Lovspeil

Kap. 33. Underkjøringshinder

Denne siden viser kjøretøyforskriften § 33-2. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Kjøretøyforskriften § 33-2 – Underkjøringshinder bak på kjøretøy (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av bestemmelsene i § 33-1)

1.
Utførelse, plassering mv.
1.1
Underkjøringshinder er en horisontal bjelke e.l. som er montert på kjøretøy og som strekker seg over kjøretøyets bredde eller del av kjøretøyets bredde. Det har til oppgave å hindre eller redusere skader på personer og kjøretøy ved påkjøring bakfra.
Underkjøringshinder skal være fast forbundet med kjøretøyets ramme eller annen bærende del eller deler.
1.2
Underkjøringshinder bak på kjøretøy skal være slik plassert at avstanden fra vegbanen til underkant av underkjøringshinderet ved ubelastet kjøretøy ikke noe sted er mer enn 550 mm. På kjøretøy med oppløftbar boggiaksel kan nevnte avstand være 650 mm, målt ved ubelastet kjøretøy og med boggiakselen i oppløftet stilling.
1.3
Underkjøringshinder skal være slik utført at avstanden fra bakerste del av underkjøringshinderet til kjøretøyets bakre begrensning ikke overstiger 400 mm, verken før eller etter at underkjøringshinderet har blitt utsatt for de krefter som er angitt i nr. 2.
1.4
Bredden på underkjøringshinderet får ikke noe sted overstige bakakselens bredde, målt fra hjulenes ytterste kant hvor det ses bort fra dekkets utbulning ved vegbanen, eller være mer enn 100 mm kortere på hver side. Er det flere bakaksler på kjøretøyet, skal den bredeste akselen være målangivende.
1.5
Bredden på underkjøringshinderet tillates også målt etter tilsvarende svenske bestemmelser, hvilket innebærer at avstanden fra kjøretøyets ytterste begrensning til underkjøringshinderet ikke får understige 100 mm og ikke overstige 200 mm.
1.6
Dersom andre faste deler på kjøretøyet enn underkjøringshinderet fyller hinderets funksjon (jf. nr. 4.1 b), gjelder det som er nevnt foran om underkjøringshinderets bredde også disse faste deler sammen med eventuelt kompletterende påmontert underkjøringshinder.
1.7
Fra krav om bredde gjøres følgende unntak:
  1. Er underkjøringshinderet innebygd i eller omfattet av kjøretøyets karosseri, og karosseriet har en største bredde som overstiger bakakselens bredde, målt som nevnt i nr. 4, får bredden av underkjøringshinderet overstige bakakselens bredde.
  2. På kjøretøy hvor det foran nevnte krav til største forskjell mellom bakakselens bredde og underkjøringshinderets bredde ikke kan overholdes av konstruksjonsmessige årsaker, f.eks. på vekselplanbiler, får denne avstanden økes så mye som er nødvendig.
1.8
Dersom kjøretøyet er påmontert tilhengerfeste e.l., skal åpningen i underkjøringshinderet ikke ha en bredde som er større enn 600 mm.
1.9
Underkjøringshinderets horisontale tverrgående bjelke e.l. skal ha et vertikalt tverrsnitt med en høyde på minst 100 mm.
1.10
Underkjøringshinderet skal være utført uten skarpe kanter eller hjørner.
2.
Prøve på eller beregning av underkjøringhinderets styrke, innfesting mv.
2.1
Ved prøving skal underkjøringshinderet være festet på samme måte som det skal være festet på kjøretøyet. Dersom underkjøringshinderet er festet på kjøretøyet under prøven, skal kjøretøyet være fast forankret til vegbanen (underlaget). Kjøretøyets avfjæringssystem skal være sperret.
2.2
To statiske belastningsprøver skal være utført som nevnt nedenfor. I begge tilfellene skal kreftene, som skal være parallelle med kjøretøyets lengdeakse, overføres til underkjøringshinderet ved hjelp av plater, med en høyde som ikke overstiger 250 mm og en bredde som ikke overstiger 200 mm, montert på kuleledd e.l. Platene skal plasseres slik at kreftenes angrepspunkter virker innenfor underkjøringshinderets horisontale begrensningslinje. Dersom underkjøringshinderet har konveks profil, skal platene plasseres slik at kreftenes angrepsretning går gjennom senterlinjen på underkjøringshinderets profil.
2.2.1
Den ene belastningsprøven består i at to krefter som enkeltvis tilsvarer 50% av kjøretøyets største totalvekt, men maksimalt 100 kN, belastes symmetrisk på underkjøringshinderet med innbyrdes avstand på minst 700 mm og høyst 1.000 mm, målt mellom de i nr. 2.2 nevnte platers midtpunkt. Kreftene kan belastes underkjøringshinderet enkeltvis.
2.2.2
Den andre belastningsprøven består i at en kraft som tilsvarer 12,5% av kjøretøyets største totalvekt, men maksimalt 25 kN, belastes underkjøringshinderet i to punkter, beliggende i en avstand 300 mm innenfor bakhjulene ytterste kant, hvor det ses bort fra dekkets utbulning ved vegbanen, og i et tredje punkt beliggende på midtlinjen mellom de nevnte punkter. Kreftene kan belastes underkjøringshinderet enkeltvis.
2.3
Foruten de to prøver som nevnte, godtas også beregninger som viser at underkjøringshinderet og dets innfesting har tilstrekkelig styrke til å klare kravene i nevnte prøver.
3.
Krav om bevitnelse.
3.1
Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikant, fabrikant av underkjøringshinderet eller fra kompetent uavhengig instans om at det på kjøretøyet monterte underkjøringshinder med festebraketter tilfredsstiller bestemmelsene i nr. 1 og 2. Sammen med bevitnelsen skal det fremlegges målskisse e.l. som viser at det på kjøretøyet monterte underkjøringshinder og festebraketter er i overensstemmelse med bevitnelsen.
3.2
For ikke fabrikkmonterte underkjøringshindre gjelder dessuten at det på bevitnelsen eller målskissen skal påføres at underkjøringshinderets styrke er prøvet eller beregnet etter maksimal belastning i nr. 2.2.1 og 2.2.2 eller etter hhv. 50% og 12,5% av kjøretøyets største totalvekt og – i siste tilfelle – hvilken største totalvekt på kjøretøyet som underkjøringshinderet er godkjent for.
3.3
Bevitnelse som nevnt i nr. 3.1 og 3.2 kreves ikke dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet oppfyller kravene i direktiv 70/221/EØF, endret ved direktiv 79/490/EØF og direktiv 81/333/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF, eller kravene i ECE-reg.nr. 58.01. For kjøretøy som tidligere har vært registrert i et EØS-land kreves ikke bevitnelse.
4.1
Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om underkjøringshinder:
  1. Kjøretøy under transport fra leverandør eller forhandler til karosseri- eller påbyggerverksted.
  2. Kjøretøy der rammen, karosseriet eller annen konstruksjonsdel er utformet slik at det med hensyn til beskyttelse for bakenforkjørende i hovedsak kan likestilles med kjøretøy som har underkjøringshinder etter disse bestemmelsene.
  3. Militærtaktiske kjøretøy så lenge disse er militært registrert.
  4. Lastebil som registreres for bruk utenfor offentlig veg og motorredskap og tilhenger som bare brukes utenfor offentlig veg.
  5. Trekkbil for semitrailer.
  6. Lastebil som skal brukes sammen med asfaltutlegger tillates kjørt uten underkjøringshinder bak når den brukes til slik kjøring.