Lovspeil

Minstefradrag

Denne siden viser skatteloven § 6-32. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Skatteloven § 6-32 – Beregning av minstefradrag

(1) Minstefradrag fastsettes på følgende måte:
  1. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 46 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, ungdomsprogramytelse, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.
  2. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 40 prosent av summen av slik inntekt.
  3. Stortinget fastsetter øvre grenser for minstefradrag etter bokstav a og b.
  4. Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt.
(2) Minstefradrag beregnes særskilt for foreldre og barn som skattlegges under ett etter § 2-14 første ledd. Det gis særskilt fradrag i ektefelletillegg etter folketrygdloven, unntatt i ektefelletillegg som er skattefritt etter § 5-43 første ledd bokstav j.
(3) Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(4) Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og for utenlandsk arbeidstaker som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, bare en del av året. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige 4 000 kroner.
Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 31 jan 2003 nr. 78), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter ftrl § 15-6 tidligst fra 1 apr 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31 mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene under IV gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter ftrl § 15-6 fra inntektsåret 2017, se dens VIII), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1400), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 23 juni 2020 nr. 103, 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 18 juni 2021 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152, 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 25 juni 2024 nr. 61 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025).