Lovspeil

Kapittel VI. Arealplanlegging i planområdene

Denne siden viser svalbardmiljøloven § 49. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Svalbardmiljøloven § 49 – (arealplanens innhold)

Hvert planområde skal ha en arealplan med utfyllende bestemmelser som viser eksisterende og fremtidig arealbruk for hele planområdet. Detaljeringsgrad kan variere etter konkrete behov for å styre arealbruken. Planen skal være tilstrekkelig detaljert til å sikre formålet med reglene i dette kapittel.
Arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hvert fjerde år vurdere om revisjon bør foretas.
Planen skal i nødvendig utstrekning kartfeste:
  1. Byggeområder, om nødvendig med nærmere angivelse av hva slags bebyggelse
  2. Hytteområder
  3. Kulturminne-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon
  4. Områder for råstoffutvinning
  5. Forskningsområder
  6. Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet
  7. Spesialområder, herunder fareområder
  8. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon
Det kan fastsettes flere formål innenfor samme område.
Planen skal inneholde en planbeskrivelse som redegjør for hvordan hensynet til miljø (herunder naturmiljø, kulturminner og estetikk) og lokalsamfunn (herunder sikkerhet og barns behov) blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger for miljøet utenfor planområdet, skal redegjørelsen også omfatte dette.
Til planen kan det gis
  1. utfyllende bestemmelser, som setter rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen;
  2. utfyllende retningslinjer, som angir føringer for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved vedtak etter dette kapittel og §§ 57-58.