Lovspeil

Kap. 26. Bremser

Denne siden viser kjøretøyforskriften § 26-5. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Kjøretøyforskriften § 26-5 – Generelt om bremser

0.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 26-1 – § 26-4. Den gjelder heller ikke for andre tilhengere enn gruppe O dersom § 26-1 eller § 26-2 anvendes.
1.Definisjoner
1.1
Bremseanlegg: Den kombinasjon av deler som til sammen har til oppgave å gi en regulert hastighetsreduksjon og stanse et kjøretøy som er i bevegelse eller å hindre at et kjøretøy som er i ro setter seg i bevegelse. Bremseanlegg består av betjeningsinnretning, overføringsinnretning og bremseinnretning.
1.1.1
Betjeningsinnretning: Den del av bremseanlegget som direkte betjenes av føreren for å tilføre overføringsinnretningen den nødvendige energi for bremsing, eller for å kontrollere denne energien. Energien kan enten være førerens muskelarbeid eller en annen form for energi som reguleres av føreren, en tilhengers kinetiske energi (for tilhenger) eller en kombinasjon av de nevnte energikilder.
1.1.2
Overføringsinnretning: De deler som ligger mellom betjeningsinnretningen og bremseinnretningen og som forbinder disse med hverandre. Overføringsinnretningen kan være mekanisk, hydraulisk, pneumatisk, elektrisk eller en kombinasjon av disse. Energireservoar som tjener til å forsterke eller erstatte førerens muskelarbeid ved bremsing, regnes som en del av overføringsinnretningen.
1.1.2.1
Enkelkrets overføring: Samme overføringsinnretning overfører kraften fra føreren og/eller et energireservoar til alle avbremsede hjul.
1.1.2.2
Flerkrets overføring: Flere overføringsinnretninger overfører kraften fra føreren og/eller et energireservoar til grupper av avbremsede hjul. Overføringen ansees å være flerkrets selv om visse mekaniske deler er felles for kretsene.
1.1.3
Bremseinnretning: Den del av bremseanlegget, hvor den kraft som motvirker kjøretøyets bevegelse, oppstår. Bremsen kan være av friksjonstype, elektrisk type, væsketype eller annen.
1.2
Driftsbremseanlegg: Bremseanlegg som vanligvis brukes under kjøring (i alminnelighet fotbrems) og som kjøretøyets avbremsing skal kunne kontrolleres med og kjøretøyet kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte uansett kjøretøyets hastighet eller belastningstilstand.
1.3
Nødbremseanlegg: Bremseanlegg som skal kunne tilsettes med varierende styrke og kunne stanse kjøretøyet på rimelig veglengde, uansett dets hastighet eller belastningstilstand, dersom det oppstår feil i driftsbremseanleggets overføringsinnretning og ellers på vilkårlig tidspunkt. (Det er antatt at det ikke kan oppstå mer enn en feil samtidig i driftsbremseanleggets overføringsinnretning).
1.4
Parkeringsbremseanlegg: Bremseanlegg som skal kunne holde kjøretøyet med last i ro i en oppover- eller nedoverhelning selv om føreren ikke er til stede.
1.5
Fremmedkraftbremseanlegg: Bremseanlegg hvor den nødvendige energi for bremsing utelukkende bringes til veie fra et energireservoar og hvor føreren bare regulerer energitilførselen til bremseinnretningen.
1.6
Hjelpekraftbremseanlegg: Bremseanlegg hvor den nødvendige energi for bremsing bringes til veie dels fra et energireservoar og dels ved førerens muskelarbeid.
1.7
Automatisk bremseanlegg: Bremseanlegg som trer i funksjon automatisk på tilhenger dersom tilhengeren skilles fra motorvognen under kjøring.
1.8
Påløpsbremseanlegg: Bremseanlegg for tilhenger eller tilhengerredskap hvor bremseinnretningen aktiveres av tilhengerens eller tilhengerredskapens skyvekraft mot den trekkende motorvogn.
1.9
Gjennomgående bremseanlegg: Bremseanlegg i vogntog som hele vogntogets bremsevirkning kan reguleres med av føreren fra førerplassen ved samme betjeningsbevegelse.
1.10
Midlere maksimalretardasjon: Middelverdien av fullt utviklet retardasjon.
1.11
Stopplengde: Den strekning et kjøretøy tilbakelegger fra bremseanlegget betjenes til kjøretøyet er stanset.
1.12
Tapstid: Summen av tilsettingstid og trykkoppbyggingstid.
1.12.1
Tilsettingstid: Tiden det tar fra føreren begynner å betjene betjeningsinnretningen til trykket i bremsesylindrene eller tilsvarende for den ugunstigst plasserte bremseinnretningen er 10% av det trykk som råder i bremsesylindrene eller tilsvarende når trykket har stabilisert seg under fullbremsing.
1.12.2
Trykkoppbyggingstid: Tiden det tar fra trykket er 10% til det er 75% av det trykk som råder i bremsesylindrene eller tilsvarende når trykket har stabilisert seg under fullbremsing.
1.13
Løsetid: Tiden det tar ved løsing av bremsen fra trykket i bremsesylindrene eller tilsvarende er 75% til det er 10% av det trykk som råder i bremsesylindrene eller tilsvarende når trykket har stabilisert seg under fullbremsing.
1.14
Betjeningstid: Tiden det tar fra føreren begynner å betjene betjeningsinnretningen til den forutsatte betjeningskraft er nådd.
1.15
Beregningstrykk: Det av fabrikanten oppgitte hydrauliske trykk, lufttrykk eller tilsvarende som er lagt til grunn som normalt trykk ved konstruksjon av bremseanlegget.
1.16
Styretrykk: Trykk eller vakuum i styreledningen i driftsbremseanlegg for tilhenger med trykkluft- eller vakuumoverføring. Styretrykket styrer energitilførselen fra tilhengerens energireservoar (trykklufttank, vakuumtank) til tilhengerens bremseinnretninger.
2.Krav til bremser
2.1
Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning. Dette gjelder ikke for beltebil og beltemotorsykkel.
2.2
Alle deler i bremsesystemet må være solide og motstandsdyktige mot korrosjon og elding.
De skal være slik montert at de er lett tilgjengelige for inspeksjon og slik at de ikke er utsatt for skade på grunn av vibrasjon, varme, kulde, mekanisk påkjenning o.l.
2.3
Driftsbremseanlegg på motorvogn må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hendene på styreinnretningen. Separat betjent driftsbremseanlegg for tilhenger må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder minst en hånd på styreinnretningen.
Nødbremseanlegg må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder minst en hånd på styreinnretningen.
Parkeringsbremseanlegg på motorvogn må kunne betjenes av føreren fra førerplassen.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i nr. 2.3 for motorvogn som er innrettet for å brukes av person med handikap.
2.4
Full bremsevirkning skal oppnås ved en gangs betjening av betjeningsinnretningen.
I parkeringsbremseanlegg tillates dog at full bremsevirkning ikke oppnås ved en gangs betjening («jekkebremse», «snellebremse») når parkeringsbremseanlegget ikke er nødbremseanlegg.
2.5
Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten. Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid.
2.6
Betjeningsoverførings- og bremseinnretning skal ha en vandringsreserve slik at foreskreven bremsevirkning er sikret selv om bremseinnretningen er varm og bremseflatene har en viss grad av slitasje.
For bremseanlegg hvor slitasje i anlegget medfører at betjeningsinnretningens betjeningsveg øker, skal foreskreven bremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn 2/3 av full vandring.
2.7
Nødbremseanlegg skal kunne tilsettes med varierende styrke og kjøretøyet skal kunne stanses på rimelig veglengde uansett hastighet eller belastning. Anlegget må kunne brukes når det oppstår feil i driftsbremseanleggets overføringsinnretning og ellers på vilkårlig tidspunkt.

Nødbremseanlegg kan bestå av:

2.7.1
den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom en av dets overføringskretser er falt ut eller
2.7.2
den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom eventuell hjelpekraftinnretning opphører å virke eller
2.7.3
kjøretøyets parkeringsbremseanlegg eller
2.7.4
særskilt nødbremseanlegg.
2.8
Parkeringsbremseanlegg eller bremseklosser skal kunne holde kjøretøyet med last i ro selv om føreren ikke er til stede.
2.9
Bremsevirkningen må ikke av føreren under kjøring kunne reguleres eller koples ut ved andre innretninger enn de egentlige betjeningsinnretninger som definert i nr. 1.1.1.
2.9.1
Ventilen må ikke redusere trykk i området over 2/3 av beregningstrykket (beregningstrykket i trykkluftbremseanlegg er normalt ca.6 bar) og må ikke innvirke på reguleringen av eventuell tilhengerbrems.
2.9.2
Ventilen må ikke gi større reduksjon av bremsetrykket enn 50%.
2.9.3
Ventilen må ikke gi en brå overgang fra maksimal reduksjon til uredusert bremsetrykk. Økningen i utstyrt trykk må skje jevnt og i et forhold mindre enn 2,5:1.
2.9.4
En kontrollampe plasseres godt synlig fra førerplassen inntil betjeningsinnretningen for reduksjonsventilen. Kontrolllampen skal gi hvitt lys når reduksjonsventilen er innkoplet.
2.9.5
Et skilt (etikett) med tekst som viser når reduksjonsventilen er innkoplet skal plasseres inntil betjeningsinnretningen.
2.10
Parkeringsbremseanlegg må kunne tilsettes ved hastigheter opp til 20 km/t uten å skades. Bremsen skal virke effektivt og bremseflatene skal kunne holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk.
2.11
Fotbetjent bremseanlegg skal tåle en pedalkraft på minst 100 kp.
Gummislanger skal bare brukes hvor det er nødvendig eller hensiktsmessig for å unngå skader eller lekkasjer på fast opplegg f.eks. mellom deler som er i relativ bevegelse, hvor fast opplegg er utsatt for skader på grunn av ytre påkjenninger, vibrasjoner etc. og hvor monteringsforhold gjør at fast opplegg er utsatt for monteringsskader. Sammenkopling av rør og gummislanger skal skje over nipler som er laget for dette.
Bremserør skal utvendig ha en korrosjonsbestandighet som minst tilsvarer den hos et stålrør med et sinkbelegg med tykkelse 0,012 mm. Bremserør skal være flenset og tilkoblet i overensstemmelse med fabrikantens anvisninger.
Gummislanger for trykkluftoverføring skal minst oppfylle kravene etter SAE J 1402 (SAE 40 R2). Gummislanger for vakuumoverføring skal minst oppfylle kravene etter SAE J 1403. Slangene skal i avstander på 500 mm eller mindre være merket med standard og standardnummer. Det kan brukes slanger etter andre standarder når disse minst tilsvarer de nevnte SAE- standarder.
Nylonrør for bruk i trykkluftbremseanlegg skal minst oppfylle kravene etter SAE J 844 B eller DIN 74 324. Rørene skal i avstander på 500 mm eller mindre være merket med standard og standardnummer. Det kan brukes rør etter andre standarder når disse minst tilsvarer nevnte standarder. Nylonrør skal sammenkobles og monteres i overensstemmelse med fabrikantens anvisninger.
Bremseanlegg skal være tett uten lekkasje utover det som ansees for normalt.
2.12
Bremsevirkningen fra de forskjellige bremseanlegg må være slik fordelt mellom hjulene at kjøretøyet er sikret tilstrekkelig bremsevirkning og slik at kjøretøyets retningsstabilitet under bremsing ikke settes i fare.
2.13
Forbindelsen mellom hjulene og bremseinnretningen må for samtlige bremseanlegg være sikker. Forbindelsen må ikke kunne koples ut verken tilsiktet eller utilsiktet.
Øyeblikksutkopling av nevnte forbindelse, f.eks. i forbindelse med girskifte, tillates for noen av bremseinnretningene i drifts- eller nødbremseanlegg dersom foreskreven bremsevirkning likevel er sikret ved de ikke utkoplede bremseinnretningene.
I tillegg kan utkopling som foran nevnt, tillates for parkeringsbremseanlegg dersom utkoplingen bare kan kontrolleres av føreren fra førerplassen ved hjelp av et system som ikke kan bli brakt i funksjon på grunn av lekkasje.
2.14
Bremsebelegg skal ha slike egenskaper at bremsene tilfredsstiller de krav som er stilt i denne forskrift.
Med virkning fra 1. oktober 1999 er det ikke tillatt å ta i bruk reservedelsbremsebelegg. som inneholder asbest.
2.15
Slitasje i bremseinnretning skal kunne etterstilles automatisk eller ved manuell innretning som er enkel å bruke.
2.16
På trykkluftbeholdere skal det på varig måte være angitt fabrikat, tankvolum og tillatt arbeidstrykk eller prøvetrykk.
2.17
Bremseanlegg med trykkluftoverføring må være sikret mot for høyt trykk. Sikkerhetsventilens utblåsningskapasitet må minst tilsvare kompressorens ytelse ved dette trykk.
2.18
I fremmedkraftbremseanlegg hvor energien for bremsing overføres til hjulene ved trykkluft eller vakuum, skal det være ventil for trykk eller vakuum-måling. Ventilen skal være lett tilgjengelig og plassert i umiddelbar nærhet av den bremsesylinder eller tilsvarende som har størst ledningsavstand fra trykkluft- eller vakuumtank. Ventilen skal ha utvendige gjenger M 16 x 1,5 og ha egnet beskyttelse mot støv mv.
2.19
Trykkluftbremseanlegg skal ha utstyr som beskytter mot isdannelse. Dette kan være enten lufttørker eller anlegg for automatisk tilførsel av frostvæske.
Er kjøretøyet utstyrt med anlegg for automatisk tilførsel av frostvæske, må beholderen være slik utført og plassert at etterfylling av væske og kontroll av væskenivå kan skje på enkel og lettvint måte. Det må bare benyttes slik frostvæske som kjøretøy- eller bremsefabrikant har foreskrevet.
Avlufting fra ventiler, trykkluftforbrukende utstyr e.l. må være ført utenfor førerhytte/passasjerrom.
2.20
Trykkluftbremseanlegg skal ha automatisk virkende eller manuelt betjent innretning for avtapping av kondensvann. Manuelt betjent innretning må være slik utført og plassert at den kan brukes på enkel og lettvint måte uten bruk av verktøy.
2.21
Energiforbrukende tilleggsutstyr (døråpnere, sandsprederlemmer, snøplogløftere, vinduspussere mv.) må bare tilføres energi fra bremseanlegget på slik måte at bruken av tilleggsutstyret eller feil i dette ikke kan medføre at den energi som står til rådighet for bremsing i noen krets, underskrider 65% av beregningstrykket.
2.22
Bremseanlegg som helt eller delvis er hydraulisk skal ha væskebeholder av tilstrekkelig størrelse. Væsken må kunne tilføres anlegget automatisk fra beholderen. Etterfylling av væske på beholder må kunne foretas på en enkel måte.
2.23
Hydraulisk driftsbremseanlegg eller bremseanlegg med hydraulisk overføring hvor overføringsinnretningen er delt i to eller flere kretser, skal ha varselinnretning som innbefatter en rød varsellampe som lyser dersom en av kretsene svikter. Varselet skal senest gis når betjeningsinnretningen brukes. Det må til en hver tid lett kunne kontrolleres at lampen er i orden.
2.24
På hydraulisk bremseanlegg må bare benyttes bremsevæske foreskrevet av fabrikanten.
2.25
Tapstiden for bremseanlegg skal ikke være lengre enn det som kan anses som normalt for vedkommende type av overføring. Tapstiden for driftsbremseanlegget må under alle omstendigheter være mindre enn 0,6 sek.
Tapstiden måles ved en betjeningstid av betjeningsinnretningen på 0,15 til 0,20 sek.
2.26
Løsetiden må være mindre enn 0,6 sek. for motorvogns driftsbremseanlegg og mindre enn 0,8 sek. for vogntogs driftsbremseanlegg.
2.27
Midlere maksimalretardasjon i avhengighet av styretrykk skal for driftsbremseanlegg med trykkluftoverføring på traktor og tilhenger konstruert for en hastighet på over 40 km/t og motorredskap konstruert for en hastighet på over 50 km/t, ligge innenfor det skraverte felt i diagram nr. 1.
2.28
Det må ikke foretas endringer av eller tilkoplinger til godkjent bremseanlegg uten godkjenning av Statens vegvesen.

Diagram 1
3.Prøving av bremser
3.1Prøveebetingelser
3.1.1
Den foreskrevne bremsevirkning må kunne oppnås på veg der friksjonskoeffisienten medlåste hjul er μ = 0,8.
3.1.2
Den foreskrevne bremsevirkning må kunne oppnås uten at det oppstår låsing av noen hjul, uten at kjøretøyet forandrer kurs og uten at det oppstår unormale vibrasjoner.
3.1.3
Bremsevirkningen skal måles på horisontal vegbane.
3.1.4
Vinden må ikke være så kraftig at den har noen praktisk innvirkning på prøveresultatene.
3.1.5
Motoren skal være frakoplet under bremseprøven.
3.1.6
For motorvogn er kravene til drifts- og nødbremseanleggs virkning basert på en største stopplengde som beregnes etter følgende formel:

S = t*V/3,6 + (V2 /25,92*r))
S = stopplengde i m
V = begynnelseshastighet i km/t
t = teoretisk tapstid i sek.
r = midlere maksimal retardasjon i m/sek2

I formelen tilsvarer første ledd den del av stopplengden som kjøretøyet tilbakelegger i tapstiden og annet ledd den del av stopplengden som kjøretøyet tilbakelegger når det avbremses ved fullt utviklet retardasjon.
3.1.7
For tilhenger og tilhengerredskap er kravene til driftsbremseanlegg og automatisk bremseanleggs virkning basert på en samlet bremsekraft målt på hjulenes periferi og angitt i prosent av tilhengerens eller tilhengerredskapenes største totalvekt. For semitrailer regnes kravet i prosent av summen av største aksellast/boggilast.
3.2Virkningsprøve med kald brems
3.2.1
Den foreskrevne bremsevirkning skal oppnås med tomt kjøretøy og med full last på kjøretøyet. Den skal også kunne oppnås ved vilkårlig last, som er slik fordelt mellom akslene at lasten som bæres av hver aksel er proporsjonal med den maksimale vekt som tillates for hver aksel.
3.2.2
Hjulene skal være kalde og ha det lufttrykk som er foreskrevet ved vedkommende statiske last.
3.2.3
Bremsene anses for å være kalde dersom temperaturen på skiven eller utsiden av trommelen er 100 °C eller lavere.
3.3.Virkningsprøve med varm brems
3.3.1
Den foreskrevne bremsevirkning skal oppnås med kjøretøyet lastet til største totalvekt.
3.3.2
Det godtas at den foreskrevne bremsevirkning oppnås med innslitte bremsebånd.
3.3.3
Bremseprøven skal foretas umiddelbart etter varmkjøring av bremsene.
3.3.3.1
Varmkjøring av bremsene på traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t, skal foregå ved gjentatte bremsinger. Betingelsene for slik varmkjøring er angitt i tabell 1.
Dersom kjøretøyet ikke gjør det mulig å oppfylle den foreskrevne varighet for en bremsesyklus Δt, kan Δt økes. I alle tilfelle kan det regnes med et tidsrom på 10 sek. for stabilisering av kjøretøyets hastighet på V1 km/t i tillegg til den tid som er nødvendig for aksellerering og retardering av kjøretøyet. Ved første avbremsing skal kraften som utøves på betjeningsinnretningen være slik justert at det oppnås en midlere maksimalretardasjon på 3 m/sek2 (30,5%). Denne kraft forblir konstant ved de øvrige avbremsinger. Ved avbremsingene skal det høyeste gir (unntatt overgir etc.) være innkoplet. For å komme opp i hastighet etter avbremsing, må girkassen benyttes slik at hastigheten V1 kan oppnås på kortest mulig tid (maksimal akselerasjon som er mulig med vedkommende motor og girkasse).
3.3.3.2
Varmkjøring av bremsene på traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t foregår på følgende måte:
Kjøretøyet lastet til største totalvekt trekkes med konstant hastighet lik 80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for, over en horisontal strekning på 1,0 km mens bremsene utvikler en bremsekraft som sammen med kjøremotstanden utgjør 10% av kjøretøyets vekt. (Dette tilsvarer den bremsekraft som skal til for å holde konstant hastighet utfor en helning på 10%).
Under varmkjøringen skal motoren være frakoplet.
3.3.3.3
Varmkjøring av bremsene på tilhenger foregår på følgende måte:
Tilhengeren lastet til største totalvekt trekkes med konstant hastighet 40 km/t over en horisontal strekning på 1,7 km mens bremsene utvikler en bremsekraft som sammen med kjøremotstanden utgjør 7% av tilhengerens vekt. For semitrailer skal bremsekraften sammen med kjøremotstanden være 7% av summen av aksellast/boggilast. (Dette tilsvarer den bremsekraft som skal til for å holde konstant hastighet 40 km/t utfor en helning på 7%).
Dersom trekkvognen ikke har motorstyrke til å trekke tilhengeren i 40 km/t, kan varmkjøringen foregå ved lavere hastighet, men da over lengre strekning. Bremsekraften skal være som foran nevnt. Sammenhørende hastigheter og strekninger er oppsatt i tabell 2.
Prøvebetingelser for varmkjøring ved gjentatte bremsinger
Tabell 1
Prøvebetingelser
Type av kjøretøy		V1
km/t		V2
km/t		Δt
sek.		n
Traktor/motorredskap konstruert
for en hastighet på over 30 km/t		80% V
max
≤120		1/2 V16020

Symbolene har følgende betydning:
V1 – Hastighet ved bremsingens begynnelse
V2 – Hastighet ved bremsingens slutt
Δt – Varigheten av en bremsesyklus, dvs. tiden som medgår fra begynnelsen av en avbremsing til begynnelsen av neste
n – Antall bremsinger.
Sammenhørende verdier for hastighet og strekning ved varmkjøring av bremsene på tilhenger ved sammenhengende bremsing
Tabell 2
HastighetStrekning
40 km/t1,7 km
30 km/t1.95 km
20 km/t2,5 km
15 km/t3,1 km
4.Godkjenning av bremseanlegg
4.1
Ved søknad om typegodkjenning av kjøretøy skal vedligge prinsippskisse av bremseanleggene med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av deres virkemåte. Det kan forlanges detaljtegning av komponenter og beregningsgrunnlag dersom godkjenningsmyndigheten finner det nødvendig.
Det skal fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig laboratorium om at kjøretøyet oppfyller kravene til bremser.
4.2
For kjøretøy som ikke typegodkjennes, skal den enkelte godkjenningsmyndighet kreve fremlagt bevitnelse som nevnt i nr. 4.1.
4.3
Underlagsmaterialet skal ha tekst på norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk.