Lovspeil

Kap. 2. Definisjoner m.m.

Denne siden viser førerkortforskriften § 2-3. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Førerkortforskriften § 2-3 – Definisjon av fast bopel

Fast bopel: Med fast bopel menes det sted hvor en person vanligvis bor, det vil si minst 185 dager hvert kalenderår:
  1. på grunn av personlig og ervervsmessig tilknytning, eller
  2. dersom vedkommende ikke har noen ervervsmessig tilknytning, på grunn av personlig tilknytning som viser nære forbindelser mellom personen og stedet vedkommende bor.
Dersom en person har personlig tilknytning til en annen stat enn der vedkommende har ervervsmessig tilknytning, og derfor vekselvis oppholder seg i to eller flere stater, skal fast bopel anses å være det sted hvor personen har sin personlige tilknytning, forutsatt at vedkommende regelmessig returnerer dit. Kravet om regelmessig retur gjelder ikke dersom personen oppholder seg i en annen stat for å utføre en tidsbegrenset oppgave. Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer med fast bopel i en annen EØS-stat.
En person anses å ha personlig tilknytning til den stat hvor vedkommende bor sammen med partner og/eller barn under 18 år. Dersom personen ikke har partner og/eller barn under 18 år, skal det legges vekt på hvor vedkommende ellers har nære personlige forbindelser.
I vurderingen av hvor en person skal anses å ha fast bopel tas det utgangspunkt i om vedkommende i Folkeregisteret er registrert som bosatt i Norge. Dersom personen mener folkeregistreringen ikke stemmer overens med faktisk fast bopel er det opp til vedkommende å dokumentere dette.
Fast bopel regnes normalt fra det tidspunkt personen får, eller skulle ha fått, fødselsnummer gjennom Folkeregisteret. Dette dokumenteres normalt med bostedsattest fra Folkeregisteret. For personer som søker asyl, regnes fast bopel som etablert fra det tidspunkt vedkommende er registrert, eller skulle vært registrert, som innkommet hos norsk myndighet.