Denne siden viser naturmangfoldloven § 37. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Naturmangfoldloven § 37 – (naturreservater)

Som naturreservat kan vernes områder som

inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,
representerer en bestemt type natur,
på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold,
utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller
har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.

I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.

Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.