Lov om barn og foreldre (barnelova)
barnelova
Denne siden viser Lov om barn og foreldre (barnelova) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Lov
- Dato
- 1981-04-08
- Nummer
- 7
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Barne- og familiedepartementet
- I kraft
- 1982-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 7. mars 2023
- Rettsområde
- Familie-, person- og barnerett, Barn og foreldre
Kapittel 1. Fødselsmelding
§ 1. Fødselsmelding.egen side
§ 1 a. (Oppheva)egen side
Kapittel 2. Kven som er foreldra til barnet
§ 2. Kven som er mor til barnet.egen side
§ 3. Farskap eller medmorskap etter ekteskapegen side
§ 4. Erklæring av farskap eller medmorskapegen side
jordmor eller lækjar ved svangerskapskontroll eller fødsel, folkeregistermyndigheita, tilskotsfuten, dommaren eller arbeids- og velferdsetaten, eller utsend utanrikstenestetilsett, dersom faren er i utlandet.
Farskap kan òg erklærast ved retur av skjema frå Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. § 11 andre ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet må sende skjema i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringa gjeld berre når ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far, eller når mora skriftleg har godteke erklæringa. Ved digital erklæring må både mor og far identifisere seg elektronisk på ein sikker måte. Den digitale erklæringa er berre gyldig dersom barnet vert født i Noreg.
barnet, mora eller han som vil erklære seg som far, ikkje kan godtgjere identiteten sin, eller det er grunn til å tru at det for å få norsk statsborgarskap til barnet er gitt urette opplysningar om kven som er far.
Det er òg eit vilkår at opplysningane i saka elles ikkje gir grunnlag for med rimeleg sikkerheit å fastslå farskapen. Dersom DNA-analyse godtgjer at mannen ikkje kan vere far til barnet, kan han ikkje erklære farskap. Det same gjeld om han avslår ei oppmoding om DNA-analyse.
§ 4 a. Medmorskap til barnetegen side
§ 5. Ansvaret for det offentlege for å få fastsett foreldreskapegen side
§ 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolaneegen side
§ 6 a. Barnet sin rett til å få kunnskap om sin biologiske faregen side
§ 7. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 når ein annan mann erklærer farskapegen side
§ 8. Farskapen eller medmorskapen kan ikkje prøvast i andre sakeregen side
§ 9. Vilkåra for å seie dom i farskapssak.egen side
Kapittel 3. Oppgåvene til Arbeids- og velferdsetaten i farskapssaker
§ 10. Oppgåvene til tilskotsfutenegen side
§ 11. Sakshandsaminga i arbeids- og velferdsetatenegen side
§ 12. (Oppheva)egen side
§ 13. Når saka går til retten m.m.egen side
Kapittel 4. Rettargang i farskapssaker.
§ 14. Tilhøvet til allmenne rettargangsreglar.egen side
§ 15. Kva for domstol saka høyrer under.egen side
§ 16. Kva for spørsmål som kan takast opp i ei farskapssak.egen side
§ 17. Partane i saka.egen side
§ 18. Setteverje for barnet.egen side
§ 19. Tilseiing om stemning og innkalling.egen side
§ 20. (Oppheva)egen side
§ 21. Forklaring frå partar og vitne.egen side
§ 22. (Oppheva)egen side
§ 23. Fråvering.egen side
§ 24. Prøvetaking og DNA-analyseegen side
§ 25. Dom utan hovudforhandling.egen side
§ 26. Heving av sakaegen side
ein mann erklærer i samsvar med § 4 at han er far til barnet, eller den oppgjevne faren bur i utlandet og det er uråd å få nok opplysningar til å fastsetje farskapen.
§ 27. Utvida rettskraft.egen side
§ 28. Særreglar for ankesakeregen side
§ 28 a. Særreglar om gjenopningegen side
§ 29. Kostnaden med saka.egen side
Kapittel 4A. Rettargang i andre slektskapssaker enn farskapssaker.
§ 29 a. Verkeområdet og tilhøvet til allmenne rettargangsreglaregen side
§ 29 b. Kven som kan vere part i slektskapssakegen side
§ 29 c. Stillinga til verjaegen side
§ 29 d. Utvida rettskraftegen side
§ 29 e. Gjenopningegen side
Kapittel 5. Foreldreansvaret og kvar barnet skal bu fast.
§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.egen side
§ 30 a. Avtale om ekteskap.egen side
§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerdegen side
§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.egen side
§ 33. Barnet sin sjølvråderettegen side
§ 34. Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifteegen side
§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifteegen side
§ 35 a. (Oppheva)egen side
§ 36. Kvar barnet skal bu fastegen side
§ 37. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.egen side
§ 38. Foreldreansvar etter dødsfallegen side
§ 39. Melding om foreldreansvar mv.egen side
§ 40. Flytting for barnet ut av landet og opphald utanfor landetegen side
§ 41. Utanlandsferd for barnetegen side
Kapittel 6. Samværsrett m.m.
§ 42. Barnet sin rett til samvær.egen side
§ 42 a. Varsel og mekling før flyttingegen side
§ 43. Omfanget av samværet mv.egen side
§ 43 a. Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt personegen side
§ 43 b. Samvær ved kontaktforbod eller besøksforbodegen side
§ 44. Reisekostnader ved samvær.egen side
§ 44 a. (Oppheva)egen side
§ 44 b. (Oppheva)egen side
§ 45. Samværsrett for andre enn foreldraegen side
§ 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.egen side
§ 47. Rett til opplysningar om barnetegen side
Kapittel 7. Sakshandsaminga i saker om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær
I. Innleiande føresegner
§ 48. Det beste for barnetegen side
§ 49. Advokataregen side
§ 50. Teiepliktegen side
II. Mekling og vedtak om tvangskraft for avtaler
§ 51. Kven skal møte til meklingegen side
§ 52. Føremålet med og innhaldet i meklingaegen side
§ 53. Frammøteegen side
§ 53 a. Politiattest for meklarenegen side
§ 54. Meklingsattestegen side
§ 55. Vedtak om tvangskraft for avtaleregen side
III. Sakshandsaminga for retten
§ 56. Vilkår for å reise sakegen side
§ 57. Kvar sak skal reisastegen side
§ 58. Stemnemål og tilsvaregen side
§ 59. Sakshandsamingaegen side
§ 60. Førebels avgjerdegen side
§ 60 a. (Oppheva)egen side
§ 61. Avgjerder under saksførebuingaegen side
Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.
§ 61 a. Fritak for teieplikt for barnevernstenestaegen side
§ 61 b. Forskrift om krav til mandat og utgreiing til sakkunnigeegen side
§ 61 c. Barnesakkunnig kommisjonegen side
§ 61 d. Barnesakkunnig kommisjon kan handsame personopplysningaregen side
§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuingaegen side
§ 63. Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret mv.egen side
IV. Sakshandsaminga for retten om foreldreansvar mv. etter dødsfall
§ 64. Handsaming av saker om foreldreansvar mv. etter dødsfallegen side
§ 64 a. Handsaminga av saken der ingen har foreldreansvar etter dødsfallegen side
§ 64 b. Førebels avgjerd om foreldreansvar når ein forelder er sikta eller tiltala for å ha valda den andre forelderen sin dødegen side
§ 64 c. Avgjerd om foreldreansvar når det er teke førebels avgjerd og ingen har reist sakegen side
§ 64 d. Endring av avgjerd om foreldreansvar mv. etter dødsfallegen side
V. Tvangsfullføring
§ 65. Tvangsfullføringegen side
§ 65 a. Bruk av sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta i saker om tvangsfullføringegen side
Kapittel 8. Fostringsplikt.
§ 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.egen side
§ 67. Fostringstilskot.egen side
§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.egen side
§ 69. Tilhøvet mellom reglane om fostringsplikt etter barnelova og barnevernslovenegen side
§ 70. Korleis fostringstilskotet vert fastsett.egen side
når nokon av foreldra bed om at det vert gjort i samband med ekteskapssak eller rettssak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett, når tilskotsfuten viser partane til domstolane, fordi det er meir tenleg etter den karakter saka har.
§ 71. Offentleg utmåling av fostringstilskotegen side
§ 72. Fastsetjing av tilskot for tid som har gått.egen side
§ 73. Indeksregulering av fostringstilskot.egen side
§ 74. Særskilt endring av fastsett tilskot.egen side
§ 75. Tilhøvet mellom avgjerdsorgan og påstandar frå partane.egen side
§ 76. Førebels avgjerd i tilskotssaker.egen side
§ 77. Klageegen side
§ 78. Gjennomføring av avgjerder om tilskot og gebyr. Tvangsgrunnlag.egen side
§ 79. Forskot på tilskot.egen side
§ 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endraegen side
Kapittel 9. Om bruken av barnelova når nokon av partane har tilknytning til utlandet.
§ 81. Når farskap eller medmorskap kan fastsetjast i Noregegen side
dersom mora hadde vanleg bustad i Noreg då barnet vart født, dersom barnet seinare har fått vanleg bustad i Noreg, eller dersom den oppgjevne faren eller medmora har vanleg bustad i Noreg.
§ 81 a. Når sak om morskap kan handsamast i Noregegen side
dersom barnet har vanleg bustad i Noreg, dersom mora hadde vanleg bustad i Noreg då barnet vart født, eller dersom mora seinare har fått vanleg bustad i Noreg.
§ 82. Når sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær kan handsamast i Noregegen side
§ 83. Når sak om fostringstilskot kan handsamast i Noregegen side
når det vert reist i sak om farskap, medmorskap, foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet eller samvær for avgjerdsført norsk organ dersom ein av partane eller barnet har vanleg bustad i Noreg.
§ 83 a. Henting og utlevering av opplysningar etter avtale med framand stategen side
§ 83 b. Godkjenning av private avtaler for innkrevjing i utlandetegen side
§ 84. Lovvalet.egen side
§ 84 a. Lovvalet for foreldreansvar etter lova mv.egen side
§ 84 b. Godkjenning av utanlandsk avgjerd om foreldreansvar mv.egen side
§ 85. Godkjenning av farskap eller medmorskap fastsett i utlandetegen side
Kapittel 10. Avsluttande føresegner.
§ 85 a. Innhenting av opplysingar frå Folkeregisteretegen side
§ 86. Gjennomføringsforskrifter.egen side
§ 87. Ikraftsetjing.egen side
§ 88. Kva lova har å seie for barn som er født før lova tek til å gjelde.egen side
Farskap som fylgjer av eller er fastsett etter tidlegare lovgjeving, skal framleis leggjast til grunn til noko anna vert fastsett etter lova her. Avtale eller avgjerd om foreldreansvar, samværsrett eller fostringsplikt frå tida før lova tek til å gjelde, står framleis ved makt til den i tilfelle vert endra etter lova her. Samværsrett direkte etter § 42 andre stykket første punktum gjeld ikkje når foreldra har skilt lag før lova tek til å gjelde.