Lovspeil

Lov om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse [krigsskadeerstatningsloven]

krigsskadeerstatningsloven

Denne siden viser Lov om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse [krigsskadeerstatningsloven] i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Dato
1953-07-17
Nummer
2
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
1953-10-23
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
8. mai 2023
Rettsområde
Erstatnings- og forsikringsrett, Skadeserstatning, Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett, Forsvaret
Vis på Lovdata ↗

I. Alminnelige bestemmelser.

Kapitel 1. Lovens omfang. Begrepet krigsskade. Finansiering.

§ 1. Omfang.egen side

Loven omfatter med de nedenfor nevnte unntak all norsk eiendom – fast gods og løsøre – som befinner seg i riket, herunder medregnet Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Skip og fly som hører hjemme her, anses for å befinne seg i riket selv om de er utenfor territorialgrensen.
Skip over 100 br.reg.tonn og varer under transport omfattes bare av loven for så vidt Kongen gjør vedtak om det. Det samme gjelder eiendom som tilhører staten eller statsinstitusjon.
Kongen kan bestemme at loven ikke skal omfatte eiendom som for en del eies av stat eller statsinstitusjon eller som helt eller delvis eies av selskap eller sammenslutning hvor staten har framtredende økonomisk interesse eller av stiftelse som er dannet ved overføring av statsmidler. Kongen kan likeledes bestemme at visse arter av løsøre og eiendom under en viss verdi eller eiendom som tilhører kommuner eller institusjoner, skal falle utenfor loven.
Kongen kan bestemme at loven skal omfatte
  1. eiendom her i riket som helt eller delvis har utenlandsk eier;
  2. eiendom utenfor riket som helt eller delvis har norsk eier;
  3. varer under transport til og fra Norge som ikke går inn under første til tredje ledd.
Kongen kan bestemme at loven i den utstrekning han fastsetter, også skal omfatte rettigheter og andre interesser.

§ 2. Krigsskade.egen side

Ved krigsskade forstås i denne lov skade på eiendom eller interesse som er en direkte følge av krig eller krigstilstand som riket befinner seg i, uten hensyn til på hvilken måte skaden er voldt. Har krigen eller krigstilstanden i ikke uvesentlig grad vært medvirkende årsak til skaden, kan Krigsskadeskipnaden bestemme at skaden helt eller delvis skal anses som krigsskade, for så vidt den ikke er dekket ved vanlig skadeforsikring.
Når krig er brutt ut, kan Kongen bestemme at skade som er voldt før krigsutbruddet og som har sammenheng med krigen, skal omfattes av loven.
Skade forårsaket av eier eller andre på hans vegne for å unndra fienden hjelpemidler eller for å avverge eller forminske skade som nevnt i første ledd, anses bare som krigsskade hvis tiltaket etter forholdene har vært forsvarlig.
Skade som følge av rekvisisjon som har hjemmel i norsk lov, omfattes ikke av denne lov.

§ 3. Finansiering.egen side

Til erstatning for krigsskader nyttes midler som Stortinget stiller til rådighet og midler som skaffes til veie ved trygder opprettet i henhold til denne lov.
Så langt disse midler strekker til, erstattes skadene etter de regler loven gir.
Med Finansdepartementets samtykke kan Krigsskadeskipnaden oppta lån for regning av en eller flere av de trygder som er opprettet etter bestemmelsene i kap. 6-9. For lånet hefter vedkommende trygders midler. Departementet kan også gi samtykke til at det for lånet utstedes ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i en verdipapirsentral.

Kapitel 2. Organisasjon.

§ 4. Krigsskadeskipnaden.egen side

Registrering og taksering av krigsskader, innkreving av premie og utligningsbeløp og fastsetting og utbetaling av erstatning forestås av Krigsskadeskipnaden.
Krigsskadeskipnaden skal ha sitt sete på det sted Kongen bestemmer.

§ 5. Administrasjon.egen side

1. Krigsskadeskipnaden ledes av et styre som oppnevnes av Kongen når han finner at forholdene krever det.
Styret skal ha så mange medlemmer og varamenn som Kongen til enhver tid bestemmer. Kongen avgjør hvem som skal være formann og varaformann i styret, og kan treffe bestemmelse om fordeling av forretningene mellom styrets medlemmer.
Medlemmenes funksjonstid og godtgjøring fastsettes av Kongen.
Kongen kan bestemme at styret midlertidig skal tre ut av funksjon hvis han finner at forholdene ikke lenger krever at det er i virksomhet.
Styret holder møter så ofte formannen finner det nødvendig. Møte skal også holdes når det kreves av minst to av medlemmene. Styret er vedtaksført når minst halvdelen av medlemmene er til stede. Vedtak fattes ved stemmeflertall. Ved stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget.
Over møtene føres protokoll som underskrives av samtlige møtende.
Krigsskadeskipnaden forpliktes ved underskrift av styrets fungerende formann. Styret kan meddele prokura.
Kongen ansetter den administrerende direktør for Krigsskadeskipnaden etter innstilling fra styret.
Andre tjenestemenn ansettes av styret.
Lønns- og tjenestevilkår for direktøren og tjenestemennene fastsettes av styret med godkjenning av vedkommende departement.
Styret bør i den utstrekning det er mulig, rådføre seg med Krigsskaderådet når det gjelder avgjørelser av prinsipiell betydning.
Styret skal hvert år innen tre måneder etter regnskapsårets utløp sende departementet årsregnskap og beretning om Krigsskadeskipnadens virksomhet. Regnskapet og beretningen skal av departementet meddeles Stortinget.
Med departementets samtykke kan styret oppnevne særstyrer for en eller flere av de trygder som opprettes i medhold av § 23. Særstyrenes myndighetsområde bestemmes i instruks som er godkjent av departementet.
2. Så lenge det ikke er oppnevnt styre for Krigsskadeskipnaden, treffer arbeidsutvalget i Norges Krigsskaderåd de bestemmelser som tilligger styret og som anses nødvendige for å forberede Krigsskadeskipnadens virksomhet. Når arbeidsutvalget finner grunn til det, kan det forelegge en sak for rådet til avgjørelse. Reglene i punkt 1 femte til syvende samt ellevte og tolvte ledd gjelder tilsvarende.
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende hvis styret midlertidig er satt ut av funksjon etter bestemmelsen i punkt 1 fjerde ledd.
Endret ved lov 30 juni 1955 nr. 7.

§ 6. Bistand fra myndigheter og institusjoner.egen side

Kommunale og andre offentlige myndigheter, norske skadeforsikringsselskaper og representanter for utenlandsk skadeforsikringsselskap som driver virksomhet her i landet eller sammenslutning av slike, plikter å bistå Krigsskadeskipnaden.
Nærmere regler om dette og om godtgjøring fastsettes av Kongen.
Krigsskadeskipnaden kan med godkjenning av departementet treffe avtale om at privat eller offentlig institusjon skal forestå deler av Krigsskadeskipnadens virksomhet under styrets tilsyn og ledelse.
Finner Krigsskadeskipnaden det påkrevd, kan den kreve bevis opptatt ved domstolene. Reglene i tvisteloven §§ 28-3 til 28-5 gjelder tilsvarende.

Kapitel 3. Skademelding og taksering.

§ 7. Skademelding.egen side

Den som vil søke erstatning for krigsskade i henhold til denne lov, må uten ugrunnet opphold sende melding om skaden til den kommune hvor han var bosatt da skaden oppstod. Rammer skaden fast eiendom eller næringsvirksomhet i annen kommune enn hjemstedskommunen, må melding samtidig sendes til den kommune hvor eiendommen ligger eller virksomheten drives.
Kommunen registrerer skaden og sender straks melding til Krigsskadeskipnaden med mulige merknader.
Krigsskadeskipnaden gir nærmere regler om hva meldingen skal gå ut på og fastsetter skjema for den. Den gir også nærmere regler om hvordan kommunen skal gå frem hvis forbindelsen med Krigsskadeskipnaden blir brutt eller det foreligger andre særlige forhold.
Skadelidte plikter å skaffe alle opplysninger han kan gi til bedømmelse av skaden. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan helt eller delvis nektes erstatning og pålegges å betale tilbake mottatte beløp. Erstatning kan dog ikke nektes til skade for rettighetshaver (jfr. § 18 fjerde ledd) når denne ikke er medskyldig i forholdet.
Krigsskadeskipnaden kan fastsette bestemte frister for innsending av skademeldinger med den virkning at senere innsendte meldinger ikke tas i betraktning. Hvis eieren er hindret av krigen fra å sende inn melding innen fristens utløp, kommer meldingen tidsnok når han sender den snarest mulig etter at hindringen er falt bort.
Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Krigsskadeskipnaden forlenge en fastsatt frist eller unnlate å påberope at meldingen er kommet for sent eller at gjeldende regler for øvrig er tilsidesatt.

§ 8. Gransking og taksering.egen side

Når Krigsskadeskipnaden har fått inn melding om krigsskade, skal den sørge for at det snarest mulig foretas granskning for å fastslå årsaken til skaden. I samband med granskingen holdes takst hvis skaden antas å gå inn under loven.
Med samtykke av departementet kan Krigsskadeskipnaden bestemme at også skader som ikke er meldt i samsvar med § 7, skal granskes og takseres.
Gransking og taksering foretas av to takstmenn oppnevnt av Krigsskadeskipnaden eller den skipnaden bemyndiger. Blir takstmennene ikke enige, tilkaller de en tredje takstmann som er oppnevnt på samme måte.
For utfallet av gransking og taksering redegjøres på skjema fastsatt av Krigsskadeskipnaden. Utskrift av forretningen sendes snarest til skadelidte, Krigsskadeskipnaden og vedkommende kommune eller kommuner. Skadelidte gis samtidig underretning om adgangen til å kreve overtakst og om fristen for å begjære denne.
Krigsskadeskipnaden gir med godkjenning av departementet nærmere regler om fremgangsmåten ved gransking og taksering.
For skade som Krigsskadeskipnaden finner er av liten økonomisk betydning for skadelidte, kan den bestemme en forenklet granskings- og takseringsmåte, eller at gransking og taksering helt kan unnlates. Finner Krigsskadeskipnaden det hensiktsmessig og forsvarlig, kan den i steden for å holde gransking og takst treffe avtale med skadelidte om skadens størrelse.

§ 9. Overtakst.egen side

Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede eiendom, kan kreve overtakst. Kravet sendes til Krigsskadeskipnaden. Det må være satt fram innen tre måneder etter at skadelidte er gjort kjent med taksten. Krigsskadeskipnaden kan samtykke i at overtakst holdes selv om kravet er kommet inn etter fristens utløp. Blir samtykke nektet, kan avgjørelsen om dette bringes inn for departementet. Også Krigsskadeskipnaden kan kreve overtakst. Melding om kravet må være sendt skadelidte innen seks måneder etter at taksten ble holdt. Fristen kan forlenges av departementet.
Overtaksten foretas av tre takstmenn oppnevnt av Krigsskadeskipnaden eller den skipnaden bemyndiger. En av takstmennene oppnevnes som formann.
Finner departementet det påkrevd, kan det gi regler som begrenser adgangen til å kreve overtakst når den må antas å ville ha liten betydning for skadelidte eller å ville føre med seg uforholdsmessig kostnad eller forsinkelse.
Bestemmelsene i § 8 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 10. Kostnader ved takst og overtakst.egen side

Krigsskadeskipnaden betaler kostnadene ved gransking og taksering.
Kostnadene ved overtakst betales av den som har krevd overtaksten hvis taksten går ham imot. Ellers betales de av Krigsskadeskipnaden.

§ 11. Prisgrunnlag.egen side

Ved takst og overtakst legges priser og verdier umiddelbart før krigsutbruddet til grunn. Krigsskadeskipnaden kan fastsette en bestemt dag som utgangspunkt.
Med godkjenning av departementet kan Krigsskadeskipnaden fastsette at prisene på et annet tidspunkt skal legges til grunn eller at bestemte normalsatser skal nyttes.
Krigsskadeskipnaden kan med godkjenning av departementet gi nærmere regler om prisgrunnlaget.

§ 12. Avvisning av søknad. Klage.egen side

Finner Krigsskadeskipnaden at det ikke foreligger krigsskade som går inn under denne lov, eller at vilkårene for erstatning av andre grunner ikke er til stede, skal den på betryggende måte underrette skadelidte og kort grunngi avgjørelsen.
Skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i den skadede gjenstand, kan innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt underretning, bringe avvisningen inn for domstolene eller klage over den til Krigsskaderådet, jfr. lov om Norges Krigsskaderåd av 6. juli 1951 § 1 d. Krigsskadeskipnaden kan forlenge fristen når særlige grunner gjør det rimelig. Oppfriskning kan gis etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
Selv om saken er brakt inn for Krigsskaderådet, kan dette henvise den til domstolene hvis rådet finner at det ikke selv bør treffe avgjørelsen. I så fall setter det en frist for klageren til å bringe saken inn for retten. Hvis Krigsskaderådet avgjør saken, er avgjørelsen bindende for den som har klaget og for Krigsskadeskipnaden.

§ 13. Erstatningsmessig skade.egen side

Finner Krigsskadeskipnaden at en krigsskade går inn under loven, fastsetter den den erstatningsmessige skade som danner det endelige grunnlag for erstatningsoppgjøret. Den erstatningsmessige skade fastsettes til taksten, eventuelt overtaksten, men den kan settes lavere når skaden er uten særlig økonomisk betydning for skadelidte, når skaden vesentlig berører utseendet uten å forringe nytteverdien, når det gjelder skade på luksusbetonte ting eller når andre forhold gjør det rimelig. Er takst ikke holdt (jfr. § 8 nest siste punktum), eller er skaden ellers av liten økonomisk betydning, kan det bestemmes at erstatning ikke skal ytes. I trygdene må den erstatningsmessige skade ikke settes høyere enn trygdesummen.
I vedtektene for de av Krigsskadeskipnaden opprettede trygder (jfr. § 23) kan det bestemmes at skadelidte selv bærer en viss del av skaden.
Krigsskadeskipnaden skal på betryggende måte underrette skadelidte om resultatet og kort grunngi avgjørelsen. I underretningen gjøres merksam på at skadelidte ikke har noe rettskrav på det fastsatte beløp.
Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede gjenstand, kan innen tre måneder etter at skadelidte har fått melding om avgjørelsen bringe denne inn for Krigsskaderådet dersom forskjellen mellom skadetaksten og den av Krigsskadeskipnaden fastsatte erstatningsmessige skade utgjør minst et beløp som fastsettes av Kongen. Departementet kan tillate klage selv om forskjellen ikke kommer opp i dette beløp.
Fastsettingen av den erstatningsmessige skade er endelig, jfr. dog § 16.
Endret ved lov 30 juni 1955 nr. 7.

§ 14. Særregler for visse grupper av ting eller skader.egen side

Finner Krigsskadeskipnaden det hensiktsmessig og forsvarlig, kan den med godkjenning av departementet for visse grupper av ting eller skader foreskrive andre regler for melding, taksering og erstatning enn de som er fastsatt i dette kapitel.

Kapitel 4. Erstatningsoppgjør.

§ 15. Tidspunktet.egen side

Stortinget bestemmer når erstatningsoppgjøret kan ta til.
Før dette tidspunkt kan Krigsskadeskipnaden utbetale hel eller delvis erstatning hvor sterke samfunnsmessige hensyn eller andre særlig tungtveiende grunner taler for det. Departementet gir nærmere regler om dette.

§ 16. Alminnelige regler.egen side

1. I trygdene (jfr. §§ 23 flg.) dekkes de erstatningsmessige skader av trygdens midler. Om det skal betales renter og i tilfelle fra hvilken tid og etter hvilken rentesats, avgjøres av Krigsskadeskipnaden med godkjenning av departementet. På samme måte kan fastsettes at det skal betales tillegg til eller gjøres fradrag i erstatningen på grunn av endring i prisnivået.
Er en trygds midler ikke tilstrekkelige til betaling etter foregående ledd, nedsettes alle ikke betalte erstatninger forholdsmessig. Er midlene mer enn tilstrekkelige, bestemmer Stortinget hvorledes det overskytende skal anvendes.
2. Krigsskadeskipnaden fordeler de midler Stortinget stiller til rådighet.
I samsvar med retningslinjer som Stortinget måtte fastsette, avgjør Krigsskadeskipnaden på grunnlag av billighetshensyn som særlig skal tilgodese samfunnsøkonomiske og sosiale interesser
  1. om og i tilfelle med hvilket beløp det skal ytes erstatning for skade som ikke er gjenstand for trygding;
  2. om og i tilfelle med hvilket beløp det skal ytes erstatning for skade som en trygd ikke har midler til å dekke.
Kongen gir med Stortingets godkjenning regler om prioritetsforholdet mellom de forskjellige skader, om oppgjøret og om fremgangsmåten ved fastsettingen av erstatningen. I reglene kan bestemmes at Krigsskadeskipnadens avgjørelse i visse tilfelle kan påklages til høyere myndighet.

§ 17. Oppgjør under særlige forhold.egen side

Stortinget kan gjøre vedtak om at Krigsskadeskipnaden skal foreta oppgjør av alle landets krigsskader etter de i § 16 nr. 2 nevnte regler, hvis skadene blir så store at denne fremgangsmåte finnes nødvendig for å oppnå et samfunnsmessig forsvarlig resultat.
Trygdenes midler skal i tilfelle gå inn i oppgjøret sammen med de midler Stortinget stiller til rådighet. Stortinget bestemmer om og i tilfelle i hvilket omfang de som har gjort innbetaling til trygdene skal ha noen særrett til de innbetalte beløp.

§ 18. Utbetaling.egen side

Utbetaling av erstatning skal gjøres betinget av at beløpet blir brukt til rasjonell gjenreising eller gjenanskaffelse.
Utbetaling skjer til eieren når betingelsen i foregående ledd etter Krigsskadeskipnadens skjønn er oppfylt, eller når det er stillet sikkerhet for at så vil skje.
Panterett og annen sikkerhetsrett som hvilte på det som er skadd, overføres på det som er gjenreist eller gjenanskaffet for erstatningen.
Blir erstatningen betalt uten gjenoppretningsplikt, jfr. siste ledd, dekkes panthaver og annen innehaver av særlig rett i tingen etter sin prioritet foran eieren, dersom retten er tinglyst eller rettighetshaveren har meldt seg hos Krigsskadeskipnaden.
Finner Krigsskadeskipnaden grunn til det, kan den fravike det som er bestemt i første og annet ledd, og hvis det gjelder erstatning etter § 16 nr. 2 eller § 17 også det som er bestemt i tredje og fjerde ledd.

Kapitel 5. Forskjellige bestemmelser.

§ 19. Overdragelse m.v. av erstatningskrav.egen side

Kongen kan gi forskrifter om innskrenkning i retten til å overdra, pantsette eller på annen måte råde over krav på erstatning etter denne lov og i adgangen til å gjøre dem til gjenstand for tvangsfullbyrdelse. Kongen kan også gi forskrifter om forlengelse av renteprioritetsfristen etter panteloven § 1-5 for så vidt angår krav som er sikret ved pant i krigsskadet eiendom.

§ 20. Administrasjonskostnader.egen side

Kongen bestemmer etter forslag fra Krigsskadeskipnaden hvorledes administrasjonskostnadene skal fordeles mellom staten og de forskjellige trygder.

§ 21. Skattebestemmelser.egen side

Premie og utlignet beløp etter denne lov gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.
Kongen kan bestemme at inntekt av erstatning etter denne lov helt eller delvis skal være fritatt for skatt til stat og kommune.

§ 22. Statens og tredjemanns ansvar.egen side

Krigsskadeskipnaden kan helt eller delvis kreve utbetalt skadeserstatning tilbake hos tredjemann som overfor skadelidte er ansvarlig for skaden.

II. Særbestemmelser for trygding.

Kapitel 6. Opprettelse av trygder.

§ 23. Trygdene.egen side

Krigsskadeskipnaden oppretter en alminnelig trygd for bygninger og en alminnelig trygd for løsøre og så mange andre trygder som den finner at det er behov for.
Hver trygd fører eget regnskap og foretar eget erstatningsoppgjør, jfr. dog § 17.

Kapitel 7. Alminnelig bygningstrygd.

§ 24. Omfang.egen side

Den alminnelige bygningstrygd omfatter bygninger. Herved forstås faste byggverk og anlegg av ethvert slag med fast indre og ytre tilbehør såsom faste maskiner og fast inventar og annet som i alminnelighet går inn under brannforsikring av fast eiendom.
Som bygning regnes også bruer, kaier, bollverk, dambygninger, utvendig rør og kraftledninger, kraner, vann- og kloakkledninger, jordkabler e.l. samt faste maskiner og fast inventar i leid lokale.
Kongen kan bestemme at også andre ting skal regnes som bygning, eller at visse bygninger ikke skal omfattes av trygden.

§ 25. Tvungen trygding.egen side

Den alminnelige bygningstrygd er tvungen for alle bygninger som ved krigens begynnelse er eller senere under krigen, men før skaden er inntruffet, blir forsikret mot brann. Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde bygninger som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter finansforetaksloven, bestemmes i vedtektene. Bygninger som er eller kan bli trygdet i annen av Krigsskadeskipnaden opprettet trygd, går ikke inn under den alminnelige bygningstrygd.
Trygdesum er brannforsikringssummen, heri medregnet mulig forsikringssum for murtvang og andre påbud.
Bygninger som er med i den alminnelige bygningstrygd etter denne paragraf, kan ikke gå ut av bygningstrygden uten samtykke av Krigsskadeskipnaden. Dette gjelder selv om bygningen opphører å være forsikret mot brann.

§ 26. Frivillig trygding.egen side

Bygninger som ikke er med i den alminnelige bygningstrygd etter foregående paragraf og som heller ikke er eller kan bli trygdet i annen av Krigsskadeskipnaden opprettet trygd, kan meldes inn frivillig i den alminnelige bygningstrygd for trygdesum som Krigsskadeskipnaden godtar.
For bygning som er med i den alminnelige bygningstrygd etter § 25, kan det med styrets samtykke tegnes tilleggstrygd mot krigsskade.
Innmelding skjer til Krigsskadeskipnaden eller til brannforsikringsselskap. Selskapet sender straks innmeldingen til Krigsskadeskipnaden med mulige merknader.
Bygninger som er meldt inn i den alminnelige bygningstrygd etter denne paragraf, kan ikke meldes ut uten samtykke av Krigsskadeskipnaden.
Endret ved lov 30 juni 1955 nr. 7.

§ 27. Bygningstrygdens midler.egen side

Midler til den alminnelige bygningstrygd skaffes ved utligning på trygdesummene. Utligning kan bare skje med samtykke av Kongen som fastsetter omfanget av utligningen og gir nærmere regler for den.
Uten Stortingets samtykke kan det for samme krig ikke utlignes mer enn 2 pst.
Av beløp som ikke betales ved forfall, svares rente etter rentefot fastsatt av Kongen.
Forfalt utligning med påløpne renter har samme sikkerhet og kan inndrives på samme måte som offentlige eiendomsskatter.

§ 28. Vedtekter.egen side

Vedtekter for den alminnelige bygningstrygd fastsettes av Kongen etter forslag av Krigsskadeskipnaden.

Kapitel 8. Alminnelig løsøretrygd.

§ 29. Omfang.egen side

Den alminnelige løsøretrygd omfatter løsøre som ikke i medhold av § 1 er holdt utenfor loven og som ikke er eller kan bli trygdet i annen av Krigsskadeskipnaden opprettet trygd. Ved løsøre forstås i denne paragraf all annen eiendom enn bygninger, skog og jord.
Krigsskadeskipnaden kan midlertidig bestemme at visse arter av løsøre skal holdes utenfor løsøretrygden.

§ 30. Tvungen trygding.egen side

Den alminnelige løsøretrygd er tvungen for løsøre som ved krigens begynnelse er eller senere under krigen, men før skaden er inntruffet, blir forsikret mot brann. Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde løsøre som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter forsikringsloven,1 bestemmes i vedtektene.
Trygdesummen er brannforsikringssummen.
Kongen kan bestemme at visse slags løsøre skal omfattes av den tvungne trygd uten hensyn til om det er brannforsikret, og fastsetter i så fall hvorledes trygdesummen skal beregnes.
Løsøre som er med i den alminnelige løsøretrygd etter denne paragraf, kan ikke gå ut av løsøretrygden uten samtykke av Krigsskadeskipnaden. Dette gjelder selv om løsøret opphører å være forsikret mot brann.

§ 31. Frivillig trygding.egen side

Løsøre som ikke er med i den alminnelige løsøretrygd etter foregående paragraf, kan meldes inn frivillig i den alminnelige løsøretrygd for trygdesum som Krigsskadeskipnaden godtar.
For løsøre som er med i den alminnelige løsøretrygd etter foregående paragraf, kan det med styrets samtykke tegnes tilleggstrygd mot krigsskade.
Innmelding skjer til Krigsskadeskipnaden eller til brannforsikringsselskap. Selskapet sender straks innmeldingen til Krigsskadeskipnaden med sine merknader.
Løsøre som er meldt inn i den alminnelige løsøretrygd etter denne paragraf, kan ikke meldes ut uten samtykke av Krigsskadeskipnaden.
Endret ved lov 30 juni 1955 nr. 7.

§ 32. Vedtekter.egen side

Vedtekter for den alminnelige løsøretrygd fastsettes av Kongen etter forslag av Krigsskadeskipnaden. For så vidt vedtektene ikke bestemmer noe annet, gjelder bestemmelsene i § 27 tilsvarende.

Kapitel 9. Andre trygder.

§ 33. Vedtekter og omfang.egen side

Vedtekter for andre trygder som Krigsskadeskipnaden oppretter i henhold til § 23, fastsettes av Kongen etter forslag fra Krigsskadeskipnaden.
Omfanget av trygden, om den skal være tvungen eller frivillig og hvorledes midlene til den skal skaffes, bestemmes i vedtektene.
For så vidt vedtektene ikke bestemmer noe annet, gjelder bestemmelsene i § 27 tilsvarende.
Endret ved lov 30 juni 1955 nr. 7.

III. Slutningsbestemmelser.

§ 34. Gjennomføring.egen side

Kongen kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av loven.

§ 35. Senere endring.egen side

Reglene i denne lov og bestemmelser gitt i henhold til den, kan når som helst endres med virkning for enhver.

§ 36. Ikrafttreden.egen side

Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.1
Fra samme dag – – –
1 Fra 23 okt 1953 iflg. res. 21 okt 1953.