Lovspeil

Kapittel 5. Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Denne siden viser utlendingsloven § 38. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Utlendingsloven § 38 – Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.
For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om
  1. utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
  2. det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
  3. det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller
  4. utlendingen har vært offer for menneskehandel.
I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.
Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder
  1. mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag,
  2. de samfunnsmessige konsekvensene,
  3. hensynet til kontroll, og
  4. hensynet til respekten for lovens øvrige regler.
Når det er tvil om utlendingens identitet, når behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at
  1. tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
  2. tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer,
  3. tillatelsen ikke skal kunne fornyes, eller
  4. at tillatelsens varighet skal være kortere enn ett år.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.