Lovspeil

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 1308/2013av 17. desember 2013om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/2007

Denne siden viser vinforskriften § a119. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Vinforskriften Artikkel 119 – Obligatoriske opplysninger

1. Merking og presentasjon av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII del II som markedsføres i Unionen eller er beregnet på eksport, skal inneholde følgende obligatoriske opplysninger:
  1. kategorien vinprodukter i samsvar med vedlegg VII del II,
  2. for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse:
    1. uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse» og
    2. navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen,
  3. sann alkoholstyrke i volumprosent,
  4. angivelse av herkomst,
  5. opplysning om tapperen eller, når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, navnet på produsenten eller forhandleren,
  6. importøren, når det dreier seg om importerte viner, og
  7. når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, angivelse av sukkerinnholdet.
2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) kan kategorien vinprodukt utelates for viner der etiketten angir navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.
3. Som unntak fra nr. 1 bokstav b) kan uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse» utelates i følgende tilfeller:
  1. dersom en tradisjonell betegnelse i henhold til artikkel 112 bokstav a) er angitt på etiketten i samsvar med produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 94 nr. 2,
  2. i behørig begrunnede unntakstilfeller som skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 227 for å sikre samsvar med gjeldende merkingspraksis.