Lovspeil

Kap. 5. Om avfall.

Denne siden viser forurensningsloven § 27. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Forurensningsloven § 27 – 1 (definisjon av avfall)

Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser.
Som biprodukt og ikke avfall regnes løsøregjenstander og stoffer som
  1. er fremstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet,
  2. kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis,
  3. kan brukes på en måte som er lovlig,
  4. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt, og
  5. med sikkerhet vil bli utnyttet.
Løsøregjenstander og stoffer som har blitt avfall, skal regnes for å ha opphørt å være avfall når de
  1. har gjennomgått gjenvinning
  2. skal brukes til bestemte formål
  3. kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel
  4. innfrir de tekniske kravene som følger av de aktuelle bruksområdene og eventuelle produktkrav og -standarder, og
  5. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.

Forurensningsmyndigheten kan bestemme ved enkeltvedtak om avfall har opphørt å være avfall etter første punktum.

Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift som presiserer hva som skal regnes som avfall.