EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 1308/2013av 17. desember 2013om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/2007

Denne siden viser vinforskriften § a102. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Vinforskriften Artikkel 102 – Forhold til varemerker

1. En søknad om registrering av et varemerke som inneholder eller utgjør en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som ikke er i samsvar med den gjeldende produktspesifikasjonen, eller hvis bruk hører inn under artikkel 103 nr. 2, og som gjelder et produkt som hører inn under en av kategoriene oppført i vedlegg VII del II, skal

avslås dersom søknaden om registrering av varemerket inngis etter datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen til Kommisjonen, og sistnevnte søknad fører til at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen beskyttes, eller
kjennes ugyldig.

2. Uten at det berører artikkel 101 nr. 2, kan et varemerke nevnt i nr. 1 i denne artikkel som det, i god tro, er inngitt søknad om, som er registrert eller som er innarbeidet gjennom bruk, dersom den muligheten er fastsatt i det berørte regelverk, på Unionens territorium enten før datoen for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen i opprinnelsesstaten eller før 1. januar 1996, fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, forutsatt at det ikke er grunner til å kjenne varemerket ugyldig eller oppheve det i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF³ eller rådsforordning (EF) nr. 207/2009.⁴

I slike tilfeller skal bruk av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen tillates parallelt med de berørte varemerkene.