Denne siden viser skatteloven § 6-40. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Skatteloven § 6-40 – Gjeldsrenter

(1) Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld.

(2) Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt. Departementet kan gi forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten etter dette ledd.

(3) Det gis fradrag for renter av fondsobligasjoner som kan likestilles med kjernekapital etter de vilkår som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.

(4) I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.

(5) Det gis ikke fradrag for

renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, samvirkeforetak av låntakere og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven §§ 10-9 flg.
rentetillegg som omfattes av skattebetalingsloven § 11-5, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5,
renter som omfattes av skattebetalingsloven § 11-2, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5.

(6) Ved fradrag for rente av gjeld til utenlandsk fordringshaver skal rentekostnaden dokumenteres på den måten departementet har bestemt.

(7) Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11, regnes som renter på gjeld. Som rentekompensasjon regnes et beløp som motsvarer den rente som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir. Bestemmelsen i § 10-11 tredje ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

(8) Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.

Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2001), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616) som endret ved lov 12 des 2008 nr. 100, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121, 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103.