Lovspeil

Kapittel 5. Alminnelige regler om saksbehandlingen i saker for namsmannen

Denne siden viser tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 – Namsmannens adgang til å pålegge partene og andre opplysningsplikt

Namsmannen kan pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. Når et formuesgode er besluttet tvangssolgt, har saksøkte plikt til å gi slike opplysninger også etter forespørsel fra en medhjelper.
Namsmannen kan pålegge enhver tredjeperson å gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer bare å gi opplysninger om
  1. krav som saksøkte har eller har hatt mot dem, og om hvordan kravet har falt bort
  2. formuesgoder som saksøkte eier, og som de har eller har hatt i sin besittelse, og hvordan besittelsen opphørte.
Opplysningsplikten om forhold som nevnt i annet ledd bokstav a og b gjelder uten hinder av taushetsplikt. Tvisteloven kapittel 22 gjelder tilsvarende.
Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter, offentlige innretninger mv. og deres ansatte skal gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen, uten hinder av taushetsplikt.
Namsmannen kan kreve at folkeregistermyndigheten uten hinder av taushetsplikt skal gi opplysninger som kan ha betydning for namsmannens arbeid etter denne loven.
Klage til tingretten over pålegg etter annet ledd har oppsettende virkning. Namsmannen eller tingretten kan bestemme at klagen likevel ikke skal ha oppsettende virkning dersom den er åpenbart grunnløs.
Opplysninger og bevis som er mottatt av en namsmann, kan deles med andre namsmenn, dersom de kan ha betydning for saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og leveringssted.