Lovspeil

Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften)

statsborgerforskriften

Denne siden viser Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2006-06-30
Nummer
756
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
2006-09-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
1. oktober 2022
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a

§ 1-1. Hovedregelegen side

For å oppfylle kravet til klarlagt identitet må søkeren framlegge originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Kravet til klarlagt identitet anses oppfylt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet.

§ 1-2. Unntakegen side

Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller:
  1. Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet.
  2. Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.
Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

§ 1-3. Unntak for særlige grupper av søkereegen side

Dersom søkeren er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses for klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.
Dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.
Dersom søkeren omfattes av § 1-2 første ledd nummer 1 eller 2, kan identiteten etter en konkret vurdering anses for klarlagt selv om det ikke er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte opplysningene er riktige. Dette gjelder kun der søkeren har gjort det som kreves for å klarlegge sin identitet, og
  1. søkeren var under 14 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste fem år, eller
  2. søkeren var fra og med 14 år til og med 16 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste ti år.
Ved beregning av oppholdstid etter tredje ledd, skal perioder uten tillatelse som til sammen overstiger to måneder i ett kalenderår, trekkes fra. Det samme gjelder dersom søkeren har utenlandsopphold som til sammen overstiger to måneder i løpet av ett kalenderår. Oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

Kapittel 2. Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c

§ 2-1. Midlertidig opphold i utlandetegen side

Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, arbeidsforhold i inntil tre år eller medisinsk behandling.

§ 2-2. Medfølgende familiemedlemmeregen side

Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år som følger person som skal ta midlertidig opphold i utlandet, anses å fylle kravet om å forbli bosatt i riket.

Kapittel 3. Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e og § 10 til § 18

§ 3-1. Tillatelse innvilget før innreiseegen side

For søker som ble innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte.

§ 3-2. Tillatelse innvilget etter innreiseegen side

Dersom søknad om oppholdstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget.
Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

§ 3-3. Opphold mellom tillatelseregen side

Tiden fra utløpet av oppholdstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes som hovedregel ikke i oppholdstiden.
Perioder uten tillatelse eller oppholdsrett på til sammen to måneder har ikke betydning for krav om sammenhengende opphold med tillatelse i statsborgerloven § 15 til § 18 og kravet om opphold med oppholdsrett i statsborgerloven § 14. En periode uten tillatelse regnes fra tidligere tillatelses utløp til ny søknad ble fremsatt.

§ 3-4. Betydning av utenlandsoppholdegen side

Dersom søkerens samlede utenlandsopphold det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.

Kapittel 4. Unntak fra kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve etter statsborgerloven § 8, jf. § 7 første ledd bokstav f

§ 4-1. Unntak fra kravet om ferdigheter i norsk muntlig på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk eller på grunn av særlige helsemessige årsaker eller personlige forutsetningeregen side

Unntatt fra kravet om å beherske norsk muntlig er søkere som kan dokumentere et av følgende:
  1. standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i grunnskolen
  2. halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring
  3. gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng
  4. oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høyskole i Norge
  5. ankom Norge på bakgrunn av søknad om beskyttelse eller som overføringsflyktning og som har fylt 55 år
  6. mottar uføretrygd og har fylt 55 år
  7. særlige helsemessige årsaker, eller personlige forutsetninger som vedkommende ikke har kontroll over, gjør at personen ikke har mulighet til å bestå norskprøve på nivå B1 eller høyere
  8. har fått vedtak om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk etter introduksjonsloven § 19 annet ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 20 eller integreringsloven § 37 jf. § 29
  9. er statsløs.
Søker som får unntak etter første ledd bokstav e, f, g og i må oppnå minimum nivå A2 på muntlig prøve i norsk, med mindre det foreligger tungtveiende årsaker til at vedkommende bør fritas fra språkkravet.

§ 4-2. Unntak fra kravet om å ha bestått statsborgerprøvenegen side

Unntatt fra kravet i statsborgerloven § 8 annet ledd om bestått statsborgerprøve er søkere som kan dokumentere et av følgende
  1. bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk i henhold til integreringsloven § 37 første ledd eller introduksjonsloven § 19 annet ledd
  2. standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnsfag i grunnskolen
  3. halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 i samfunnskunnskap i videregående opplæring
  4. gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høyskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng
  5. er tatt opp til og har gjennomført studier på norsk eller samisk på universitets eller høyskolenivå i Norge. Det er tilstrekkelig at man dokumenterer at man har vekttall eller studiepoeng fra studie på norsk eller samisk
  6. på grunn av særlige helsemessige, andre tungtveiende årsaker, eller personlige forutsetninger som vedkommende ikke rår over, ikke har mulighet til å bestå prøven, eller
  7. har fått vedtak om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 19 annet ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 20 eller integreringsloven § 37, jf. § 29.

§ 4-3. Nordiske statsborgereegen side

Søker som er statsborger av et annet nordisk land og som forstår det norske eller samiske språket, er unntatt fra kravene i statsborgerloven § 8.

Kapittel 5. Karenstid, jf. statsborgerloven § 9

§ 5-1. Tabell for utregning av karenstidegen side

Fengselsstraff:Karenstid:
f.o.m. 10 til og med 15 dager:2,5 år
t.o.m. 20 dager:3 år
t.o.m. 90 dager:5 år
t.o.m. 6 måneder:6,5 år
t.o.m. 1 år:8 år
t.o.m. 2 år:10 år
t.o.m. 3 år:12 år
t.o.m. 4 år:13,5 år
t.o.m. 5 år:15 år
t.o.m. 6 år:16,5 år
t.o.m. 7 år:18 år
osv.
t.o.m. 21 år:39 år

§ 5-2. Straff som medfører karenstidegen side

Ved ubetinget og betinget fengselsstraff beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1.
Ved ungdomsstraff, samfunnsstraff og ved bot ilagt ved forelegg eller dom, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen.
Ved forvaring beregnes karenstid som ved fengselsstraff etter tabellen i § 5-1, med utgangspunkt i ilagt tidsramme (lengstetid). Ved forlengelse av forvaring beregnes ikke ny karenstid.

§ 5-3. Strafferettslig særreaksjon som medfører karenstidegen side

Ved dom på tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 for fengselsstraff ved at det tas utgangspunkt i særreaksjonens faktiske varighet.

§ 5-4. Reaksjoner for straffbart forhold ilagt i utlandet som medfører karenstidegen side

Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet, for forhold som er straffbart etter norsk lov, beregnes karenstid etter tabellen i § 5-1. Karenstidens lengde begrenses av den øvre strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov.

§ 5-5. Dom bestående av forskjellige reaksjonsformer (delt dom)egen side

Ved delt dom skal ilagt fengselsstraff og subsidiær fengselsstraff summeres før karenstiden beregnes etter tabellen i § 5-1.

§ 5-6. Gjentatte dommer og forelegg for straffbart forholdegen side

Ved beregning av karenstid ved gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold gis det tillegg for alle tidligere dommer og forelegg, selv om karenstiden for disse isolert sett er utholdt. Det tas utgangspunkt i den karenstiden som isolert sett utløper sist. Det gis et tillegg på halvparten av den karenstiden som hver av de andre dommene eller foreleggene isolert sett ville gitt.
Den samlede karenstiden skal ikke overstige det dobbelte av den karenstiden som isolert sett utløper sist.

§ 5-7. Reaksjoner som ikke medfører karenstidegen side

Ved forenklet forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til behandling i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall, beregnes ikke karenstid.

§ 5-8. Utmålt karenstidegen side

Ved endringer i bestemmelsene i dette kapittelet skal karenstid som er utmålt fortsatt gjelde. I tilfeller hvor det foreligger nye dommer eller forelegg vil det bli gitt tillegg for alle tidligere dommer og forelegg, jf. § 5-6.

Kapittel 6. Kravet om tilstrekkelig inntekt, jf. statsborgerloven § 10

§ 6-1. Kravet om tilstrekkelig inntektegen side

Kravet om tilstrekkelig inntekt i statsborgerloven § 10 er oppfylt dersom søkeren det siste året med fastsatt skatteoppgjør har vært sikret midler tilsvarende minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, gjennom inntekt og ytelser som inngår i alminnelig inntekt i skatteoppgjøret. Dersom det er til gunst for søkeren, skal skatteoppgjør fastsatt mellom søknadstidspunktet og vedtakstidspunktet, legges til grunn for beregningen.

Kapittel 7. Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven § 12

§ 7-1. Virkeområdeegen side

Reglene om beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjelder kun tidsrommet søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk borger.

§ 7-2. Felles bopelegen side

Beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha hatt felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner.
Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses ikke partene for å ha hatt felles bopel.

Kapittel 8. Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven § 18

§ 8-1. Idrettsutøvereegen side

For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret i loven § 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.

§ 8-2. Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til militært personellegen side

For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.
For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

§ 8-3. Kola-nordmennegen side

For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholdstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.
For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Femårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke.
Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.

§ 8-4. Utlending som har hatt norsk passegen side

For søker som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger, gjøres det unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene og ha vært i aktsom god tro. For søknader som reguleres av statsborgerloven § 11 til § 18, gjelder det som der er fastsatt om oppholdets varighet, men det stilles ikke krav om at søker må ha hatt oppholdstillatelser i oppholdstiden. Dersom sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i statsborgerloven kapittel 3.

§ 8-5. Forskere tilknyttet norsk forskningsinstitusjonegen side

For søker som er forsker tilknyttet norsk forskningsinstitusjon og som har en ledende faglig rolle i en forskergruppe med utstrakt internasjonalt samarbeid, gjelder ikke vilkåret i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste tolv årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.
Reglene om oppholdstid i første ledd gjelder også for søker som er ektefelle, registrert partner eller samboer til en person som erverver eller har ervervet statsborgerskap etter første ledd.

Kapittel 9. Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven § 24

§ 9-1. Botidskravegen side

Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven § 24 første ledd, skal som hovedregel dokumentere botiden ved utskrift fra folkeregister eller annen offentlig myndighet. Dersom det er vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravet, kan kravet om botid før fylte 22 år sannsynliggjøres på annen måte. Som botid regnes sammenhengende opphold av minimum 6 måneders varighet.

§ 9-2. Kravet om tilstrekkelig tilknytningegen side

Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter statsborgerloven § 24 annet ledd avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning. Det samme gjelder dersom søkeren er bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Har søkeren i god tro fått utstedt norsk pass med varighet utover fylte 22 år, skal det tillegges vekt i den skjønnsmessige vurderingen.

§ 9-3. Vesentlig å bebreideegen side

Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelse, jf. statsborgerloven § 24 tredje ledd, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses søkeren for ikke å være vesentlig å bebreide.

Kapittel 10. Saksgang, jf. statsborgerloven § 27

§ 10-1. Søknadsskjemaegen side

Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan søknad og melding om norsk statsborgerskap skal fremmes. Utlendingsdirektoratet kan herunder kreve at søknaden skal fremmes på fastsatt skjema, eller kan gi adgang til å fremme søknaden elektronisk. Den myndigheten som mottar søknaden, skal påse at den er riktig utfylt og at de nødvendige vedleggene følger søknaden.

Kapittel 11. Saksbehandlingen i saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 11-1. Forholdet til forvaltningslovenegen side

§ 11-2. Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratetegen side

Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal prøves, legges saken frem for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å prøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. statsborgerloven § 27 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken. Utlendingsdirektoratets vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

§ 11-3. Varsling av den saken gjelderegen side

Utlendingsdirektoratet skal varsle den som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles vedkommende ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om prøving vedlegges, med mindre vedkommende etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den.

§ 11-4. Oversendelse til Utlendingsnemndaegen side

Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i § 11-2, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som den saken gjelder kan kreve å få se uten hinder av forvaltningsloven § 19, skal direktoratet sende kopi til vedkommende. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.

Kapittel 12. Utlendingsnemndas behandling av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 12-1. Utlendingsnemndas avvisning av sakegen side

Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt skal Utlendingsnemnda avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

§ 12-2. Utlendingsnemndas kompetanseegen side

Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken.

§ 12-3. Utlendingsnemndas utredningspliktegen side

Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. statsborgerloven § 27 femte ledd. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.
Utlendingsnemndas vedtak om at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, jf. loven § 27 femte ledd første punktum, kan ikke påklages.

Kapittel 13. Saker som behandles i stornemnd

§ 13-1. Hvilke saker som skal behandles i stornemndegen side

Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas avgjørelse i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.

§ 13-2. Hvem som kan kreve stornemndsbehandling. Begrunnelse og kontrollegen side

Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for den private parten, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved nemndleders anmodning om behandling i stornemnd skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.

Kapittel 13A. Behandling av personopplysninger, jf. statsborgerloven § 29a

§ 13A-1. Formålet med behandlingen av personopplysningeregen side

Personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, herunder
  1. forberede, avgjøre og følge opp saker om erverv og tap av norsk statsborgerskap, herunder gjenerverv og tilbakekall,
  2. kontrollere og verifisere opplysninger,
  3. opptre på vegne av staten ved søksmål om lovmessigheten av vedtak, og
  4. rapportere om saksbehandlingen etter pålegg fra overordnet myndighet.
Organene nevnt i lovens § 2 kan viderebehandle personopplysninger fra tidligere saksbehandling, herunder fra tidligere utlendingssaker, til nye formål når det er nødvendig av kontrollhensyn og sakene har en forbindelse. Begrensningene i første punktum gjelder ikke for viderebehandling for forenelige formål.

§ 13A-2. Behandlingsansvarligegen side

Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiet, utenrikstjenesten og departementet er hver for seg behandlingsansvarlig for egen behandling av personopplysninger. Behandlingsansvaret i utenrikstjenesten utøves av Utenriksdepartementet.
Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Utlendingsdatabasen.

§ 13A-3. Bruk av automatiserte avgjørelseregen side

Utlendingsdirektoratet kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte skal gis rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Utlendingsdirektoratet skal foreta jevnlige manuelle kontroller av bruken av automatiserte avgjørelser.

Kapittel 14. Opplysningsplikt, jf. statsborgerloven § 29b

§ 14-1. Opplysningsplikt for politietegen side

Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. også politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1 i sak om
  3. tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26.
Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, i sak om berostilling etter lovens § 30 annet ledd. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot.
Dersom det er nødvendig for å behandle en sak etter loven skal Politiets sikkerhetstjeneste etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi en vurdering av om saken berører grunnleggende nasjonale interesser.

§ 14-2. Opplysningsplikt for Lånekassenegen side

Lånekassen skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av utdanningsstøtte til søkeren og referansepersonen, herunder beløpets størrelse, i sak om
  2. tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.

§ 14-3. Opplysningsplikt for arbeids- og velferdsforvaltningenegen side

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av ytelser etter folketrygdloven og økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen til søkeren og referansepersonen i sak om
  2. tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26.

§ 14-4. Opplysningsplikt for skattemyndighetene for formues- og inntektsskattegen side

Skattemyndighetene for formues- og inntektsskatt skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i skatteforvaltningsloven § 3-1, gi opplysninger om inntekt og formue til den saken gjelder og referansepersonen i sak om
  2. tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26.

§ 14-5. Opplysningsplikt for folkeregistermyndighetenegen side

Folkeregistermyndigheten skal etter anmodning fra politiet, norsk utenrikstjeneste, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 om den saken gjelder og denne personens nærmeste familie i sak om

§ 14-6. Opplysningsplikt for kommuneneegen side

Kommunene skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren har gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, resultat av statsborgerprøven og av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven i sak om
  2. tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.
Kommunene skal etter anmodning også gi opplysninger om søkerens utdanning, herunder opptak, progresjon, permisjoner og resultater, dersom det er nødvendig for å behandle saker som nevnt i første ledd.
Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt, og kan innhentes fra nasjonale registre.

§ 14-7. Opplysningsplikt for fylkeskommunene, universiteter, høyskoler og frittstående skoleregen side

Fylkeskommunene, universiteter, offentlige og private høyskoler og frittstående skoler, skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkerens utdanning og studier, herunder opptak, progresjon, permisjoner og resultater, dersom det er nødvendig for å behandle sak om
  2. tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.
Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt, og kan innhentes fra nasjonale registre.

§ 14-8. Opplysningsplikt for Kompetanse Norgeegen side

Kompetanse Norge skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om avlagte prøver i norsk og samfunnskunnskap, inkludert tidspunktet prøven var avlagt, resultater på prøve eller delprøve i norsk, resultat på prøve i samfunnskunnskap, hvilket språk prøven i samfunnskunnskap ble avlagt på og resultat på statsborgerprøven i sak om
  2. tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.
Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt, og kan innhentes fra nasjonale registre.

Kapittel 14A. Saksbehandlingen i domstolen ved søksmål om gyldigheten av vedtak etter § 7 annet ledd

§ 14A-1. Hvem som kan oppnevnes som særskilt advokategen side

Oslo tingrett utpeker en gruppe advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Ved oppnevning av særskilt advokat etter lovens § 31c skal en advokat fra gruppen benyttes, med mindre departementet samtykker i at en advokat utenfor gruppen oppnevnes.
Dersom sakens art eller omfang tilsier det kan retten, etter begjæring fra den særskilt oppnevnte advokaten, oppnevne én eller flere advokater til å bistå i saken.
Advokaten som oppnevnes etter bestemmelsen her, må sikkerhetsklareres for høyeste nivå før oppnevning finner sted.

§ 14A-2. Tilgang til bevisegen side

Den særskilte advokaten skal gis innsyn i bevis som nevnt i lovens § 31c straks oppnevning har funnet sted. Advokaten skal uten ugrunnet opphold gjøre seg kjent med bevisene.

§ 14A-3. Dokumenthåndtering mv.egen side

Den særskilte advokaten skal behandle saken i et sikkerhetsrom i rettens lokaler. Dokumenter som inneholder gradert informasjon skal ikke fjernes fra rommet.
Departementet kan i den enkelte sak samtykke i at det gjøres unntak fra kravene i første ledd.

§ 14A-4. Kommunikasjonegen side

Den særskilte advokaten kan skriftlig bekrefte at vedkommende har mottatt skriftlig henvendelse, jf. lovens § 31f første ledd.
Den særskilte advokaten kan uttale seg om den praktiske gjennomføringen av hovedforhandlingen i saksforberedende rettsmøte som avholdes i medhold av tvisteloven § 9-4 og § 9-5, selv om den ordinære advokaten er til stede.
Etter begjæring kan departementet samtykke i annen kommunikasjon mellom den særskilte advokaten og den saken gjelder eller dennes ordinære prosessfullmektig. Departementet kan sette vilkår for samtykket.

Kapittel 15. Gebyr

§ 15-1. Plikt til å betale gebyregen side

Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap og melding om erverv eller gjenerverv av norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 20, § 21 og § 22a skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr. Søker som omfattes av forskriftens § 8-4 er unntatt fra plikten til å betale gebyr.

§ 15-2. Gebyrets størrelseegen side

Gebyr for behandling av søknad om norsk statsborgerskap er kr 6 500. Gebyr for behandling av melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 22a er kr 3 200. Gebyr for meldinger om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 20 og § 21 er kr 2 700.

Kapittel 16. Ikrafttredelse

§ 16-1. Ikrafttredelseegen side