Lovspeil

Kapittel 2. Skatteplikt til Svalbard

Denne siden viser Svalbardskatteloven § 2-1. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Svalbardskatteloven § 2-1 – Personer bosatt på Svalbard

Personer som er bosatt på Svalbard, skal svare skatt av hele sin formue og inntekt når ikke annet følger av denne lov. En person anses som bosatt på Svalbard når vedkommende har tatt varig opphold der. Opphold av minst 12 måneders varighet regnes som bosettelse fra begynnelsen av oppholdet.
For personer som før oppholdet på Svalbard ikke har vært skattemessig bosatt i Norge (herunder Svalbard) i løpet av de siste 10 årene, gjelder følgende:
  1. De første 5 årene vedkommende anses bosatt på Svalbard, er skattepliktens omfang begrenset tilsvarende som etter § 2-2.
  2. Dersom begrensningen i skatteplikt etter dette ledd leder til at et betydelig beløp unntas fra beskatning til Svalbard i et inntektsår, kan skattekontoret velge å sette begrensningen til side for det aktuelle året. Som betydelig beløp regnes 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Skatteplikten etter denne paragraf faller bort fra og med det inntektsår personen har oppholdt seg utenfor Svalbard mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode.
Lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført utenfor Svalbard er unntatt fra skatteplikten dersom det godtgjøres at inntekten er skattepliktig ved annen norsk skattlegging eller i fremmed stat.
Det samme gjelder inntekt vunnet ved næringsvirksomhet som er utøvet utenfor Svalbard.
Skatt skal ikke svares av formue i eller inntekt av fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.