Lovspeil

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften)

blåreseptforskriften

Denne siden viser Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2007-06-28
Nummer
814
Kilde
Lovdata
Departement
Helse- og omsorgsdepartementet
I kraft
2008-03-03
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
24. februar 2021
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Stønad til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler

§ 1. Formålegen side

Formålet med stønad etter denne forskrift er å bidra til å gi hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler ved sykdom, samt bidra til at pasienter eller folketrygden ikke påføres unødvendige utgifter.

§ 1a. Saklig virkeområdeegen side

Folketrygden yter stønad til dekning av nødvendige utgifter til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som er forskrevet av lege til bruk utenfor sykehus.
Det ytes ikke stønad etter denne forskriften i den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning jf. folketrygdloven § 5-1.

§ 1b. Stønad til legemidleregen side

Folketrygden yter stønad etter § 2 og § 3 til dekning av utgifter til legemidler som skal brukes til behandling av alvorlige sykdommer eller av risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom, og der det er behov eller risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode.
Folketrygden yter ikke stønad til bruk av legemidler når
  1. initiering, evaluering og avslutning av behandlingen styres av lege i spesialisthelsetjenesten,
  2. inntak eller tilførsel av legemidlet krever fysisk overvåkning eller beredskap av spesialisthelsetjenesten eller
  3. inntak eller tilførsel av legemidlet krever utstyr som i all hovedsak besittes av spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet beslutter om et legemiddel, eller en bestemt bruk av et legemiddel, omfattes av annet ledd. Liste over hvilke legemidler folketrygden ikke yter stønad til etter annet ledd er vedlegg til denne forskriften.
Folketrygden yter ikke stønad til legemidler for behandling av nikotinavhengighet.

§ 1c. Stønad til medisinsk forbruksmateriellegen side

Folketrygden yter stønad etter § 5 til dekning av utgifter til medisinsk forbruksmateriell som skal brukes i forbindelse med alvorlig sykdom eller risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom, og der det er behov eller risiko for gjentatt bruk over en langvarig periode.
Folketrygden yter ikke stønad til bruk av medisinsk forbruksmateriell når initiering, evaluering og avslutning av behandlingen styres av lege i spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet beslutter om et bestemt medisinsk forbruksmateriell, omfattes av andre ledd. Liste over medisinsk forbruksmateriell folketrygden ikke yter stønad til etter andre ledd er vedlegg til denne forskriften.

§ 1d. Stønad til næringsmidler til spesielle medisinske formålegen side

Folketrygden yter stønad etter § 6 til dekning av utgifter til næringsmidler som skal brukes i forbindelse med alvorlig sykdom eller risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom, og der det er behov eller risiko for gjentatt bruk over en langvarig periode.

§ 2. Forhåndsgodkjent refusjonegen side

§ 3. Stønad til legemidler etter individuell søknadegen side

Det kan ytes stønad til legemidler etter individuell søknad for bruk som ikke er omfattet av § 2 når det for den enkelte pasient kan dokumenteres at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet hensyntatt tilstandens alvorlighet. Ved høy alvorlighet aksepteres høyere ressursbruk i forhold til nytten enn ved lavere alvorlighet. Det må foreligge tungtveiende medisinske hensyn for å yte stønad i tilfeller der det finnes relevante forhåndsgodkjente legemidler for den aktuelle sykdommen.
For legemidler med markedsføringstillatelse i Norge etter 1. januar 2018, eller der søknad om markedsføringstillatelse er til behandling i Norge eller det europeiske legemiddelbyrået, ytes det ikke stønad uten at det er gjort en metodevurdering etter legemiddelforskriften § 14-3.
For legemidler som er metodevurdert, men der vilkårene i legemiddelforskriften § 14-5 ikke er oppfylt på gruppenivå, kan det kun ytes stønad for den enkelte pasient dersom særskilte forhold ved pasienten gjør at nytten av behandlingen, ressursbruken eller tilstandens alvorlighet for denne pasienten skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig.
For legemidler uten markedsføringstillatelse for aktuelt bruksområde kan det kun ytes stønad dersom legemidlet har en vitenskapelig godt dokumentert og klinisk relevant virkning for den aktuelle sykdommen. Det må foreligge tungtveiende medisinske hensyn for å yte stønad til legemidler uten markedsføringstillatelse for den aktuelle sykdommen dersom det finnes relevante legemidler med markedsføringstillatelse.
Det ytes ikke stønad til legemidler i reseptgruppe A eller B, jf. legemiddelforskriften § 7-3 eller til reseptfrie legemidler og legemidler unntatt reseptplikt. Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bemyndiger, kan gjøre unntak fra dette.
Søknad om stønad fremmes av lege på vegne av pasienten. Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, fatter vedtak i hvert enkelt tilfelle. Vedtak om stønad kan tidsbegrenses.
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, gir nærmere retningslinjer om vilkår for stønad etter denne bestemmelsen, herunder krav til utforming og innsending av søknad.

§ 4. Legemidler ved smittsomme sykdommeregen side

  2. Det ytes stønad til utgifter til antiinfektive legemidler (ATC-kode J) til behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det ytes stønad til utgifter til antiinfektive og dermatologiske legemidler til behandling av infeksjon og sanering av bærerskap hos pasienter med meticillinresistente gule stafylokokker i henhold til faglige anbefalinger gitt av Folkehelseinstituttet.
    Det ytes stønad til immunstimulerende legemidler (ATC-kode L03A) til behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer i henhold til retningslinjer gitt av departementet.
    Det ytes stønad til antiinfektive legemidler til forebygging av allmennfarlige smittsomme sykdommer hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i særlig fare for å bli smittet i Norge.
  3. Det ytes stønad til vaksiner, immunglobuliner og immunsera til forebygging og behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer i henhold til følgende tabell:
    SykdomPreparaterIndikasjoner
    BotulismeBotulisme antiserumTil personer med botulisme.
    DifteriDifterivaksine eller difteri-stivkrampe-vaksineTil særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
    Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    Difteri antiserumTil personer med difteri.
    FlekktyfusFlekktyfusvaksineTil særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
    GulfeberGulfebervaksineTil særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
    Hepatitt AHepatitt A vaksineBrukt pre- og posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av departementet.
    Hepatitt A immunglobulinBrukt posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av departementet.
    Hepatitt BHepatitt B-vaksineBrukt pre- og posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av departementet.
    Hepatitt B immunglobulinBrukt posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av departementet.
    KikhosteKikhostevaksineTil uvaksinerte eller delvis vaksinerte nærkontakter under 2 år av person med kikhoste.
    Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    KoleraKoleravaksineTil særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
    Meningokokk-sykdomMeningokokkvaksineTil personer med nedsatt eller manglende miltfunksjon.
    Til personer med alvorlig medfødt eller ervervet komplementdefekt.
    Til nærkontakter av personer med meningokokk A-, B-, C-, W- eller Y-sykdom.
    MeslingerMMR-vaksineTil personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    M-kopperKoppevaksine
    (tredje generasjon)    		Brukt pre- og posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet
    PestPestvaksineTil særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
    PoliomyelittPoliovaksineTil særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
    Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    RabiesRabiesvaksine
    Rabiesimmunglobulin    		Brukt posteksposisjonelt.
    Røde hunderMMR-vaksineTil personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    TuberkuloseBCG-vaksineEtter forskrift om tuberkulosekontroll.
    TyfoidfeberTyfoidfebervaksineTil særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.
    Det ytes stønad til vaksiner, immunglobuliner og immunsera til forebygging og behandling av smittsomme sykdommer i henhold til følgende tabell.
    SykdomPreparaterIndikasjoner
    Haemophilus influenza type BHaemophilus influenza type B-vaksineTil personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    KusmaMMR-vaksineTil personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    Pneumokokk-sykdomPneumokokk-vaksineTil personer med hiv-infeksjon.
    Til personer uten miltfunksjon.
    Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    StivkrampeTetanus-vaksineTil personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    VannkopperVannkopp-vaksineTil personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon.
    Til personer med immunsvikt.
    Immunglobulin mot vannkopperTil personer med immunsvikt.
    Preparatene utleveres av apotek eller Folkehelseinstituttet.
    Oppgjør for legemidler, vaksiner og sera foretas av det organ Helsedirektoratet bestemmer.
    Utgifter til vaksiner for beskyttelse på reiser utenfor Norge dekkes ikke av folketrygden.
Endret ved forskrifter 25 nov 2008 nr. 1265 (i kraft 1 jan 2009), 13 feb 2009 nr. 194 (i kraft 1 mars 2009), 17 des 2010 nr. 1704 (i kraft 1 jan 2011), 25 nov 2013 nr. 1405 (i kraft 1 jan 2014), 23 april 2014 nr. 703, 18 des 2015 nr. 1740 (i kraft 1 jan 2016), 3 des 2016 nr. 1434 (i kraft 1 jan 2017), 24 okt 2018 nr. 1621, 6 jan 2022 nr. 36, 25 aug 2022 nr. 1491 (i kraft 27 aug 2022 kl. 00.00), 31 jan 2023 nr. 117 (i kraft 1 mars 2023), 22 mai 2023 nr. 714, 20 nov 2023 nr. 1863, 19 des 2024 nr. 3285 (i kraft 1 jan 2025), 20 nov 2023 nr. 1863 (i kraft 1 april 2025), 23 april 2025 nr. 674, 16 mai 2025 nr. 812 (i kraft 1 juni 2025).

§ 4a. (Opphevet)egen side

§ 5. Medisinsk forbruksmateriellegen side

Det ytes stønad til medisinsk forbruksmateriell som er oppført på produkt- og prislisten for den aktuelle indikasjonen dersom det medisinske forbruksmateriellet er rekvirert i samsvar med gjeldende vilkår:
  1. Ved inkontinens og ved forstoppelse ytes det stønad til forbruksmateriell for å samle opp eller stoppe urin eller avføring, til rektal skylling og til beskyttelse av huden ved bleiedermatitt.
  2. Ved urinretensjon ytes det stønad til forbruksmateriell til bruk ved kateterisering.
  3. Ved diabetes og andre tilstander der det er behov for egenmåling av glukose i blod ytes det stønad til forbruksmateriell til å utføre målingen. Det ytes stønad til forbruksmateriell til egenmåling av ketoner i blod og/eller urin der dette er en nødvendig del av behandlingen. Det ytes ikke stønad til stikkapparat eller apparat til avlesning av blodsukkertest.
  4. Ved stomi fra tarm og urinveier ytes det stønad til forbruksmateriell til bandasjering av stomien, forbruksmateriell til å tømme eller skylle i stomien og til belter ved risiko for parastomalt brokk.
  5. Ved bruk av legemiddel som dekkes etter denne forskrift kan det ytes stønad til forbruksmateriell som er nødvendig for å måle og administrere legemiddelet.
  6. Ved epidermolysis bullosa ytes det stønad til forbruksmateriell til bandasjering og til behandling av hud og sår.
  7. Ved moderat eller alvorlig iktyose ytes det stønad til forbruksmateriell til behandling av hud og sår.
  8. Ved tuberkulose ytes det stønad til forbruksmateriell for å administrere legemiddel og til behandling av tuberkuløse sår. Kravet i § 1c første ledd om at det skal være behov eller risiko for gjentatt bruk over en langvarig periode gjelder ikke.
Det ytes ikke stønad til andre produkter enn de som er oppført på gjeldende produkt- og prisliste for relevant indikasjon. Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, gir nærmere retningslinjer om vilkår for stønad, herunder krav til antallsbegrensning og særskilte rekvireringskrav.

§ 6. Næringsmidler til spesielle medisinske formålegen side

Det ytes stønad til næringsmidler som er oppført på produkt- og prislistene dersom næringsmiddelet er rekvirert i samsvar med gjeldende vilkår.
Det ytes stønad ved:
  1. begrenset, nedsatt eller forstyrret evne til å innta, fordøye, oppta, omdanne eller utskille vanlige næringsmidler eller enkelte av de næringsstoffene de inneholder, eller deres stoffskifteprodukt. Det er et vilkår at tilfredsstillende ernæringsstatus ikke kan oppnås ved endring av det normale kostholdet alene,
  2. andre medisinsk betingede ernæringsmessige behov som ikke kan dekkes ved en endring av det normale kostholdet alene.
Stønad etter denne bestemmelsen må i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Dette gjelder ikke stønad ved medfødte stoffskiftesykdommer med defekter i aminosyre-, fettsyre- eller karbohydratomsetningen.
Det ytes ikke stønad til andre produkter enn de som er oppført på gjeldende produkt- og prisliste.
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, gir nærmere retningslinjer om vilkår for stønad, herunder krav til antallsbegrensning og særskilte rekvireringskrav.

§ 7. Rekvirering og utlevering fra apotek og bandasjistegen side

Den enkelte resept for legemidler må ikke lyde på mer enn tre måneders forbruk, men kan reitereres for inntil ett års forbruk. Den enkelte resept for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler er gyldig for inntil ett års forbruk.
Det må likevel ikke utleveres produkter for mer enn tre måneders forbruk om gangen. Ved lengre utenlandsopphold kan det likevel utleveres produkter for inntil ett års forbruk om gangen.
Dersom det finnes flere preparater med samme virkestoff og som regnes som medisinsk likeverdige, skal legen rekvirere det billigste preparatet hvis ikke tungtveiende grunner tilsier noe annet. Ved igangværende behandling skal legen vurdere om det uten skadevirkninger kan skiftes over til billigste preparat.

§ 8. Egenandelegen side

Medlemmet skal betale en egenandel på 60 prosent av samlet utsalgspris, men ikke mer enn 400 kroner per utlevering. Medlemmet skal betale ny egenandel for hver utlevering, og kan få utlevert produkter for inntil tre måneders forbruk per utlevering jf. § 7 første og andre ledd. Barn under 16 år og minstepensjonister skal ikke betale egenandel. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvilke personer som regnes som minstepensjonister. Betalte egenandeler inngår i opptjeningen til egenandelstaket, jf. folketrygdloven § 5-3 første ledd.
Dersom pasienten krever å få utlevert et legemiddel som har høyere utsalgspris enn det legemiddel apoteket foreslår bytte til, og rekvirenten ikke har reservert seg mot generisk eller biotilsvarende bytte, beregnes pasientens egenandel av apotekets utsalgspris for det legemiddel det foreslås bytte til. I slike tilfeller gis det refusjon fra folketrygden for apotekets utsalgspris for det legemidlet som apoteket har foreslått bytte til, fratrukket pasientens egenandel. I tillegg kan apoteket kreve at pasienten betaler mellomlegget mellom apotekets utsalgspris for det legemiddel det foreslås bytte til og faktisk utsalgspris for det legemiddel pasienten krever. Dette mellomlegget inngår ikke i opptjeningen til egenandelstaket.
Dersom pasienten krever å få utlevert et legemiddel som har høyere utsalgspris enn trinnpris, og rekvirenten ikke har reservert seg mot generisk eller biotilsvarende bytte, beregnes pasientens egenandel av trinnprisen. For legemidler på trinnpris gis det refusjon fra folketrygden etter bestemmelsene i legemiddelforskriften § 12-16. I tillegg kan apoteket kreve mellomlegget mellom trinnprisen og faktisk utsalgspris av pasienten. Dette mellomlegget inngår ikke i opptjeningen til egenandelstaket.
Utleverer kan ikke kreve høyere pris enn det som følger av den til enhver tid gjeldende produkt- og prisliste, verken av medlemmet eller av folketrygden.
Det ytes stønad til full dekning av utgifter til legemidler forskrevet etter § 4 til medisinsk forbruksmateriell forskrevet etter § 5 første ledd nr. 12 og for legemidler forskrevet etter § 2 og § 3 på følgende refusjonskoder:
  • B90 HIV-sykdom/AIDS (ICPC-2)
  • B99 Immunsvikt INA (ICPC-2)
  • B20 HIV-sykdom med infek.sykd. og parasittsykdommer som følge (ICD-10)
  • B21 HIV-sykdom med ondartede svulster som følge (ICD-10)
  • B22 HIV-sykdom med andre spesifiserte sykdommer som følge (ICD-10)
  • B23 HIV-sykdom med andre tilstander som følge (ICD-10)
  • B24 Uspesifisert humant immunsviktvirussykdom [HIV-sykdom] (ICD-10)
  • Z21 Symptomfri bærer av humant immunsviktvirus [HIV] (ICD-10)
  • D80 Immunsvikt med overveiende antistoffmangel (ICD-10)
  • D81 Kombinert immunsvikt (ICD-10)
  • D82 Immunsvikt forbundet med andre større defekter (ICD-10)
  • D83 Vanlig variabel immunsvikt (ICD-10)
  • D84 Annen immunsvikt (ICD-10)
  • A84 Legemiddelforgiftning (ICPC-2)
  • T50 Forgiftning med andre og ikke spesifiserte legemidler og biologiske substanser (ICD-10)
  • -53 Fordøyelsesplager ved ondartet kreftsykdom
  • -81 Bivirkninger ved tuberkulosebehandling
  • -90 Palliativ behandling i livets sluttfase.
Endret ved forskrifter 12 feb 2008 nr. 134, 25 nov 2008 nr. 1265 (i kraft 1 jan 2009), 17 des 2008 nr. 1406 (i kraft 1 jan 2009), 17 des 2009 nr. 1719 (i kraft 1 jan 2010), 25 nov 2013 nr. 1405 (i kraft 1 jan 2014), 8 okt 2014 nr. 1301 (i kraft 1 nov 2014), 21 des 2015 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2016), 15 sep 2017 nr. 1408 (i kraft 1 jan 2018), 18 des 2020 nr. 2995 (i kraft 1 jan 2021), 24 juni 2021 nr. 2274 (i kraft 1 juli 2021), 13 juni 2022 nr. 1026, 21 des 2022 nr. 2430 (i kraft 1 jan 2023), 19 des 2024 nr. 3285 (i kraft 20 mars 2025), 2 april 2025 nr. 577, 17 des 2025 nr. 2621 (i kraft 1 jan 2026).

§ 9. Legers opplysningspliktegen side

Legen plikter uten ugrunnet opphold og uten godtgjørelse å gi Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, nødvendige opplysninger, herunder relevante opplysninger i journal og epikrise, i forbindelse med kontroll av rekvirering av legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler i henhold til denne forskriften.

§ 10. Opplysninger på blåresepteregen side

Ved rekvirering av legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som refunderes etter bestemmelsene i denne forskrift, skal resepten utfylles i samsvar med bestemmelsene i forskrift 2. juni 2022 nr. 977 om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. I tillegg skal resepten påføres hjemmel og inneholde følgende opplysninger som er nødvendige for at Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, skal kunne vurdere krav om slik stønad:
  1. Refusjonskode ved stønad etter § 2,
  2. Refusjonspunkt ved stønad etter § 5 og § 6,
  4. Dokumentasjon av refusjonsvilkår som i henhold til refusjonslisten skal fremgå av resepten,
  5. Dokumentasjon av refusjonsvilkår som fastsatt med hjemmel i § 5 og § 6 skal fremgå av resepten.
Opplysningene påføres uten hinder av taushetsplikten.

§ 10a. Krav til søknad etter § 3 og § 6egen side

Ved søknad om individuell stønad til legemidler og næringsmidler etter forskriften § 3 og § 6 skal lege som søker på vegne av pasient benytte elektronisk søknadsløsning for blåresept i henhold til søknadsformat fastsatt av Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet kan gjøre unntak fra kravet i første ledd for søknader som gjelder personer uten norsk fødselsnummer eller d-nummer.

§ 11. Sanksjoneregen side

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan bestemme at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjenester som en lege utfører dersom vedkommende:
  1. rekvirerer legemidler i strid med bestemmelsene i eller i medhold av folketrygdloven,
  2. ikke etterkommer krav fra Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om å gi nødvendige opplysninger eller
  3. gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser.
I tilfeller som nevnt i første ledd, plikter folketrygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæringer, rekvisisjoner og resepter fra vedkommende. Når forholdene tilsier det, kan vedtaket både begrenses i tid og til å omfatte visse grupper av preparater som går inn under denne forskriften.

§ 11a. Overtredelsesgebyr etter folketrygdloven § 25-6aegen side

Overtredelsesgebyr etter folketrygdloven § 25-6a kan ilegges av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn et beløp tilsvarende 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Helsedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvilke momenter det skal legges vekt på ved vurderingen av om behandler skal ilegges overtredelsesgebyr.

§ 12. Praktisk gjennomføringegen side

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan gi nærmere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av denne forskriften, herunder bestemmelser om direkte oppgjør med tjenesteytere.

Kapittel 2. Refusjon og fastsettelse av pris for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler

§ 13. Godkjenning av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler for refusjonegen side

Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan innvilge refusjon for bruk av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler til spesielle medisinske formål som omfattes av forskriften § 5 og § 6.

§ 14. Krav for godkjenning av produkter for refusjonegen side

Leverandører av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler kan søke om godkjenning for refusjon for produkter som omfattes av forskriftens § 5 og § 6.
Refusjon kan bare innvilges dersom følgende kriterier er oppfylt;
  1. Produktet skal være medisinsk nødvendig for den aktuelle brukergruppen, og være tilpasset egenbruk i hjemmet.
  2. Produktet skal oppfylle gjeldende krav for å omsettes i det norske markedet.
  3. Produktet skal ikke føre til unødvendig kostnad for trygden sett opp mot alternative produkter med tilnærmet lik bruksverdi. Ressursbruken må stå i et rimelig forhold til nytten av produktet når tilstandens alvorlighet er hensyntatt.
Ressursbruk inkluderer gjennomsnittlig produktkostnad og øvrig ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten, sammenliknet med relevant behandlingspraksis. Ved høy alvorlighet aksepteres høyere ressursbruk i forhold til nytten enn ved lavere alvorlighet. Det kan i særskilte tilfeller innvilges refusjon for et produkt som ikke tilfredsstiller kravene etter andre ledd nummer 3, dersom produktet er rettet inn mot særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand der forventet nytte av produktet er stor. Ressursbruken må likevel stå i et akseptabelt forhold til nytten.
Leverandør kan bes om å sende inn nærmere dokumentasjon om produktets bruksverdi for relevant brukergruppe, eller annen dokumentasjon som er nødvendig for å vurdere om kriteriene i andre ledd er oppfylt.
En leverandør plikter å selge oppførte produkter til alle apotek og bandasjister, og kan ikke kreve mer enn fastsatt nettopris for det enkelte produkt. Refusjonsberettigede produkter skal leveres fraktfritt til apotek eller bandasjist.

§ 15. Vedtak om godkjenning for refusjonegen side

Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, skal fatte vedtak om refusjon etter bestemmelsene i denne forskrift. Kvalitet og usikkerhet ved dokumentasjon og budsjettkonsekvenser av et tiltak skal tillegges vekt ved beslutningen.
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan ved behov hente inn tilleggsopplysninger fra produktets leverandør, relevante fagpersoner og brukerrepresentanter.
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan fastsette refusjonsvilkår som bidrar til at kriteriene i § 14 oppfylles.
Samtidig som vedtak om godkjenning for refusjon fattes, skal Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, fastsette nettopris, refusjonsvilkår og refusjonshjemmel.
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, skal utarbeide og tilgjengeliggjøre lister over medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som er godkjent for refusjon (produkt- og prislister), jf. blåreseptforskriften § 5 og § 6.

§ 16. Refusjonsprisegen side

Refusjonsprisen er det maksimale beløp folketrygden dekker. Refusjonsprisen tar utgangspunkt i nettopris for produktet og tillegges avanse til apotek/bandasjist og merverdiavgift. Ved utsalgspris lavere enn refusjonspris, refunderes faktisk utsalgspris.
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan på grunnlag av produktets bruksverdi, andre egenskaper ved produktet eller bruken av produktet, inndele produktene i grupper og fastsette referansepris for hver enkelt gruppe.
Ved fastsettelse av nettopris, jf. § 15 fjerde ledd, kan det i særskilte tilfeller legges vekt på hvorvidt et produkt minimerer belastningen på miljøet sammenlignet med et tilsvarende produkt med samme bruksverdi.

§ 17. Revurdering av refusjonsstatusegen side

Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan til enhver tid vurdere om vilkårene i § 14 eller § 15 er oppfylt for bestemte produkter eller produktgrupper oppført i produkt- og prislistene.
Leverandør av et produkt skal varsles dersom Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, finner at et produkt, eller en produktgruppe, ikke lenger oppfyller vilkårene i § 14 eller § 15. Dersom vilkårene i § 14 eller § 15 kan oppfylles ved at prisen på produktet endres eller ved at det fastsettes nye vilkår for refusjon, skal varselet inneholde opplysninger om hvilke endringer som anses nødvendige for å oppfylle vilkårene.
Dersom vilkårene i § 14 eller § 15 ikke kan oppfylles, eller dersom det må fastsettes nye refusjonsvilkår, fatter Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, vedtak om endret refusjonsstatus.
Leverandør kan søke om endring av refusjonsstatus for produkter som er oppført i produkt- og prislistene.

§ 18. Prisjusteringeregen side

Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, fastsetter frister og vurderer minimum hvert fjerde år prisjusteringer for refusjonsberettigede produkter som har referansepris. Leverandør kan til enhver tid søke om prisjusteringer for refusjonsberettigede produkter som ikke er omfattet av referansepris etter § 16.
Begge parter kan ta opp spørsmålet om prisendringer, dersom vesentlig endrede forhold eller nye opplysninger tilsier det.
Opplysninger som er av betydning for prisbedømmelsen, kan kreves fremlagt i forbindelse med spørsmål om prisgodkjenning, og senere når spørsmål om prisendring tas opp til behandling.

§ 19. Retningslinjeregen side

Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan gi nærmere retningslinjer til bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 20. Klageadgangegen side

Enkeltvedtak truffet etter dette kapitlet kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

§ 21. Ikrafttredelseegen side

Vedlegg. Liste over legemidler folketrygden ikke yter stønad til og som omfattes av § 1b annet ledd