Lovspeil

Kap. 2. Definisjoner m.m.

Denne siden viser førerkortforskriften § 2-1. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Førerkortforskriften § 2-1 – Førerett, førerkort, kompetansebevis m.m.

Med førerett forstås rett til å føre nærmere angitt kjøretøy.
Med førerkort forstås det dokument hvor føreretten er angitt. Norsk digitalt førerkort er likestilt med fysisk førerkort for kjøring i Norge. Førerett kan også følge av generell bestemmelse i denne forskrift eller av enkeltvedtak.
Med søker om førerett forstås en person som søker om førstegangsutstedelse, fornyelse, utvidelse eller tilbakelevering av førerkort for motorvogn eller innbytte av utenlandsk førerkort.
Med fullverdig førerett menes en førerett uten restriksjoner annet enn det som tilsvarer norsk førerett i den aktuelle klassen. I tillegg må all obligatorisk opplæring, samt alle teoretiske og praktiske prøver være bestått.
Med fullverdig førerkort menes et førerkort som gir uttrykk for at innehaveren innehar en fullverdig førerett.
Med kompetansebevis menes bevis for å ha gjennomgått spesiell opplæring, eventuelt etter avlagt prøve, for å kunne utføre visse former for transport eller kjøring.
Med utstedelse av førerkort menes enhver førerkorthandling fra førerkortmyndigheten som medfører produksjon av nytt førerkort eller aktivering av digitalt førerkort. Dette gjelder både førerkort første gang, fornyelse, utvidelse, duplikat, innbytte og utskifting.
Med førstegangsutstedelse av førerkort menes at norsk førerkort utstedes til person som ikke har hatt norsk førerkort i noen klasse tidligere. Utstedelse av førerkort ved innbytte av EØS-førerkort regnes ikke som førstegangsutstedelse.
Med internasjonalt førerkort menes førerkort utstedt på bakgrunn av nasjonalt førerkort i tilsvarende klasser, etter modeller i Genevekonvensjonen om vegtrafikk av 1949 eller Wienkonvensjonen om vegtrafikk av 1968.