Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)

skiltforskriften

Denne siden viser Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2005-10-07
Nummer: 1219
Kilde: Lovdata
Departement: Samferdselsdepartementet
I kraft: 2005-10-07, 2006-06-01
Sist importert: 17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde: 30. januar 2025
Rettsområde: Transport og kommunikasjoner, Veitrafikk

Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledning

§ 1. Innledende bestemmelseregen side

1. Offentlige trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikklyssignaler er de skilt, oppmerkinger og signaler som fremgår av denne forskrift, med utforming, farge og betydning som fastsatt her.

2. Det er forbudt å feste til skilt eller til annen offentlig trafikkontrollinnretning noe som ikke gjelder skiltets eller innretningens formål.

3. Definisjonene i trafikkreglene og i forskriftene om tekniske krav til kjøretøy gjelder for denne forskrift dersom ikke annet er uttrykkelig fastsatt. Det samme gjelder bestemmelsene i trafikkreglene om hvem som regnes som kjørende og gående.

4. Denne forskrift gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

§ 2. Gyldighet, virkeområde m.m.egen side

1. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Offentlig trafikkskilt gjelder etter sitt innhold fra det øyeblikk det er satt opp og avdekket.

2. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal gjelder for vegen i den tillatte kjøreretning og for den trafikantgruppe som de retter seg mot.

Dersom det er flere kjørefelt i kjøreretningen og offentlig trafikkskilt er plassert over midten av et kjørefelt, gjelder skiltet bare for vedkommende felt.

Unntak fra bestemmelsene i nummeret her kan være fastsatt for enkelte skilt eller skiltgrupper.

3. Offentlig trafikkskilt kan være utført slik at skiltet kan veksle mellom to eller flere forskjellige symboler eller tekster. I slike tilfeller kan utforming og farge avvike fra det som er angitt i denne forskrift.

Kapittel 2. Fareskilt

§ 3. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Fareskilt varsler om særlig fare.

2. Fareskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan ha gul bunnfarge.

3. Fareskilt kan ha underskilt.

§ 4. De enkelte fareskiltegen side

100.1	100.2		100 Farlig sving
102.1	102.2		102 Farlige svinger
104.1	104.2		104 Bratt bakke
106.1	106.2	106.3	106 Smalere veg
108			108 Ujevn veg
109			109 Fartshump
110			110 Vegarbeid
112			112 Steinsprut
114			114 Rasfare Skiltet varsler om fare for ras av stein, jord, snø e.l., og at rasmaterialer kan ligge på kjørebanen.
116			116 Glatt kjørebane Skiltet varsler om fare for glatt kjørebane på grunn av særlige forhold.
117			117 Farlig vegskulder
118			118 Bevegelig bru
120			120 Kai, strand eller ferjeleie
122			122 Tunnel
124			124 Farlig vegkryss Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor det gjelder vanlig vikeplikt overfor kjørende fra høyre.
126			126 Rundkjøring
132			132 Trafikklyssignal
134			134 Planovergang med bom
135			135 Planovergang uten bom
136.1	136.2	136.3	136 Avstandsskilt Skiltet gir forvarsel om planovergang varslet med skilt 134 eller 135.
138.1 Enkeltsporet	138.2 Flersporet		138 Jernbanespor Skiltet angir stedet hvor jernbane eller forstadsbane krysser vegen i plan.
139			139 Sporvogn
140			140 Avstand til gangfelt
142			142 Barn Skiltet varsler om sted på eller langs veg hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med skole, barnehage, lekeplass e.l.
144			144 Syklende Skiltet varsler om sted hvor syklende ofte krysser eller kjører ut på vegen, eller om syklende i tunnel.
146.1	146.2	146.3	146 Dyr Skiltet varsler at dyr ofte ferdes over eller langs vegen.
146.4	146.5
148			148 Møtende trafikk Skiltet varsler at kjørebanen har kjørende trafikk i begge retninger.
149			149 Kø
150			150 Fly Skiltet varsler at fly kan fly lavt over eller nær vegen.
151			151 Militær aktivitet
152			152 Sidevind Skiltet varsler om sted hvor det ofte forekommer sterk sidevind.
153			153 Trafikkulykke
154			154 Skiløpere Skiltet varsler om sted hvor skiløpere ofte krysser vegen.
155			155 Ridende Skiltet varsler om sted hvor ridende ofte krysser eller rir ut i vegen.
156			156 Annen fare Farens art er angitt på underskilt.

Endret ved forskrifter 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 30 jan 2020 nr. 91, 19 april 2022 nr. 583.

Kapittel 3. Vikeplikt- og forkjørsskilt

§ 5. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikepliktforholdene på vedkommende strekning eller sted.

2. Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt.

§ 6. De enkelte vikeplikt- og forkjørsskiltegen side

202	202 Vikeplikt Skiltet angir at kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg.
204	204 Stopp Skiltet angir at kjørende skal stanse helt før kjøring inn på kryssende veg eller før kryssing av planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg eller at den kjørende skal gi fri veg for sporvogn og jernbanetog på kryssende planovergang. Stansen skal skje foran og inntil stopplinje, eller dersom stopplinje mangler, så nær den kryssende veg som mulig.
206	206 Forkjørsveg Skiltet angir at kjørende som kommer fra sideveg eller kryssende veg, er pålagt vikeplikt med skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp». Skiltet gjelder til det blir opphevet med skilt 208 «Slutt på forkjørsveg» eller skilt 202 «Vikeplikt» eller skilt 204 «Stopp». I kjørefelt med skilt 531 «Felt for fartsøkning» gjelder likevel trafikkreglenes bestemmelser om kjøring i slikt felt.
208	208 Slutt på forkjørsveg
210	210 Forkjørskryss Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor kjørende fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt med skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp».
212	212 Vikeplikt overfor møtende kjørende Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal vegstrekning dersom slik kjøring medfører at møtende kjørende blir hindret.
214	214 Møtende kjørende har vikeplikt Skiltet angir at møtende kjørende er pålagt vikeplikt med skilt 212 «Vikeplikt overfor møtende kjørende».

Kapittel 4. Forbudsskilt

§ 7. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud på vedkommende vegstrekning eller sted, eller at tidligere angitt forbud slutter å gjelde.

2. Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de enkelte skilt.

3. Forbudsskilt kan ha underskilt.

§ 8. De enkelte forbudsskiltegen side

302		302 Innkjøring forbudt Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet. Sykling og bruk av liten elektrisk motorvogn på fortau kan likevel foregå i samsvar med trafikkreglene.
306 Trafikkforbud
306.0		306.0 Forbudt for alle kjøretøy
306.1		306.1 Forbudt for motorvogn med unntak av liten elektrisk motorvogn
306.3		306.3 Forbudt for alle traktorer og for motorredskap konstruert for fart mindre enn 40 km/t.
306.4		306.4 Forbudt for motorsykkel og moped
306.5		306.5 Forbudt for lastebil og trekkbil
306.6		306.6 Forbudt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn
306.7		306.7 Forbudt for gående
306.8		306.8 Forbudt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn
306.9		306.9 Forbudt for ridende
306.10		306.10 Forbudt for liten elektrisk motorvogn Forbudet gjelder ferdsel på veg og fortau med liten elektrisk motorvogn.
308		308 Forbudt for transport av farlig gods Forbudet gjelder for kjøretøy som transporterer farlig gods hvor merking med oransje skilter i henhold til avsnitt 5.3.2 i ADR kreves for transportenheten. I de tilfeller hvor forbudet gjelder for vegtunneler, omfatter forbudet de kjøretøy som angis i avsnitt 1.9.5.3.6 i ADR.
310		310 Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt
312		312 Breddegrense Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større bredde enn angitt.
314		314 Høydegrense Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større høyde enn angitt.
316		316 Lengdegrense Forbudet gjelder kjøretøy eller vogntog, medregnet gods, med større lengde enn angitt.
		318 Totalvektgrense
318.1		318.1 for kjøretøy Forbudet gjelder kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt. For vogntog gjelder forbudet hvert enkelt kjøretøy.
318.2		318.2 for vogntog Forbudet gjelder vogntog hvor samlet aktuell totalvekt er høyere enn angitt. Forbudet gjelder også enkelt kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt.
320		320 Aksellastgrense Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell aksellast høyere enn angitt, aktuell boggilast høyere enn 1,5 ganger angitt aksellast eller aktuell trippelboggilast høyere enn 2 ganger angitt aksellast.
322		322 Boggilastgrense Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell boggilast høyere enn angitt.
324		324 Stopp for angitt formål Skiltet angir forbud mot å kjøre videre før det er foretatt stans for det formål som er angitt i tekst på skiltet.
326		326 Stopp for toll Skiltet angir plikt til å stanse for tollklarering i samsvar med gjeldende tollbestemmelser.
330.1	330.2	330 Svingeforbud Forbudet gjelder bare for det vegkryss som skiltet er plassert i eller ved, eventuelt for første vegkryss etter skiltet. Annet virkeområde kan fastsettes ved underskilt.
332		332 Vendingsforbud Forbudet gjelder til og med første vegkryss.
334		334 Forbikjøringsforbud Forbudet gjelder forbikjøring av motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 336 «Slutt på forbikjøringsforbud», eller over en strekning som angitt med underskilt.
335		335 Forbikjøringsforbud for lastebil Forbudet gjelder lastebil med tillatt totalvekt over 3.500 kg som kjører forbi motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 337 «Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil», eller over en strekning som angitt med underskilt.
336		336 Slutt på forbikjøringsforbud
337		337 Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil
362		362 Fartsgrense Forbudet gjelder kjøring med høyere fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder på vedkommende vegstrekning fram til annen fartsgrense er angitt ved a) nytt skilt 362 «Fartsgrense» eller b) skilt 366 «Fartsgrensesone» eller til der ett av følgende skilt er satt opp: c) skilt 364 «Slutt på særskilt fartsgrense» d) skilt 540 «Gatetun» e) skilt 548 «Gågate». Når skiltet nyttes til midlertidig regulering, kan det ha gul bunnfarge.
364		364 Slutt på særskilt fartsgrense
366		366 Fartsgrensesone Skiltet angir grense for område hvor det gjelder forbud mot kjøring med større fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder til det blir opphevet ved skilt 368 «Slutt på fartsgrensesone», skilt 540 «Gatetun» eller skilt 548 «Gågate». Skiltet varsler også at fysiske fartsdempende anordninger kan være plassert i kjørebanen.
367		367 Fartsgrensesone for liten elektrisk motorvogn Skiltet angir grense for område hvor det gjelder forbud mot kjøring på veg og fortau med større fart enn 6 km/t med liten elektrisk motorvogn. Forbudet gjelder til det blir opphevet ved skilt 369 «slutt på fartsgrensesone for liten elektrisk motorvogn».
368		368 Slutt på fartsgrensesone
369		369 Slutt på fartsgrensesone for liten elektrisk motorvogn
370		370 Stans forbudt Skiltet angir forbud mot å stanse kjøretøy på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 370 «Stans forbudt», 372 «Parkering forbudt», 376 «Parkeringssone», 378 «Slutt på parkeringssone» og 552 «Parkering».
372		372 Parkering forbudt Skiltet angir forbud mot parkering på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 372 «Parkering forbudt», 370 «Stans forbudt», 376 «Parkeringssone», 378 «Slutt på parkeringssone» og 552 «Parkering».
376.1 (Eks.)	376.2 (Eks.)	376 Parkeringssone Skiltet angir grense for område hvor det gjelder særlige bestemmelser om parkering eller stans av kjøretøy. De særlige bestemmelser som gjelder, framgår av symboler og tekst på skiltet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 «Slutt på parkeringssone». For bestemte vegstrekninger innenfor området kan det ved skilt være fastsatt avvikende bestemmelser om parkering eller stans. For disse vegstrekninger gjelder ikke soneskiltets bestemmelser.
377		377 Sone med parkeringsforbud for liten elektrisk motorvogn Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å parkere liten elektrisk motorvogn. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 379 «slutt på sone med parkeringsforbud for liten elektrisk motorvogn». Innenfor området kan det være fastsatt avvikende bestemmelser om parkering eller stans. For disse stedene gjelder ikke soneskiltets bestemmelser.
378.1	378.2	378 Slutt på parkeringssone
379		379 Slutt på sone med parkeringsforbud for liten elektrisk motorvogn
380		380 Sone med bruksforbud for liten elektrisk motorvogn Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å bruke liten elektrisk motorvogn. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 382 «slutt på sone med bruksforbud for liten elektrisk motorvogn».
382		382 Slutt på sone med bruksforbud for liten elektrisk motorvogn

Endret ved forskrifter 8 jan 2007 nr. 8, 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 25 sep 2014 nr. 1241, 30 jan 2020 nr. 91, 7 mai 2021 nr. 1453 (i kraft 18 mai 2021), 30 mai 2022 nr. 933 (i kraft 15 juni 2022).

Kapittel 5. Påbudsskilt

§ 9. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Påbudsskilt angir at det gjelder et påbud på vedkommende vegstrekning eller sted.

2. Påbudsskilt kan ha underskilt.

§ 10. De enkelte påbudsskiltegen side

402.1	402.2	402.3
402.4	402.5	402.6
402.7	402.8		402 Påbudt kjøreretning Skiltet angir at kjørende skal forlate vegkrysset i den retning som er angitt på skiltet.
404.1	404.2		404 Påbudt kjørefelt Skiltet angir at kjørende skal passere skiltet på den side som pilen peker mot.
406			406 Påbudt rundkjøring
408			408 Påbudt kjøreretning i rundkjøring

Endret ved forskrift 25 sep 2014 nr. 1241.

Kapittel 6. Opplysningsskilt

§ 11. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.

2. Opplysningsskilt kan ha underskilt.

§ 12. De enkelte opplysningsskiltegen side

502		502 Motorveg Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motorveg gjelder fra skiltet og til skilt 504 «Slutt på motorveg», til skilt 503 «Motortrafikkveg» eller til kryss mellom avkjøringsveg fra motorveg og veg som ikke er motorveg.
503		503 Motortrafikkveg Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motortrafikkveg gjelder fra skiltet og til skilt 505 «Slutt på motortrafikkveg», til skilt 502 «Motorveg» eller til kryss mellom avkjøringsveg fra motortrafikkveg og veg som ikke er motortrafikkveg.
504		504 Slutt på motorveg
505		505 Slutt på motortrafikkveg
506 (Eksempel)		506 Tungtrafikkfelt Kjørefelt for motorvogn med tillatt totalvekt høyere enn angitt. Skiltet angir at kjørefelt for tungtrafikk begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om tungtrafikkfelt gjelder. Skiltet gjelder fram til skilt 507 «Slutt på tungtrafikkfelt» eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.
507 (Eksempel)		507 Slutt på tungtrafikkfelt
508.1	508.2	508 Kollektivfelt 508.1 for buss 508.2 for buss og drosje Skiltet angir at kollektivfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om kollektivfelt gjelder. Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass kan bare brukes i kollektivfelt ved utøvelse av løyvepliktig persontransport eller med minst 7 passasjerer i tillegg til fører. Drosje kan bare brukes i kollektivfelt når drosjen er utstyrt med taklykt. Skiltet gjelder fram til skilt 510 «Slutt på kollektivfelt» eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.
509		509 Sambruksfelt Skiltet angir at sambruksfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om sambruksfelt gjelder. Feltet kan brukes av drosje utstyrt med taklykt og buss, samt av motorvogn som transporterer minst det antall personer som er angitt ved tall på skiltet. Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass, og som ikke brukes i løyvepliktig persontransport, omfattes også av skiltets krav om antall personer. Skiltet gjelder fram til skilt 511 «Slutt på sambruksfelt» eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.
510.1	510.2	510 Slutt på kollektivfelt
511		511 Slutt på sambruksfelt
512		512 Holdeplass for buss Skiltet angir at det er holdeplass for buss på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle.
513		513 Holdeplass for sporvogn Skiltet angir at det er holdeplass for sporvogn på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle.
514		514 Holdeplass for drosje Skiltet angir at det er holdeplass for drosje på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur.
516		516 Gangfelt Skiltet angir kryssingssted for gående hvor trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder.
518		518 Gangveg Skiltet angir veg som er anlagt for gående. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
520		520 Sykkelveg Skiltet angir veg som er anlagt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
521.1		521.1 Sykkelfelt – sideplassert Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.
521.2		521.2 Sykkelfelt – Midtstilt Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.
522		522 Gang- og sykkelveg Skiltet angir veg som er anlagt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
524		524 Møteplass Skiltet angir sted hvor trafikkreglenes bestemmelser om møteplass gjelder.
526.1	526.2	526 Envegskjøring Skiltet angir at kjøring bare er tillatt i pilens retning fram til første vegkryss.
527.1 527.3	527.2 527.4	527 Blindveg 527.1 Skiltet viser at vegen er fysisk stengt. 527.2 Skiltet viser at kryssende veg er fysisk stengt. Skiltets utforming tilpasses forholdene på stedet. 527.3 Skiltet viser at vegen er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. 527.4 Skiltet viser at kryssende veg er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. Skiltets utforming tilpasses forholdet på stedet. Sykkelsymbolet på skiltene 527.3 og 527.4 kan erstattes av symbol for gående dersom vegen videre bare er beregnet for gående.
528		528 Valgfritt kjørefelt
		530 Sammenfletting Skiltet angir at kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting).
530 (Eksempler)
531.1 (Eks.)	531.2 (Eks.)	531 Felt for fartsøkning Skiltet angir at felt for fartsøkning føres inn på annet kjørefelt med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting).
		532 Kjørefelt slutter Kjørende i felt som slutter, skal skifte felt og har vikeplikt i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
532 (Eksempler)
		534 Kjørefelt begynner
534 (Eksempler)
536.1 (Eks.)	536.2 (Eks.)	536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt
538 (Eksempel)		538 Kjørefeltinndeling Skiltet angir antall kjørefelt på kjørebanen, og kjøreretningen for de enkelte felt. Spesielle reguleringer som gjelder for enkelte felt, kan være vist på skiltet.
539 (Eksempel)		539 Endret kjøremønster

Skiltene 530-539 har utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet. Når skiltene nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan de ha gul bunnfarge.

540		540 Gatetun Skiltet angir grense for område hvor trafikkreglenes bestemmelser om gatetun gjelder. Hindringer er ikke særskilt merket eller varslet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 542 «Slutt på gatetun».
542		542 Slutt på gatetun
548		548 Gågate Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å kjøre motorvogn unntatt liten elektrisk motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 550 «Slutt på gågate».
550		550 Slutt på gågate
552		552 Parkering Skiltet angir at parkering er tillatt på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering. Har skiltet underskilt 828 «Utstrekning av stans- eller parkeringsregulering», er det likevel tillatt å parkere i anvist retning selv om parkeringen er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering. Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre. Er skiltet plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkeringsplass, gjelder skiltet for hele området. Ellers gjelder skiltet bare på den side av vegen hvor det er satt opp. Skiltet gjelder da fram til nærmeste vegkryss eller til nytt skilt 552 «Parkering», skilt 370 «Stans forbudt», skilt 372 «Parkering forbudt» eller til skilt 376 «Parkeringssone». Dersom miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parkometer, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgiftsparkering. Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt uten hensyn til trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering.
555		555 Havarilomme
556.1		556.1 Automatisk trafikkontroll – punktmåling
556.2		556.2 Automatisk trafikkontroll – strekningsmåling
558		558 Videokontroll/-overvåking
560 (Eksempel)		560 Opplysningstavle Skiltet kan gi opplysning om veg- og trafikkforhold som ikke kan formidles ved andre trafikkskilt. Ved opplysning om planlagt eller pågående vegarbeid kan aktuell vegmyndighet angis ved bruk av navn. Ved opplysning av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltet ha brun bunnfarge. Ved midlertidig opplysning kan skiltet ha gul bunn, sort bord og sort symbol eller tekst. Ved opplysning om omkjøring kan skiltet ha oransje bunn, sort bord og sort symbol eller tekst.
565		565 Feil kjøreretning
570.1V	570.1H	570 Nødutgangsskilt for tunnel 570.1 Nødutgang
570.2V	570.2H	570.2 Retning og avstand til nødutgang

Endret ved forskrifter 9 april 2008 nr. 334, 8 feb 2008 nr. 117 (i kraft 1 jan 2009), 22 juni 2010 nr. 934 (i kraft 1 sep 2010), 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 25 sep 2014 nr. 1241, 6 des 2019 nr. 1647 (i kraft 1 juli 2020), 27 okt 2020 nr. 2144, 26 aug 2021 nr. 2579, 30 mai 2022 nr. 933 (i kraft 15 juni 2022).

Kapittel 6a. Skilt med trafikksikkerhetsinformasjon

§ 12a. Alminnelige bestemmelseregen side

Skiltet viser budskap knyttet til trafikksikkerhet.
Skiltet har ikke underskilt.

Tilføyd ved forskrift 27 nov 2008 nr. 1262 (i kraft 1 juli 2009, jf. vedtak 17 april 2009 nr. 425).

§ 12b. De enkelte skiltegen side

590 Trafikksikkerhetsinformasjon

590 (eksempel)

Tilføyd ved forskrift 27 nov 2008 nr. 1262 (i kraft 1 juli 2009, jf. vedtak 17 april 2009 nr. 425).

Kapittel 7. Serviceskilt

§ 13. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, vegservice, severdighet m.m.

2. To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt. Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan angis på skiltet.

§ 14. De enkelte serviceskiltegen side

A. Skilt for nødhjelp og vegservice

601	601 Lytt til radio
602	602 Førstehjelp
605	605 Nødtelefon
606	606 Brannslokningsapparat
608	608 Kjøretøyverksted
609	609 Hurtiglading av motorvogn

610 Drivstoff

610.1		610.1 Drivstoff
610.2		610.2 Eksempel
611		611 Toalettømmeanlegg Skiltet angir mottaksanlegg for toalettavfall fra campingvogner, bobiler og busser.
612		612 Toalett
613.1	613.2	613 Rasteplass
614		614 Enklere servering
616		616 Spisested
618		618 Campingplass
621		621 Bobilplass
622		622 Campinghytter
624		624 Vandrerhjem
625		625 Rom og frokost
626		626 Overnattingssted
635		635 Informasjon
637		637 Turistkontor
638		638 Døgnhvileplass

B. Skilt for severdigheter, aktiviteter, friluftsliv m.m.

640 Severdigheter

640.10	640.10 Severdighet For severdighet av særlig stor betydning kan symbolet erstattes av symbol tilpasset severdigheten.
640.12	640.12 Museum/galleri
640.20	640.20 Utsiktspunkt
640.30	640.30 Naturvernområde
640.101	640.101 Verdensarv
640.102	640.102 Nasjonale festningsverk

650 Aktiviteter, friluftsliv m.m.

650.10	650.10 Badeplass
650.11	650.11 Fiskeplass
650.20	650.20 Tursti
650.21	650.21 Skiløype
650.22	650.22 Sykkelløype
650.40	650.40 Gardsmat/bygdeturisme
650.41	650.41 Olavsrosa

Endret ved forskrifter 18 feb 2009 nr. 201 (i kraft 1 juli 2009), 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 25 sep 2014 nr. 1241, 5 mai 2017 nr. 531, 30 jan 2020 nr. 91, 22 juli 2024 nr. 1801.

Kapittel 8. Vegvisningsskilt

§ 15. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Vegvisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, vegruter, valg av kjørefelt, valg av veg og avstand til reisemål.

2. Skiltene 701-719 og 725 har følgende farger:

For geografiske mål: Blå bunn og hvit tekst for motorveger, gul bunn og sort tekst for andre veger.
For andre mål: Hvit bunn og sort tekst.
For midlertidig vegvisning: Oransje bunn og sort tekst.

For mål av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltene ha brun bunn og hvit tekst.

3. Vegvisningsskilt har ikke underskilt. I stedet kan tekst, tall og symboler som beskrevet i denne forskrift, være anbrakt på vegvisningsskiltet. Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på vegvisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den veg det vises til.

§ 16. De enkelte vegvisningsskiltegen side

A. Alminnelige vegvisningsskilt

I. Skilt for forvarsling av kryss eller avkjøringsveg

Skiltene 701-709 forvarsler vegkryss eller avkjøringsveg, og viser vegens nummer og/eller reisemål. Navn på vegkryss kan også angis.

701 (Eksempler)	701 Tabellorienteringstavle
703 (Eksempler)	703 Diagramorienteringstavle
705 (Eksempler)	705 Avkjøringstavle
707 (Eksempler)	707 Kjørefeltorienteringstavle Skiltet viser antall kjørefelt fram mot kryss eller avkjøringsveg, og hvilke kjøreretninger eller reisemål de enkelte kjørefelt er beregnet for.
709 (Eksempler)	709 Portalorienteringstavle Skiltet viser hvilke kjøreretninger eller reisemål kjørefelt er beregnet for.

II. Skilt for vegvisning i kryss eller avkjøringsveg

Skiltene 711-719 viser vegnummer og/eller reisemål for de enkelte vegarmer i kryss eller for avkjøringsveg.

711 (Eksempel)	711 Tabellvegviser
713 (Eksempler)	713 Vanlig vegviser
715 (Eksempler)	715 Avkjøringsvegviser
717 (Eksempel)	717 Kjørefeltvegviser Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for.
719 (Eksempler)	719 Portalvegviser Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for.

III. Skilt for rutebekreftelse og orientering

723 Vegruteskilt

Symboler på vegruteskilt kan vises på andre vegvisningsskilt. Vegruteskilt som angir vegnummer kan vise bokstavene N (nord), S (syd), Ø (øst) eller V (vest) for å angi rutens hovedretning. Stiplet bord angir rute som leder til vedkommende veg.

723.11	723.12		723.11-12 Vegnummer for europaveg
723.13	723.14		723.13-14 Vegnummer for riksveg som ikke er europaveg
723.15	723.16		723.15-16 Vegnummer for nummerert fylkesveg
723.21	723.22		723.21-22 Ringveg/ringrute
723.31			723.31 Nasjonal turistveg Symbolet kan vises på serviceskilt
723.41			723.41 Omkjøringsrute for store kjøretøy
723.51			723.51 Rute for transport av farlig gods
723.61	723.62	723.63	723.61-66 Andre omkjøringsruter
723.64	723.65	723.66
723.71	723.72		723.71-72 Kryssnummer på flerfeltsveg
723.73			723.73 Kryssnummer på tofeltsveg
725 (Eksempler)			725 Avstandsskilt Skiltet viser avstanden i km til angitte mål eller til nærmeste kryss eller avkjøringsmulighet.
727 (Eksempler)			727 Stedsnavnskilt Skiltet viser by, tettsted, administrativ grense eller annet sted av betydning for orienteringen.
729			729 Gate-/vegnavnskilt

B. Spesielle vegvisningsskilt

731	731 Samleskilt for vegvisning Skiltet viser steder eller virksomheter som kan nås via et felles vegvalg i etterfølgende vegkryss eller avkjøring.
741	741 Omkjøring for bestemte kjøretøygrupper Skiltet varsler om at vegen er stengt for bestemte kjøretøygrupper, og at slike kjøretøy må følge omkjøring.
743	743 Midlertidig omkjøring Skiltet varsler om at vegen er midlertidig stengt, og at gjennomgående trafikk må følge omkjøring.
745	745 Slutt på midlertidig omkjøring
749	749 Vegviser for gangtrafikk Skiltet kan vise symbol for forflytningshemmet.
751	751 Vegviser for sykkelrute
753	753 Tabellvegviser for sykkelrute
755	755 Sykkelruteskilt
757	757 Avstandsskilt for sykkelrute

C. Vegvisningssymboler

761 Motorveg	763 Motortrafikkveg	765 Bomveg/brukerbetaling på veg
767 Parkering	769 Parkeringshus	771 Lufthavn/flyplass
772 Helikopterplass	773 Busstasjon/bussterminal	774 Jernbanestasjon/togterminal
775 Bilferje
776 Godshavn
780 Kjetting

790 Andre reisemål

790.10 Kirke	790.15 Næringsområde	790.16 Kjøpesenter
790.20 Svømmehall	790.30 Alpinanlegg	790.31 Hoppbakke
790.32 Skistadion	790.40 Golfbane

792 Betalingsmåte i bomstasjon/betalingssystem på veg

792.11 Betaling med elektronisk brikke	792.12 Betaling til betjent	792.13 Betaling med mynter til automat
792.14 Betaling med kort til automat	792.15 Betaling med sedler til automat	792.16 Ta billett i et lukket betalingssystem
792.17 Lever billett i et lukket betalingssystem	792.30 Helautomatisk bomstasjon som passeres uten å stanse	792.31 Betaling med AutoPASS

Endret ved forskrifter 21 aug 2008 nr. 939, 16 okt 2009 nr. 1277 (i kraft 1 jan 2010), 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 25 sep 2014 nr. 1241, 30 jan 2020 nr. 91.

Kapittel 9. Underskilt

§ 17. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

2. Underskilt til hovedskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan ha gul bunnfarge.

§ 18. De enkelte underskiltegen side

A. Alminnelige underskilt

802	802 Avstand Underskiltet angir avstanden til det sted hvor hovedskiltet begynner å gjelde, eller til sted hvor tilsvarende hovedskilt er satt opp (forvarsling).
804	804 Utstrekning Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder for bestemt vegstrekning. Tallene angir avstanden til vegstrekningens begynnelse og slutt.
806	806 Tid Underskiltet angir at hovedskiltet bare gjelder i det eller de tidsrom som er angitt med klokkeslett. Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.

807 Symbol

807.1	807.1 Personbil
807.2	807.2 Varebil, lastebil og trekkbil
807.3	807.3 Buss
807.4	807.4 Vogntog
807.5	807.5 Tilhenger særskilt innredet til campingbruk, samt eventuell trekkvogn
807.6	807.6 Sykkel og liten elektrisk motorvogn
807.7	807.7 Tohjuls motorsykkel med og uten sidevogn og tohjuls moped
807.8	807.8 Forflytningshemmede med parkeringstillatelse
807.9	807.9 Kjøretøy særskilt innredet til campingbruk (bobil)
807.10	807.10 Liten elektrisk motorvogn

Symbolene 807.1–807.10 benyttet på underskilt betyr at hovedskiltets regulering eller informasjon gjelder vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Vektangivelse på symbol 807.2 betyr at reguleringen gjelder kjøretøy med tillatt totalvekt høyere enn angitt.

Symbol på underskilt til skilt 552 «Parkering» betyr at parkeringen er reservert vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing. Av- og påstigning er tillatt.

Kjøretøy- eller trafikantgruppe kan unntas fra hovedskiltets regulering med symbol brukt sammen med teksten «Gjelder ikke» eller «Unntatt».

808	808 Tekst Underskiltet brukes når det ikke er hensiktsmessig å gi vedkommende regulering eller informasjon med underskilt med symbol, tall eller annet.
810 (Eksempel)	810 Svingpil Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder etter sving i vegkryss.

B. Spesielle underskilt

I. Underskilt til fareskilt

812		812 Anbefalt fart Underskiltet angir den høyeste fart som den varslede fare tilsier under normale vær-, føre-, sikt- og lysforhold.
813.1	813.2	813 Stigningsgrad
814		814 Virkelig fri vegbredde
816		816 Kryssende tømmertransport
817 (Eksempel)		817 Særlig ulykkesfare Utformingen tilpasses den aktuelle faresituasjonen.

II. Underskilt til vikeplikt- og forkjørsskilt

822 (Eksempel)	822 Forløp av forkjørsveg Underskiltet viser et skjematisk bilde av krysset, hvor tykk strek angir forkjørsveg og tynn strek angir veg hvor skiltene 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp» er satt opp.
824	824 Forvarsling av stopp Underskiltet brukes sammen med skilt 202 «Vikeplikt» for å varsle om at skilt 204 «Stopp» er satt opp i angitt avstand.
826	826 Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger Underskiltet viser at det er trafikk med sykkel og liten elektrisk motorvogn i begge kjøreretninger på kryssende sykkelveg eller gang- og sykkelveg.

III. Underskilt til stans- og parkeringsskilt

På underskilt til skilt som regulerer stans eller parkering, kan brukes miniatyr av skilt 370 «Stans forbudt», skilt 372 «Parkering forbudt» og skilt 552 «Parkering». Miniatyrskiltet har samme betydning som om det var satt opp i full størrelse.

828.1	828.2	828.3	828 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering Underskiltet angir at reguleringen gjelder i pilens retning, eventuelt i den avstand som er angitt. 828.1 Gjelder i begge kjøreretninger 828.2 Gjelder mot kjøreretningen 828.3 Gjelder i kjøreretningen Skiltet kan være plassert vannrett. Pilsymbolene kan også plasseres på andre underskilt som regulerer stans eller parkering.
829 (Eksempel)			829 Oppstilling av parkert kjøretøy
831			831 Parkeringsskive/gratisbillett Underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når enten anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet.
834			834 Kombinert regulering Underskiltet angir parkeringsregulering ved kombinasjon av tekst, tall, symbol mv. som nyttes på andre underskilt.

IV. Underskilt til opplysningsskilt

856	856 Generell fartsgrense i miniatyr (Eksempel) Underskiltet brukes sammen med skilt 556.2 «Automatisk trafikkontroll – strekningsmåling» for å vise hvilken fartsgrense som gjelder på strekningen.

Endret ved forskrifter 24 mai 2011 nr. 543 (i kraft 15 juni 2011), 18 mars 2016 nr. 265 (i kraft 1 jan 2017), 7 mai 2021 nr. 1453 (i kraft 18 mai 2021), 30 mai 2022 nr. 933 (i kraft 15 juni 2022), 22 des 2022 nr. 2460.

Kapittel 10. Markeringsskilt m.m.

§ 19. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Markeringsskilt m.m. gir opplysninger om vegens videre forløp, eller om hindringer på eller nær vegbanen.

2. Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler.

§ 20. De enkelte markeringsskilt m.m.egen side

902H
902V			902 Bakgrunnsmarkering
904H	904V		904 Retningsmarkering
906V	906H	906VH	906 Hindermarkering Skråstripene peker ned mot den side markeringen kan passeres på.
908			908 Hindermarkering
912			912 Avkjøringsmarkering Skiltet markerer avkjøringsveg fra motorveg eller annen veg med høy standard.
914V	914H		914 Tunnelmarkering
916			916 Avstandsmarkering i tunnel Skiltet markerer avstand til tunnelåpninger.
920VM	920VE	920H	920 Kantstolpe
940			940 Trafikkjegle Kjegle som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller angir andre forhold trafikantene må være oppmerksom på.
942			942 Trafikksylinder Sylinder som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller angir andre forhold trafikantene må være oppmerksom på.

Endret ved forskrift 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012).

Kapittel 11. Vegoppmerking

§ 21. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, eller for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt eller trafikkregler.

2. Tverrgående oppmerking, symboler og tekst brukes bare som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt.

3. Vegoppmerking som skiller mellom motgående kjøreretninger eller som tydeliggjør kjøreretninger, er gul. Annen oppmerking, og oppmerking for sykkelfelt som tillater kjøring mot envegsreguleringen i vegen, er hvit.

4. Linjer utført av opphøyde, tettsittende ribber, punkter e.l. (profilerte linjer) regnes som heltrukne linjer.

5. Vegbanereflektorer kan nyttes som supplement til den vanlige vegoppmerkingen. Ved midlertidige endringer kan oransje vegbanereflektorer erstatte den vanlige oppmerkingen.

6. Vegoppmerking skal anlegges på ensfarget dekke. Der det er flere kjørefelt for ulik bruk, herunder parkeringsfelt, kan dekket på de enkelte feltene likevel ha forskjellig farge.

Endret ved forskrifter 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 30 mai 2022 nr. 933 (i kraft 15 juni 2022), 22 juli 2024 nr. 1801.

§ 22. De enkelte linjer og symboleregen side

A. Langsgående oppmerking

Langsgående oppmerking nyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt eller for å angi kjørebanens ytterkant.

1000	1000 Kjørefeltlinje Kjørefeltlinje kan overskrides når det skjer i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
1002	1002 Varsellinje Gul varsellinje angir at sikten fremover er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje angir fare ved å skifte kjørefelt.
1004	1004 Sperrelinje Linjen skiller kjørefelt. Det må ikke kjøres på eller over sperrelinje, eller til venstre for gul sperrelinje.
1006	1006 Kombinerte linjer Ved kombinerte linjer skal kjørende rette seg etter den linjen som ligger nærmest. Den som har kjørt over i felt for motgående kjørende, kan likevel kjøre tilbake til høyre vegside. Dobbel, gul varsellinje angir skille mellom kjørefelt hvor kjøreretningen kan varieres.
1008	1008 Skillelinje Linjen skiller mellom vanlig kjørefelt og fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, tungtrafikkfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk.
1010	1010 Ledelinje Ledelinjen angir føring av kjørefelt eller svingebevegelser gjennom vegkryss.
1012	1012 Kantlinje Linjen angir kjørebanens ytterkant.
1014	1014 Sperreområde Det må ikke kjøres på sperreområde begrenset av heltrukken linje. To langsgående parallelle sperrelinjer hvor avstanden mellom dem ikke er over 100 cm og det er foretatt fresing mellom linjene regnes som sperreområde.

B. Tverrgående oppmerking

1020	1020 Stopplinje Linjen angir hvor kjøretøy skal stanses når offentlig trafikkskilt eller trafikklyssignal påbyr stans.
1022	1022 Vikelinje Linjen viser det sted hvor vikeplikten inntrer.
1024	1024 Gangfelt Oppmerkingen angir at trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder selv om skilt 516 «Gangfelt» ikke er oppsatt.
1026	1026 Sykkelkryssing Oppmerkingen angir kryssingssted for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn.
1027	1027 Fartshump
1028 (Eksempler)	1028 Parkeringsfelt Parkert kjøretøy skal plasseres innfor det oppmerkede felt. En eller flere elektrisk og hydrogendrevne motorvogner kan likevel parkere på tvers av feltets lengderetning dersom alle hjulene er innenfor feltet og overhenget ut over feltet ikke overstiger 40 centimeter på hver side.

C. Symboler og tekst

1034	1034 Piler Piler som er plassert i kjørefelt foran kryss, angir at kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser. Er kjørefeltet begrenset av sperrelinje, angir pilen påbudt kjøreretning. Piler på skrå i kjørefeltet angir at vedkommende felt slutter, og at videre kjøring skal skje i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
1036	1036 Vikesymbol
1037	1037 Gangsymbol
1038	1038 Delesymbol
1039	1039 Sykkelsymbol Sykkelsymbol skal anvendes for å markere sykkelfelt og angir da at trafikkreglenes bestemmelser om sykkelfelt gjelder.
1040	1040 Parkeringssymbol
1041	1041 Liten elektrisk motorvogn
1042	1042 Symbol for forflytningshemmede
1044	1044 Skinnekjøretøy
1050	1050 Tekst
1052	1052 Sambruksfelt Tallet angir minste antall personer i motorvogn som kan bruke sambruksfeltet.
1053	1053 Tungtrafikkfelt
1054	1054 Fartsgrense
1055	1055 Bildeling

Endret ved forskrifter 17 juli 2008 nr. 812, 24 mai 2011 nr. 543 (i kraft 15 juni 2011), 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 30 jan 2020 nr. 91, 15 april 2021 nr. 1161, 30 mai 2022 nr. 933 (i kraft 15 juni 2022), 22 juli 2024 nr. 1801.

Kapittel 12. Trafikklyssignaler og anvisning gitt av politiet

§ 23. Alminnelige bestemmelser – trafikklyssignalegen side

1. Trafikklyssignal nyttes for å regulere kryssende trafikantgrupper i vegkryss o.l. og kjøreretningen i kjørefelt som kan anvendes i begge retninger. Trafikklyssignal kan også nyttes for å stanse eller varsle trafikantene i spesielle faresituasjoner.

2. Lys i pilsignal, sykkelsignal og signal for kollektivtrafikk har samme betydning som lys i tilsvarende lysåpning i hovedsignal.

3. Hvis flere like signaler er synlige i kjøreretningen, gjelder første signal.

Endret ved forskrift 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012).

§ 24. De enkelte signaleregen side

A. Signaler med fast lys

1080			1080 Hovedsignal Ved rødt lys må kjørende ikke passere signal eller stopplinje. Gående må ikke begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Rødt lys sammen med gult lys varsler at veksling til grønt lys vil skje straks. Ved grønt lys kan kjørende passere signal eller stopplinje dersom vegen er fri. Gående kan krysse kjørebane. Gult lys alene varsler at veksling til rødt lys vil skje straks, og at kjørende skal stanse. Kjørende kan likevel passere signalet eller stopplinjen hvis kjøretøyet er nådd så langt fram at stans ikke kan skje uten fare.
1082.1	1082.2	1082.3	1082 Pilsignal Signalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser. Pilsignal kan ha en, to eller tre lysåpninger.
1084			1084 Sykkelsignal Sykkelsignal gjelder for kjørende i sykkelfelt og sykkelkryssing. Sykkelsignal kan ha pilsignal.
1086			1086 Fotgjengersignal Rødt signal betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen, kan fortsette kryssingen. Grønt signal betyr at gående kan krysse kjørebanen. Blinkende, grønt signal varsler at signalet om kort tid vil skifte til rødt, og har samme betydning som rødt signal.
1088			1088 Signal for kollektivtrafikk Lys i øvre, midtre eller nedre lysåpning eller i kombinasjon av disse har samme betydning som lys i tilsvarende lysåpninger i hovedsignal.
1090			1090 Kjørefeltsignal Rødt kryss angir forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet. Grønn pil angir at feltet kan nyttes. Gul pil angir at feltet vil bli stengt, og at kjørende straks må foreta feltskifte i den retning pilen viser.
1092			1092 Tolyssignal Rødt lys betyr at kjørende ikke må passere signal eller stopplinje. Grønt lys betyr at signalet kan passeres. Tolyssignal kan være utført i form av kjøretøysymbol. Overtredelse av tolyssignal kan ikke straffes.

B. Signaler med blinkende lys

1094		1094 Rødt stoppblinksignal Trafikant må ikke passere signalet. Stans skal skje ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet. Rødt stoppblinksignal viser ett eller to vekselvis blinkende røde lys.
1096	1096	1096 Blinkende signal foran jernbane Rødt blinksignal angir at trafikant skal stanse ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet. Hvitt blinksignal angir at planovergang kan passeres i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Hvitt blinksignal viser at signalanlegget er i drift.
1098		1098 Gult blinksignal Signalet angir at trafikantene må vise særlig aktpågivenhet og varsomhet.
1100.1	1100.2	1100 Blinkende lyspil Lyspilen angir at trafikantene skal passere på den side som pilen peker mot.

Endret ved forskrift 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012).

§ 25. Anvisning gitt av politietegen side

Tegn som politiet gir for å regulere vegtrafikk har følgende betydning:

Er arm rettet utad, skal trafikant som nærmer seg forfra eller bakfra stanse. Den som nærmer seg fra siden, kan passere.
Er arm rettet oppad, skal enhver trafikant stanse. Kjørende som har nådd så langt fram at kjøretøyet ikke uten fare kan stanses, kan fortsette. Trafikant som er i vegkryss, skal forlate krysset.
Når lykt med rødt lys svinges fram og tilbake, skal trafikant som ferdes i retning mot lyset stanse.

Kapittel 13. Skiltmyndigheter m.m.

§ 26. Myndighet for fartsgrenser m.m.egen side

1. For bestemt vegstrekning kan Vegdirektoratet treffe vedtak om høyere fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd.

For bestemt vegstrekning eller sone kan det treffes vedtak om lavere fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd. Slikt vedtak treffes for riksveg, fylkesveg og privat veg av Statens vegvesen og for kommunal veg av kommunen. Dersom en sone også omfatter annen veg enn kommunal veg, treffes vedtaket av Statens vegvesen.

Før vedtak treffes etter første eller annet ledd, skal politiet få uttale seg. Før Statens vegvesen treffer vedtak etter annet ledd, skal også fylkeskommunen og kommunen få uttale seg.

Ved arbeid på offentlig veg kan det treffes midlertidig vedtak om en lavere fartsgrense etter kapittel 14 i denne forskrift. For privat veg treffes slikt vedtak av Statens vegvesen. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven treffes slikt vedtak av kommunen.

2. Statens vegvesen kan treffe vedtak om et område skal anses som tettbygd strøk etter vegtrafikkloven § 6 annet ledd og fastsette grensen for det tettbygde strøket. Før Statens vegvesen treffer slikt vedtak, skal politiet og kommunen få uttale seg. Omfatter området bare kommunale veger, treffes slikt vedtak av kommunen etter at Statens vegvesen og politiet har fått uttale seg.

Endret ved forskrifter 25 sep 2014 nr. 1241, 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020).

§ 27. Myndighet for forkjørsveg, motorveg m.m.egen side

1. Statens vegvesen kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skilt 202 «Vikeplikt», 204 «Stopp», 206 «Forkjørsveg», 208 «Slutt på forkjørsveg», 210 «Forkjørskryss», 212 «Vikeplikt overfor møtende kjørende» og 214 «Møtende kjørende har vikeplikt». Før vedtak treffes, skal politiet og kommunen få uttale seg. Unntatt fra høring er skilt 202 «Vikeplikt» der skiltet skal settes opp i et nytt kryss på en forkjørsregulert vegstrekning, og når skiltet skal settes opp sammen med skilt 406 «Påbudt rundkjøring».

2. Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skilt 502 «Motorveg», 503 «Motortrafikkveg», 504 «Slutt på motorveg» og 505 «Slutt på motortrafikkveg» samt skilt 308 «Forbudt for transport av farlig gods».

Endret ved forskrifter 5 mai 2017 nr. 531, 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020), 19 april 2022 nr. 583.

§ 28. Myndighet for trafikkregulerende skiltegen side

1. For offentlig og privat veg kan Statens vegvesen treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned

forbudsskilt og påbudsskilt unntatt skilt som omfattes av bestemmelsene i § 26 og § 27,
skiltene 506 «Tungtrafikkfelt», 507 «Slutt på tungtrafikkfelt», 508 «Kollektivfelt», 509 «Sambruksfelt», 510 «Slutt på kollektivfelt», 511 «Slutt på sambruksfelt», 512 «Holdeplass for buss», 513 «Holdeplass for sporvogn», 514 «Holdeplass for drosje», 518 «Gangveg», 520 «Sykkelveg», 521 «Sykkelfelt», 522 «Gang- og sykkelveg», 526 «Envegskjøring», 548 «Gågate», 550 «Slutt på gågate» og 552 «Parkering», og
eventuelle underskilt til disse.

For kommunal veg kan vedtaksmyndigheten helt eller delvis delegeres til kommune eller politi med god trafikkteknisk kompetanse.

Politiet og kommune som har fått delegert vedtaksmyndighet etter annet ledd kan i særlige tilfeller for en enkelt gang gi dispensasjon fra bestemmelsene i skilt 306.1 «Forbudt for motorvogn» eller 548 «Gågate» for bestemt motorvogn. Skiltmyndigheten kan gi dispensasjon til forflytningshemmet fra parkeringsforbud som følger av skilt 372 «Parkering forbudt», 552 «Parkering» eller 376 «Parkeringssone».

Statens vegvesen kan gi dispensasjon fra skilt 314 «Høydegrense».

2. For riksveg, fylkesveg og privat veg kan Statens vegvesen treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skiltene 516 «Gangfelt», 524 «Møteplass», 528 «Valgfritt kjørefelt», 530 «Sammenfletting», 531 «Felt for fartsøkning», 532 «Kjørefelt slutter», 534 «Kjørefelt begynner», 536 «Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt», 538 «Kjørefeltinndeling», 539 «Endret kjøremønster», 540 «Gatetun», 542 «Slutt på gatetun» og 560 «Opplysningstavle». For kommunal veg kan kommunen treffe slikt vedtak.

3. Dersom vedtak etter nr. 1 eller nr. 2 er av særlig stor betydning eller i særlig grad berører kommunale interesser, skal kommunen få uttale seg før vedtak treffes. Tilsvarende skal ansvarlig for privat veg få uttale seg dersom vedtaket vil gjelde for den private vegen.

Før Statens vegvesen treffer vedtak etter nr. 1 og nr. 2 for riksveg, fylkesveg eller kommunal veg, skal politiet få uttale seg. Før Statens vegvesen eller politiet treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale seg. Før kommunen treffer vedtak, skal Statens vegvesen og politiet få uttale seg.

Unntatt fra høring som nevnt i dette nummer, er skiltene 324 «Stopp for angitt formål», 326 «Stopp for toll», 406 «Påbudt rundkjøring», 518 «Gangveg», 520 «Sykkelveg», 521 «Sykkelfelt», 522 «Gang- og sykkelveg», 524 «Møteplass», 528 «Valgfritt kjørefelt», 530 «Sammenfletting», 531 «Felt for fartsøkning», 532 «Kjørefelt slutter», 534 «Kjørefelt begynner», 536 «Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt», 538 «Kjørefeltinndeling», 539 «Endret kjøremønster» og 560 «Opplysningstavle». Høring kreves heller ikke for skiltene 312 «Breddegrense», 314 «Høydegrense», 316 «Lengdegrense», 318 «Totalvektgrense», 320 «Aksellastgrense», 322 «Boggilastgrense», 402 «Påbudt kjøreretning» eller 404 «Påbudt kjørefelt» når reguleringen er en følge av rent tekniske forhold ved vegen.

Det kan treffes midlertidig vedtak for et tidsrom av inntil tre måneder uten at det er innhentet uttalelser som nevnt i nummeret her.

Politiet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 9. Vedkommende myndighet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 7 annet ledd. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven, har kommunen denne myndighet.

Endret ved forskrifter 14 jan 2013 nr. 40, 25 sep 2014 nr. 1241 som endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1553 (i kraft 1 jan 2015), 5 mai 2017 nr. 531, 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020).

§ 29. Myndighet for andre offentlige trafikkskiltegen side

1. Statens vegvesen kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned andre offentlige trafikkskilt enn dem som omfattes av bestemmelsene i § 26–§ 28 for riksveg, fylkesveg og privat veg. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg. Statens vegvesens vedtak kan likevel om nødvendig også gjelde skilting på kommunal veg, dersom skiltene på riksveg, fylkesveg eller privat veg må suppleres med skilt på kryssende kommunal veg. Kommunens myndighet gjelder ikke for skilting for kommunal veg på kryssende riksveg eller fylkesveg.

2. Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også nytte slike skilt.

3. Utforming og bruk av skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon skal godkjennes av Statens vegvesen før det treffes vedtak om å sette opp skiltet.

4. For skilt 729 Gate-/vegnavnskilt treffer kommunen vedtak også for privat veg. Før Statens vegvesen eller kommunen fatter vedtak om slikt skilt skal henholdsvis kommunen og Statens vegvesen få uttale seg.

Endret ved forskrifter 27 nov 2008 nr. 1262 (i kraft 1 juli 2009 jf. vedtak 17 april 2009 nr. 425), 9 des 2009 nr. 1517 (i kraft 1 jan 2010), 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020).

§ 30. Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerkingegen side

1. Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg.

Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den ansvarlige for privat veg få uttale seg.

Vedtak om 1096 «Blinkende signal foran jernbane» kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.

Oppsetting av 1092 «Tolyssignal» krever ikke vedtak.

2. Oppsetting av 1098 «Gult blinksignal» krever ikke vedtak, men må bare foretas av den ansvarlige for det lyssignal, trafikkskilt eller den veganordning det nyttes i forbindelse med.

3. Statens vegvesen kan for riksveg, fylkesveg og privat veg treffe vedtak om oppmerking på vegen av hensyn til trafikksikkerheten. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg.

4. Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også treffe vedtak som nevnt i paragrafen her.

Endret ved forskrifter 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 5 mai 2017 nr. 531, 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020).

§ 31. Overprøving av skiltvedtak m.m.egen side

1. Politiet, kommunen eller Statens vegvesen kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

2. Politiet eller kommunen kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 27 nr. 1.

3. Politiet, kommunen, Statens vegvesen, eller den ansvarlige for privat veg kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 28.

4. Politiet, kommunen eller den ansvarlige for privat veg kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 30 nr. 1 når vedtaket er truffet av Statens vegvesen.

5. Vegdirektoratet kan også av eget tiltak treffe vedtak eller oppheve eller endre vedtak etter § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2, § 27 nr. 1, § 28 og § 30 nr. 1.

6. Krav om overprøving av vedtak etter nr. 1 – 4 må framsettes for Vegdirektoratet innen tre måneder etter at vedtaket er truffet.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020).

Kapittel 14. Midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg

§ 32. Alminnelige bestemmelseregen side

1. Dette kapittel gjelder for varsling og sikring av alle arbeider og tilstelninger på eller nær offentlig veg. Bestemmelsene gjelder i tillegg til bestemmelsene ellers i denne forskrift.

2. For riks- og fylkesveg er Statens vegvesen skiltmyndighet for varslingen, og for kommunal veg er kommunen skiltmyndighet. For riks- og fylkesveg hvor kommunen har fått myndighet etter vegloven § 17 og § 18, er kommunen ansvarlig skiltmyndighet etter denne forskrift.

Kommune som har fått slik myndighet, kan overføre myndigheten til annen kommune som også selv har slik myndighet.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020).

§ 33. Ansvaregen side

1. Skiltmyndigheten der varslingen skal utføres skal godkjenne skiltplanen og treffe nødvendige vedtak.

2. Ansvaret for gjennomføring og oppfølging av planen på arbeidsstedet skal tillegges utførende etat eller entreprenør.

3. Utførende etat eller entreprenør skal for hvert enkelt arbeidssted utpeke en som er ansvarlig for å påse at varslingen er korrekt og i henhold til planen. Kopi av vedtak, loggbok, arbeidsvarslingsplan og eventuelle vilkår som måtte være fastsatt for vedkommende arbeid skal være tilstede og tilgjengelig på arbeidsstedet. Den ansvarlige skal sørge for at nødvendig varslings- og sikringsmateriell er tilstede, og at varsling og sikring av arbeidsstedet til enhver tid er utført i henhold til godkjent plan. Ved sykdom, ferieavvikling m.m. skal ansvaret overføres til annen kompetent person. Den ansvarliges navn og telefon skal meddeles skiltmyndigheten.

Endret ved forskrift 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012).

§ 34. Sanksjoneregen side

1. Ethvert arbeid kan stanses av skiltmyndigheten eller politiet inntil de nødvendige tiltak er iverksatt, dersom forholdet kan utgjøre en fare. Likeledes kan arbeidet stanses dersom varsling eller sikring ikke er utført i henhold til godkjent plan e.l. og dette skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen.

2. Delegering av ansvar etter § 33 nr. 2 for gjennomføring og oppfølging av skiltplan kan unnlates eller trekkes tilbake for kortere eller lengre tid til den som utfører arbeidsvarsling og som ikke retter seg etter pålegg gitt av skiltmyndigheten, vegmyndigheten eller politiet, eller som i løpet av tolv måneder har mottatt to slike pålegg, uavhengig av om disse i ettertid er fulgt opp.

Endret ved forskrifter 21 nov 2011 nr. 1125 (i kraft 1 jan 2012), 25 sep 2014 nr. 1241.

Kapittel 15. Særlige bestemmelser

§ 35. Tekniske bestemmelser (normaler) m.m.egen side

Nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking, gis av Vegdirektoratet. Slike bestemmelser anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene.

§ 36. Vedtak, skiltregisteregen side

1. Alle vedtak etter § 26 – § 30 og § 32 skal gjøres skriftlig og oppbevares på betryggende måte. Oppbevaringen kan skje ved elektronisk lagring i et datasystem eller ved papirutskrift for arkivering.

2. Vegdirektoratet kan bestemme at skiltmyndigheten skal føre et register over offentlige trafikkskilt som er satt opp på offentlig og privat veg. Vegdirektoratet gir nærmere regler om føring av skiltregisteret.

§ 37. Alminnelige bestemmelser om dekking av skiltutgifteregen side

Utgifter til offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking dekkes som vegutgifter etter reglene i veglova 21. juni 1963, dersom det ikke med hjemmel i § 45 blir truffet vedtak om at den ansvarlige for privat veg eller andre skal dekke utgiftene.

Skiltmyndighetenes utgifter i forbindelse med andres arbeidsvarsling kan kreves dekket, helt eller delvis, av vedkommende som har fått arbeids-/gravetillatelse etter vegloven § 32.

§ 38. Generelt om dekking av utgifter til serviceskilting, virksomhetsvisning og skilting ved tilstelningeregen side

1. Denne forskrift § 38 – § 44 gjelder betaling av utgifter som vegmyndigheten har til offentlige trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse. Med person menes her også foretak, organisasjon o.l.

2. Forskriften § 38 – § 44 gjelder også når det benyttes skilt for å gjennomføre reguleringer etter vegtrafikkloven § 7 annet ledd eller § 9 ved tilstelninger, med mindre forholdet dekkes av kap. 14 i denne forskrift.

3. Dersom utgiftene gjelder skilt på privat veg, gjelder § 45.

4. Vedtak om egenandel gjøres når skiltvedtak fattes som følge av søknad om skilting der søknaden er innkommet 1. oktober 2001 eller senere. Egenandel for endring eller utskifting av eksisterende skilt kan imidlertid kreves også for skilt som er satt opp på bakgrunn av søknad som er innkommet før 1. oktober 2001.

§ 39. Egenandel for serviceskilt og virksomhetsvisning med servicesymbolegen side

1. Det betales egenandel for skilt som har symboler innen kategoriene verksted, drivstoff, hurtiglading, spisested, camping og overnatting.

2. For skilt innenfor kategoriene severdigheter, aktiviteter og rekreasjon, betales egenandel dersom dette gjelder kommersiell virksomhet.

3. Egenandel pr. skilt

Kr 2400,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.
Kr 4800,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.
Kr 2400,– for hvert symbol som benyttes på serviceskilt eller overhengende vegvisningsskilt.
Kr 1200,– for hvert symbol som benyttes på sideplassert vegvisningsskilt.

For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

4. Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

Endret ved forskrifter 25 sep 2014 nr. 1241, 22 juli 2024 nr. 1801 (i kraft 1 jan 2025).

§ 40. Egenandel for annen virksomhetsvisningegen side

1. Det betales egenandel for skilt som viser til foretak, enten ved navn eller type virksomhet.

2. Egenandel pr. skilt

Kr 2400,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.
Kr 4800,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.
Kr 1200,– for hvert vegvisningssymbol som benyttes.

For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

3. Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

Endret ved forskrift 22 juli 2024 nr. 1801 (i kraft 1 jan 2025).

§ 41. Betaling av egenandelegen side

1. Skilt blir ikke bestilt og satt opp før egenandelen er registrert innbetalt til vegmyndigheten. Beløpet innbefatter ordinært skiltvedlikehold eller skiltendringer som følge av trafikkomlegginger i inntil 5 år.

2. Skiltet er vegmyndighetens eiendom. Dersom betingelsene for bruk av skiltet brytes, kan skiltene fjernes uten at egenandelen blir refundert.

3. Ny egenandel må være registrert innbetalt før vegmyndigheten setter opp nye skilt eller endrer innhold på eksisterende skilt.

§ 42. Ny egenandel ved endring av eksisterende skiltegen side

1. Hvis et nytt skilt eller skiltsymbol som omfattes av bestemmelsene i § 39 eller § 40 medfører endring eller utskifting av allerede eksisterende serviceskilt, geografisk vegvisningsskilt eller virksomhetsvisningsskilt, kan vegmyndigheten kreve en egenandel for utskifting eller endring av eksisterende skilt hvis kvaliteten på de eksisterende skilt tilsier at de ikke skal skiftes.

2. Egenandelen fastsettes da etter de bestemmelsene som er angitt i § 39 og § 40. For geografisk vegvisning regnes da prisen som for virksomhetsvisning i § 40.

§ 43. Kostnader for skilting ved tilstelningeregen side

For bruk av offentlige trafikkskilt ved tilstelninger dekker arrangøren alle kostnader. Dette omfatter bl.a. kostnader til montering og transport av skilt, utarbeidelse av eventuelle skiltplaner m.m.

§ 44. Unntak fra § 38 – § 43egen side

1. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling for skilt på fylkesveg og kommunal veg.

2. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling, hvis det er så mange å fordele kostnaden på at det er uhensiktsmessig å kreve betaling fra hver enkelt.

3. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling der serviceskilt eller virksomhetsvisning fungerer som områdenavn med samme funksjon som geografisk vegvisning.

§ 44a. Dekning av utgifter til skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjonegen side

Alle utgifter til skilt med trafikksikkerhetsinformasjon dekkes av den som er ansvarlig for den aktuelle skiltingen.

Tilføyd ved forskrift 27 nov 2008 nr. 1262 (i kraft 1 juli 2009 jf. vedtak 17 april 2009 nr. 425).

§ 45. Trafikkskilting for private vegeregen side

1. Dersom den ansvarlige for privat veg vil nytte offentlige trafikkskilt, må denne ha tillatelse av Statens vegvesen, som kan sette vilkår for bruken. Utgifter til oppsetting, endring, vedlikehold eller fjerning av offentlige trafikkskilt og feste for slikt for privat veg, bæres i så fall av den ansvarlige for vegen. Statens vegvesen kan i særlige tilfelle helt eller delvis frita den ansvarlige for å dekke utgiftene.

Dersom trafikken på privat veg som er åpen for alminnelig ferdsel tilsier det, kan Statens vegvesen bestemme at en bestemt vegstrekning skal skiltes med offentlige trafikkskilt. Utgiftene til dette skal i så fall dekkes av den ansvarlige for den private veg, med mindre Statens vegvesen bestemmer at utgiftene skal dekkes som for skilting av riksveg.

2. Når offentlige trafikkskilt er tillatt eller påbudt brukt for privat veg, skal plassering, anvendelse og utforming av skiltene så vidt mulig skje i samsvar med tekniske retningslinjer etter § 35. For den vegstrekning skiltene er nyttet, må det ikke plasseres private skilt eller annen oppmerking som kan forveksles med offentlige trafikkskilt, eller hindre den frie sikt langs vegen eller til slike innretninger for den vegfarende.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2042 (i kraft 1 jan 2020).

§ 46. Utfyllingsbestemmelser, unntakegen side

Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser til denne forskrift. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra forskriften.

§ 47. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser m.m.egen side

Forskriften trer i kraft 1. juni 2006. Følgende trer likevel i kraft straks:

§ 8 om skilt 310 «Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt».
§ 12 om skiltene 508 «Kollektivfelt», 509 «Sambruksfelt», 511 «Slutt på sambruksfelt», 556 «Automatisk trafikkontroll» og 558 «Videokontroll/-overvåking».
§ 14 om skilt 650.40 «Gardsmat/bygdeturisme».
§ 16 om skiltene 723.71 og 723.72 «Kryssnummer på flerfeltsveg», 723.73 «Kryssnummer på tofeltsveg», 731 «Samleskilt for vegvisning», 765 «Bomveg/brukerbetaling på veg» og 792.11 – 30 «Betalingsmåte i bomstasjon/betalingssystem på veg».
§ 18 om skilt 831 «Parkeringsskive».
§ 20 om skilt 916 «Avstandsmarkering i tunnel».
§ 22 om oppmerkingene 1027 «Fartshump» og 1052 «Sambruksfelt».
§ 32 – § 34 om midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg.
§ 38 – § 44 om betaling av utgifter som vegmyndigheten har til offentlige trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse.
Ved utskifting eller nyoppsetting av skilt fastsatt etter forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, kan skilt fastsatt i denne forskrift med endret utforming men med samme betydning som tidligere, benyttes.

Forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) oppheves 1. juni 2006.

Trafikkskilt som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fortsatt gjelde, men med den betydning som er tillagt tilsvarende skilt i denne forskrift.

For følgende trafikkskilt, som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fra 1. juni 2006 gjelde:

Skilt 306.1 «Forbudt for motorvogn» med underskilt «Gågate» skal ha samme betydning som nytt skilt 548 «Gågate», men uten å ha virkning som soneskilt.
Skilt 520 benyttet i forbindelse med sykkelfelt skal ha samme betydning som nytt skilt 521 «Sykkelfelt».

Nevnte skilt i dette ledd nr. 1 og 2 med gamle symbol og skilt 544 «Tettbygd strøk» og skilt 546 «Slutt på tettbygd strøk» er ugyldige fra 1. januar 2011.

Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av overgangsbestemmelsene.