Forskrift om bygging av skip
Denne siden viser Forskrift om bygging av skip i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2014-07-01
- Nummer
- 1072
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Nærings- og fiskeridepartementet
- I kraft
- 2014-09-15
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 21. januar 2026
Kapittel 1. Virkeområde og hovedregler
§ 1. Virkeområdeegen side
skip som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip i utenriksfart skip som skal ha passasjersertifikat klasse D og C passasjerskip med lengde (L) 24 meter eller mer bygget før 1. mai 2000 som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip (EU) lasteskip med lengde (L) 24 meter eller mer eller med bruttotonnasje 500 eller mer lektere med største lengde 15 meter eller mer som brukes til føring av last.
§ 2. Definisjoneregen side
«Passasjerskip»: Skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha passasjersertifikat «Lasteskip»: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy «Støttefartøy»: Lasteskip som skal operere i sikkerhetssonen til oljeplattformer eller arbeide nært opp til andre offshorekonstruksjoner på åpent hav «SOLAS 90»: Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs 1974 som endret ved MSC.1(XLV), MSC.6(48), MSC.11(55) og MSC.12(56) «Lastelinjekonvensjonen»: Den internasjonale konvensjonen om lastelinjer av 1966 endret ved 1988-protokollen, konsolidert utgave 2021 som endret ved MSC.491(104).
§ 3. Krav til bygging, stabilitet og utrustning av lasteskip og passasjerskip i utenriksfartegen side
lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer passasjerskip i utenriksfart.
med byggekontrakt inngått 1. januar 2015 eller senere eller som er kjølstrukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. juli 2016 eller senere.
§ 4. Krav til bygging av skip i innenriksfart, lektere uansett fartsområde og lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500egen side
passasjer- eller et lasteskip i innenriksfart lektere lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500.
§ 5. Krav til bygging, stabilitet og utrustning av passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meteregen side
§ 6. Nye krav til skip bygget før 1. november 1992egen side
førstegangssertifisering ved endret bruk forandring i anvendelse utskifting av utstyr større reparasjoner og ombygginger øket dypgående forlengelse.
Kapittel 2. Utfyllende sikkerhetsregler
§ 7. Krav til universell utforming i passasjerskipegen side
Skipet skal være konstruert og utstyrt slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og, så langt det er mulig, forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet. Skilt om bord til hjelp for passasjerene skal være universelt utformet, strategisk plassert og lett å lese for personer med nedsatt funksjonsevne. Skipet skal være utstyrt med hjelpemidler for å kommunisere viktige meldinger til personer med nedsatt funksjonsevne, f.eks. meldinger om forsinkelse, ruteendringer og tjenester om bord. Alarmsystem og -knapper skal være utformet slik at de lett kan nås av alle og at alle kan varsle. Alarmsignalet skal kunne oppfattes av alle uavhengig av funksjonsevne. Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger, dører, heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de i rimelig omfang og på en rimelig måte er universelt utformet.
§ 8. Sikring av baugporter på fergeregen side
§ 9. Sikring av fortøyningsarrangementer på fergeregen side
§ 10. Atkomst til lasterom, tanker og dekk, heiser og skansekledning eller rekkverk på skip og lektereegen side
§ 11. Sikkerhetstiltak på støttefartøyegen side
§ 12. Særskilte sikkerhetstiltak på skip som brukes til slepingegen side
§ 13. Slepevinsj og tilhørende utstyregen side
oppfylle kravene til dimensjonering og prøving i internasjonal standard ISO 7365 eller tilsvarende regler fra et anerkjent klasseselskap, med mindre annet framgår av paragrafen her kunne nødutløses fra broen ha hovedslepewire for havslep med lengde som minst oppfyller følgende formel: L = (BP/ BL)x1800 meter hvor følgende er angitt i tonn: BL = dokumentert bruddstyrke på hovedslepewire BP = maksimal kontinuerlig slepekraft («bollard pull»).
ha hovedslepewire med minste dokumenterte bruddstyrke (MBL) som følger: Maksimal slepekraft (BP) (tonn) <40 40–90 >90 MBL (tonn) 3,0 BP 3,8-(BP/50) 2,0 BP
§ 13a. Ankerhåndteringsvinsj og tilhørende utstyregen side
lasteskip bygget etter § 4 lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer som har ankerhåndteringsvinsjer installert om bord før 1. januar 2026.
oppfylle kravene til dimensjonering og prøving i internasjonal standard ISO 7365, med mindre annet framgår av denne paragrafen kunne nødutløses fra broen være utstyrt med vinsjtromler med et fjernbetjent spoleapparat som kan opereres fra vinsjbetjeningsposisjon på broen. Spoleapparatet skal hvis det betjener hovedankerhåndteringstromlene, være utstyrt med ruller som kan splittes fra hverandre være dimensjonert for å kunne spole wire ved full last på vinsjen og med visningen av wiren i den minst gunstige posisjonen i forhold til trommelen og taue- eller styrepinnene ha en kapasitet på minst 10 prosent av vinsjens maksimale hivekraft gi etter på en kontrollert måte hvis spoleapparatet overbelastes.
fjernbetjent wire- eller kjettingstopper hekkrull eller tilsvarende arrangement tilpasset det aktuelle fartøyet lukkede tauepinner eller styrepinner for føring av wire og kjetting arrangement for kontrollert utløsning av torsjonskrefter i wire.
Bruddforlengelsen skal være lik eller over 12 prosent Gjennomsnittlig skårslagseighet av tre enkeltprøver skal være lik eller over 50 J ved romtemperatur og ingen enkeltverdi skal være under 40 J Hardheten skal være under eller lik 320 Vickers hardhetsverdi (HV).
inntil 120 tonn skal kunne utløses ved angitt SWL lik 120 og inntil 500 tonn skal kunne løses ut ved et strekk på minimum 100 tonn + 20 prosent av kjettingstopperens SWL lik 500 tonn og mer, skal minst kunne løses ut ved et strekk på 40 prosent av SWL.
§ 14. Krav til slepekrokegen side
med innfestning, beregnes for skipets maksimale slepekraft, og med en sikkerhetsfaktor som ikke er mindre enn 5 sammenlignet med materialets bruddgrense festes slik at den kan beveges fritt i den horisontale og vertikale sektoren som sleperen kan vandre i ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsningsmekanisme som kan opereres fra alle steder hvor båten kan manøvreres fra (styrehus, kommandobro mv.), og fra et sikkert sted på dekk i umiddelbar nærhet til slepekroken kunne nødutløses uansett krengning av skipet, vinkel og retning av drag i slepekroken mv.
§ 15. Slepe- og skyvearrangement på lektereegen side
slepefester på lekteren hanefot som skal bestå av kjetting eller ståltau, eller av en kombinasjon av disse med lengde som normalt tilsvarer lekterens bredde triangelfeste.
§ 16. Materialsertifikateregen side
Kapittel 3. Stabilitet
§ 17. Stabilitetsberegningeregen side
§ 18. Stabiliteten til skip bygget etter § 4egen side
§ 19. Intaktstabilitet for skip bygget etter § 4egen side
et lasteskip i innenriksfart et passasjerskip i innenriksfart.
§ 20. Stabilitet for passasjerskip med største lenge under 15 meteregen side
§ 21. Intakt stabilitet for lektereegen side
§ 22. Stabilitet til tungløfteskipegen side
§ 23. Krav til nye stabilitetsberegningeregen side
§ 24. Dobbeltbunn på passasjerskip i innenriksfartegen side
Langskips utstrekning: Skadene skal omfatte minst ett vanntett tverrskipsskott og lengden skal regnes som den minste av 3 m + 0,03 L, eller 11 m. Tverrskips utstrekning: Symmetrisk om skipets senterlinje uten begrensning. Vertikal utstrekning: Lik kravet til dobbeltbunnshøyde i SOLAS 90 regel II-1/12.
§ 25. Sikkerhet mot vanninntrenging over fribordsdekket på skip bygget etter § 4egen side
baugport og overbygning over hele skipets lengde lang overbygning forut og hvor kollisjonsskott over fribordsdekket erstattes med innerbaugport eller baugrampe.
drenering av dekk karm- og terskelhøyder for nedganger til under dekk inne i overbygningen.
§ 26. Vanntett oppdeling og skadestabilitet for passasjerskip bygget etter § 4egen side
der:
«i» representerer det aktuelle skadetilfellet
«pi » representerer sannsynligheten for at bare det skadetilfellet som vurderes inntreffer, uten hensyn til vertikal skadeutstrekning
«si » representerer sannsynligheten for at fartøyet ikke synker eller kantrer i det skadetilfellet som vurderes, når det også tas hensyn til effekten av en eventuell horisontal vanntett oppdeling.
«A» skal beregnes for null trim, når skipets konstruksjon og drift tillater dette. Summeringen av pi si utføres kun med de skadetilfellene som bidrar til verdien av overlevelsesindeksen «A». Summeringen pi si utføres over hele lengden «Ls » for alle skadetilfeller der en eller flere sammenhengende avdelinger kan skades. Når skipet har vingavdelinger, skal summeringen pi si utføres for alle skadetilfeller som kun omfatter vingavdelingene og som bidrar til overlevelsesindeksen «A». I tillegg beregnes alle skadetilfeller som omfatter vingavdelingene og innenforliggende rom. En rektangulær inntrengning som strekker seg til skipets senterlinje, men uten at et eventuelt senterskott skades legges til grunn for beregningene. Den vertikale utstrekningen av hver skade skal regnes fra basislinjen og opp til en hvilken som helst horisontal vanntett avgrensing over vannlinjen, eller høyere. Når en mindre vertikal skadeutstrekning gir et mindre gunstig resultat, skal en slik skade legges til grunn. Når det finnes rør, kanaler eller tunneler i en avdeling som antas skadet, skal det legges til grunn at det er gjennomført tiltak som forhindrer tiltakende fylling av intakte avdelinger. I beregningene skal kun en sammenhengende skade legges til grunn.
$$\frac{\sqrt[s]{0{,}15N + Ls}}{10}$$
der:
Ls er skipets oppdelingslengde i meter.
«N» er det antallet passasjerer skipet er sertifisert til å føre.
Verdien «s», beregnet for alle avdelinger plassert foran kollisjonsskottet, skal ikke være mindre enn 1 når skipet er lastet til sommerfribordet og ubegrenset vertikal skade legges til grunn.
§ 27. Beregning av sannsynligheten for at bare det skadetilfellet som vurderes etter § 26 inntrefferegen side
Hvis skadetilfellet strekker seg over hele oppdelingslengden Ls : pi = 1 Hvis x1 faller sammen med aktre endepunkt: pi = F + 0,5 a p + q Hvis x2 faller sammen med forre endepunkt: pi = 1 – F + 0,5 a p Hvis både x1 og x2 ligger innenfor aktre og forre endepunkt av lengden Ls : pi = a p
For avdelinger som er utstyrt med langskipsskott, fastsettes verdien «pi » for vingavdelingen ved å multiplisere verdien fra fjerde ledd med reduksjonsfaktoren «r» i henhold til bokstav c i leddet her. I tilfeller der både en vingavdeling og dens innenforliggende rom skades, skal verdien «pi » beregnes ved å multiplisere verdien fra fjerde ledd i paragrafen her med faktoren (1 – r). Reduksjonsfaktoren «r» beregnes ved følgende formler: $$\begin{align} \text{Hvis } J &\ge 0{,}2 \frac bB : \\ r &= \frac bB \left( 2{,}3 + \frac{0{,}08}{J+0{,}02} \right) + 0{,}1, \: \text{hvis} \frac bB \le 0{,}2 \\ r &= \left( \frac{0{,}016}{J+0{,}02} + \frac bB + 0{,}36 \right), \quad \text{hvis} \frac bB \gt 0{,}2 \\ \text{Hvis } J &\le 0{,}2 \frac bB : \end{align} $$
Reduksjonsfaktoren «r» skal beregnes ved hjelp av lineær interpolasjon mellomr = 1 for J = 0 og $$r \text{ som for } J \ge 0{,}2 \frac bB \text{, med } 0{,}2 \frac bB \text{ innsatt for } J$$der b = den midlere horisontale avstanden, mellom platehuden og et tenkt plan, målt vinkelrett på senterlinjen, ved dypeste oppdelingsvannlinje. Planet tenkes å skjære langskipsskottenes ytterste punkt i det aktuelle skadetilfellet, og skal regnes parallelt med skottet mellom tverrskipsavgrensingene som brukes i det enkelte skadetilfelle.
Ved beregning av enkeltavdelinger skal formlene etter første og andre ledd brukes. Beregning av «pi » for flere avdelinger samlet, skal utføres på følgende måte: Avdelinger beregnet parvis: pi = p12 – p1 – p2 pi = p23 – p2 – p3, osv. Avdelinger beregnet i grupper av tre: pi = p123 – p12 – p23 + p2 pi = p234 – p23 – p34 + p3, osv. Avdelinger beregnet i grupper av fire: pi = p1234 – p123 – p234 + p23 pi = p2345 – p234 – p345 + p34, osv. Verdiene skal beregnes etter første, andre og tredje ledd som for en enkelt avdeling der den dimensjonsløse lengden J tilsvarer lengden av den gruppen som består av avdelingene representert ved p's indekser.p12, p23, p34, osv. p123, p234, p345, osv. og p1234, p2345, p3456, osv. Faktoren «p» skal settes lik 0 for skadetilfeller som omfatter 3 eller flere avdelinger, hvis den dimensjonsløse lengden av skadetilfellet, fratrukket den forreste og akterste avdelingen, er større enn Jmaks.
x1 = Avstanden fra aktre endepunkt av «Ls» til det forreste punktet på den aktre avgrensingen av det aktuelle skadetilfellet. x2 = Avstanden fra aktre endepunkt av «Ls» til det akterste punktet på den forreste avgrensingen av det aktuelle skadetilfellet. E1 = x1 /Ls E2 = x2 /Ls E = E1 + E2 – 1 J = E2 – E1 J' = J – E, hvis E ≥ 0 J' = J + E, hvis E < 0.
Maksimal dimensjonsløs skadelengde:Jmaks = 48/Ls, men ikke større enn 0,24.
Vekttall for skadens plassering langskips:a = 1,2 + 0,8 E, men ikke større enn 1,2.
Fordelingsfunksjon for antatt skadeplassering med hensyn på skipets lengde:F = 0,4 + 0,25E (1,2 + a) y = J/Jmaks Hvis y < 1: F1 = y2 – y3 /3 F2 = y3 /3 – y4 /12 Hvis y > 1: F1 = y – 1/3 F2 = y2 /2 – y/3 + 1/12 p = F1 Jmaks q = 0,4 F2 (Jmaks )2
§ 28. Beregning av sannsynligheten for at passasjerskip bygget etter § 4 ikke synker eller kantrer i det skadetilfellet som vurderesegen side
$$s = C \sqrt{2GZmaks \frac U3}$$
C = 1 hvis ϑe < 7° for skade i enkeltavdelinger
C = 1 hvis ϑe < 12° for skade i to eller flere avdelinger
C = 0 i alle andre tilfeller.
ϑe = likevektsvinkel etter skade i grader.
U = GZ-kurvens positive utstrekning ut over vinkelen ϑe i grader, men ikke større enn 15°. Utstrekningen skal heller ikke regnes lenger enn til den vinkelen hvor en eventuell åpning uten værtette lukningsmidler neddykkes.
GZmaks = GZ-kurvens maksimale verdi, i meter, i området U, men ikke større enn 0,1 m.
der
«s1 » er s-faktoren for den dypeste oppdelingsvannlinjen.
«sp » er s-faktoren for den partielle oppdelingsvannlinjen.
s-verdien for den delen av skadeområdet som ligger under den horisontale avgrensingen skal beregnes ved å multiplisere s-verdien fra første ledd med reduksjonsfaktoren «v», beregnet etter bokstav c nedenfor. Når samtidig fylling av rommene over og under den horisontale avgrensingen vil gi et positivt bidrag til overlevelsesindeksen «A», skal den resulterende s-verdien for skadetilfellet beregnes ved å øke s-verdien beregnet etter bokstav a ovenfor med s-verdien fra første ledd multiplisert med faktoren (1 – v). Verdien «vi » representerer sannsynligheten for at rommene over den horisontale avgrensingen ikke vil bli skadet og beregnes på følgende måte: $$v_i = \frac{H-d}{H_{maks} - d}$$når det antas fylling opp til den horisontale oppdelingen over oppdelings-vannlinjen. «H» skal ikke være større enn «Hmaks ». vi = 1 når høyden til den horisontale oppdelingen i skadeområdet er mindre enn «Hmaks ». Der: «H» er antatt vertikal utstrekning av skade i meter, regnet fra basislinjen. «Hmaks » er den største mulige vertikale utstrekningen av skaden i meter, regnet fra basislinjen, eller Hmaks = d + 0,056 Ls (1 – Ls /500), hvis Ls < 250 (m) eller Hmaks = d + 7, hvis Ls > 250 (m) når denne verdien er mindre.
§ 29. Fyllingsgrader som skal legges til grunn for beregningene etter § 27 og § 28egen side
| Rom | Fyllingsgrad (u) |
| Bestemt for forråd | 0,60 |
| Anvendt til innredning | 0,95 |
| Anvendt til maskineri | 0,85 |
| Tørrtanker o.l. | 0,95 |
| Bestemt for tørrlast | 0,70 |
| Bestemt for væsker | 0 eller 0,95. Den verdien som medfører de strengeste kravene skal brukes. |
§ 30. Åpninger i hylseskott og skarpskott på passasjerskip bygget etter § 4egen side
§ 31. Skip med elastisk opplagret sidepropellegen side
§ 32. Lastetilstanderegen side
§ 33. Beregning av lastetilstander for skip med fri fylling eller sirkulasjon i brønnegen side
Fullt utrustet skip med 100 prosent brennolje og ferskvann, med tom brønn og uten last i eventuelt lasterom. Som i bokstav a, men med 10 prosent brennolje og ferskvann. Fullastet skip med 100 prosent brennolje og ferskvann, full utrustning, full brønn og den vannballastmengde som er nødvendig for å oppnå nedlasting i samsvar med lastelinjesertifikatet. Som i bokstav c, men med tomme vannballasttanker. Fullastet skip med 10 prosent brennolje og ferskvann. Skipet med eller uten last, men med eventuell stabilitetsmessig mindre gunstig fordeling av brennolje og ferskvann. Fartøyet med delvis fylt lastebrønn. Denne tilstanden skal vise den stabilitetsmessige svakeste situasjonen som kan oppstå med hensyn til frie væskeoverflater, lastfordeling osv.
§ 34. Intaktstabilitet for skip som sleperegen side
Når skipet utsettes for en kraft som gir det en hastighet tverrskips gjennom vannet på 5 knop, skal første skjæringspunkt mellom kurvene for rettende arm (GZ-kurven) og krengende arm opptre ved en vinkel som er mindre enn fyllingsvinkelen. Når skipet utsettes for en tverrskipskraft tilsvarende skipets maksimale slepekraft multiplisert med 0,65, skal arealet mellom kurvene for rettende arm (GZ-kurven) og krengende arm regnet fra første skjæringspunkt til den vinkel som opptrer først av vinklene for GZmaks, 40 grader eller fyllingsvinkelen, være større enn eller lik 0,010 meterradianer. Krengemomentets vertikale arm skal regnes å være fra senteret av propeller til festepunktet for sleperen.
§ 35. Vanntette skott på støttefartøyegen side
§ 36. Lukketid for vanntette døreregen side
Kapittel 4. Særlige krav til skadestabilitet for roro-passasjerskip i utenriks rutefart
§ 37. Skadestabilitet for roro-passasjerskip i utenriks rutefartegen side
stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A eller stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt B.
flere enn 1350 personer, skal oppfylle enten relevante krav i SOLAS konsolidert utgave 2020 kapittel II-1 del B eller stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A, i tillegg til krav som følger av SOLAS konsolidert utgave 2009 kapittel II-1 del B.
1350 eller færre personer, skal oppfylle enten stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A eller stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt B.
§ 38. Bestemmelse av signifikant bølgehøydeegen side
§ 39. (Opphevet)egen side
§ 40. (Opphevet)egen side
§ 41. (Opphevet)egen side
§ 42. Modellforsøk som alternativ verifikasjon av kravene etter § 37egen side
Kapittel 5. Lastelinje og fribord
§ 43. Lastelinje og krav til fastsettelse av fribord på skip i utenriksfartegen side
§ 44. Krav til lukkemidler, karm- og terskelhøyder for alle skipegen side
§ 45. Nasjonalt fribord på passasjerskip i innenriksfart med største lengde 15 meter eller meregen side
§ 46. Unntak fra lastelinjekonvensjonens krav for passasjerskip i innenriksfartegen side
terskelhøyde på minimum 380 millimeter for dører til maskinrom. Dørene skal være spruttette og slå utover; terskelhøyde på minimum 100 millimeter for dører til innredning. Hvis kravet til fyllingsvinkel ikke krever værtette lukkemidler, tillates platedører som slår utover; skipsvinduer uten hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk; vinduer med styrke og innfesting som bestemt i anerkjent klassifikasjonsselskaps regler i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som ikke har nedganger til under dekk. Avstanden fra underkanten av vinduer til lastet vannlinje skal minst være 1500 millimeter. Sjøfartsdirektoratet kan stille krav om at det skal finnes et bestemt antall løse blindlokk om bord eller mulighet for drenering av dekkshus og overbygning; lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd. Med fribord mellom minimum fribord (100 millimeter) og fribord som gir størst mulig reduksjon i terskelhøyden (600 millimeter), kan lenseportarealet reduseres forholdsmessig. Lenseportarealet kan dessuten reduseres med opptil 1/3 på den ene siden, når det økes tilsvarende på motsatt side.
terskelhøyder og dører til maskinrom og innredning som etter andre ledd bokstav a og b skipsvinduer med hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd, når skipet har overbygget og lukket baugparti. Det kreves ikke korreksjon for høy skansekledning når lenseportarealet skal fastsettes.
reduksjoner i terskelhøyder for dører platedør til innredning reduksjon i lenseportarealet. For å sikre effektiv drenering av dekket, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at høyden av skansekledningen begrenses til 1 meter eller at det helt eller delvis monteres rekkverk.
terskelhøyde for dører til innredning på minimum 380 millimeter. Dørene skal være av spruttett type eller tilsvarende og slå utover; skipsvinduer med hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk; lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd, når skipet har overbygget og lukket baugparti.
terskelhøyder for dører etter sjette ledd bokstav a lenseportareal etter sjette ledd bokstav c. For å sikre effektiv drenering av dekket, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at høyden av skansekledningen begrenses til 1 meter eller at det helt eller delvis monteres rekkverk.
værtette luker på fribordsdekk som er i flukt med dekket uten at det kreves tillegg i fribordet. Lukene skal holdes permanent lukket og kun åpnes ved verkstedsopphold eller liknende; små værtette luker på fribordsdekk (nødoppganger o.l.) med karmhøyde på minimum 380 millimeter uten at det kreves tillegg i fribordet. Lukene skal normalt ikke åpnes når skipet er underveis; større værtette luker på fribordsdekk (lasteromsluker o.l.) med karmhøyde på minimum 600 millimeter. Lukene skal ikke åpnes når skipet er underveis.
§ 47. Nasjonalt fribord for lasteskip i innenriksfartegen side
§ 48. Fribord og fribordforhold på lektereegen side
§ 49. Unntak fra lastelinjekonvensjonens krav for lasteskip og lektere sertifisert for fartsområde 4 eller mindreegen side
karmhøyde på minimum 380 millimeter for lasteromsluker på fribordsdekk. Lukene skal ikke åpnes når skipet er underveis; terskelhøyde på minimum 380 millimeter for dør til maskinrom. Dør skal være av spruttett type og slå utover; terskelhøyde på minimum 300 millimeter for dører til innredning. Dør skal være av spruttett type og slå utover; karmhøyde på minimum 300 millimeter for små værtette luker på fribordsdekk, (nødoppgangsluker e.l.) som normalt ikke åpnes når skipet er underveis; karm- og terskelhøyde på minimum 100 millimeter for værtette luker og dører på første overbygningsdekk; skipsvinduer med innvendige hengslede blindlokk i overbygninger og dekkshus på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk. I frontskott av overbygning eller dekkshus som er særlig utsatt plassert, tillates ikke skipsvinduer med innvendig hengslede blindlokk.
Kapittel 6. Maskineriinstallasjoner
§ 50. Godkjenning av maskineriegen side
§ 51. Tilleggskrav for passasjerskip som benytter seilegen side
gi fartøyet en fart på minst 6 knop i stille vann raskt kunne startes opp fra manøverplass.
§ 52. Kommunikasjon mellom maskinrom og bro på skip med mulighet for nødmanøvrering fra maskinromegen side
§ 53. Automatisk stopp og alarm ved unormal driftstilstandegen side
§ 54. Manøvreringssystem på støttefartøy og skip som utfører havslepegen side
Alle nødvendige kontrollorganer for å kunne manøvrere framdriftsmaskineriet skal kunne fungere effektivt selv om det oppstår skader på styrehus, f.eks. ved innslåtte vinduer o.l. Når skipets manøvreringsdyktighet er avhengig av elektrisk kraft, skal det være truffet tiltak for å unngå at aggregatene faller ut som følge av overbelastning. Elektrisk kraftsvikt må ikke forårsake manøvreringsudyktighet i mer enn 30 sekunder. Styremaskinen skal kunne nødstyres fra styrehuset. Nødstyresystemet skal være uavhengig av hovedstyresystemet, og øyeblikkelig tre i funksjon ved svikt i hovedsystemet.
Kapittel 7. Elektriske installasjoner på skip bygget etter § 4
§ 55. Bestemmelser for skip bygget 1. mars 2008 eller senereegen side
§ 56. Elektrisk hovedkraftkildeegen side
§ 57. Elektrisk hoved- og nødbelysningsanleggegen side
§ 58. Elektrisk nødkraftkildeegen side
det er installert en nødkraftkilde over skottdekket som minimum har kapasitet til å forsyne forbrukere som nevnt i § 59 bokstav b (i), (ii) og bokstav c hvert rom har sine egne komplette systemer for produksjon av elektrisk kraft, herunder kraftfordelings- og kontrollsystemer, som er fullstendig uavhengig av hverandre brann eller annen ulykke i et hvilket som helst rom ikke vil berøre kraftfordelingen fra de andre eller til funksjoner som kreves etter § 59.
§ 59. Kapasiteten til elektrisk nødkraftkildeegen side
skipets nødlensepumpe og én av brannpumpene nødbelysning: på hver mønstrings- eller innskipningsstasjon og over sidene i alle ganger, trapper og utganger som gir adgang til mønstrings- eller innskipningsstasjonene i maskinrommene og der nødgeneratoren er plassert på kontrollstasjonene der radio- og hovednavigasjonsutstyret er plassert i form av elektrisk ledelys etter § 63 ved hvert oppbevaringssted for røykdykkerutstyr ved nødlensepumpen og én av brannpumpene og på stedet hvor pumpenes motorer startes i styremaskinromet
skipets navigasjonslys alt kommunikasjonssutstyr hovedalarmsystemet branndeteksjonssystemet alle signal- og alarmsystemer som kan være nødvendige i en nødssituasjon, når slike drives elektrisk fra skipets hovedgeneratorsett skipets sprinklerpumpe, når slik finnes og er elektrisk drevet skipets dagslys-signallampe, når den drives av skipets elektriske hovedkraftkilde styremaskin.
§ 60. Overgangskildeegen side
nødbelysning etter § 59 bokstav b, (i) og (ii) hovedalarmsystemet branndeteksjonssystemet vanntette dører, men ikke nødvendigvis til alle samtidig, med mindre det finnes en uavhengig overgangskilde med lagret energi betjenings-, indikator- og alarmkretsene for vanntette dører.
§ 61. Elektrisk kraft til hovedalarmsystem og personvarslingsanleggegen side
§ 62. Supplerende nødbelysning for roro-passasjerskipegen side
§ 63. Rømningsveier med ledelys på passasjerskipegen side
§ 64. Feilmoduseffektanalyse (FMEA) på passasjerskipegen side
§ 65. Om skip bygget før 1. mars 2008egen side
Kapittel 8. Dokumentasjon som kreves ved bygging av skip
§ 66. Adressat og tidsfrister for dokumentasjonegen side
§ 67. Krav til dokumentasjonegen side
§ 68. Dokumentasjon som skal sendes inn ved bygging av skip uten klasseegen side
Hovedtegninger som omfatter skrog og eventuell værtett lukket overbygning når overbygningen er tatt med i skipets oppdrift, vanntette skott etter reglene til et anerkjent klassifikasjonsselskap og lasterom- og tankskott. Tegningene skal vise utførelse og dimensjonering av skrog og overbygning i vanlige snitt og plan. Sammen med tegningene skal det foreligge dimensjoneringsberegning etter kravene som følger av § 3, § 4 eller § 5 og opplysninger om anvendelse av materialkvaliteter. Dimensjoneringsberegninger skal ha tekst som tydelig angir hvilke skrogelementer de enkelte utregningene gjelder for eller henvisninger til de tilsvarende beregningskrav som framgår av de enkelte regler. Øvrige tegninger i forbindelse med skrog som krever beregninger for styrke, herunder tegning av heisbare dekk med tilhørende sikringsarrangement sammen med beregningsunderlaget. Tegninger og dokumentasjon som i § 69 første ledd. Beregninger for lense- og ballastsystem. Kopi av sertifikat for maskineri og utstyr som krever typegodkjenning etter § 50.
500 kW, 300 kW når akselarrangementet har en lengde på mer enn 6 meter.
§ 69. Dokumentasjon som skal sendes inn ved bygging av passasjerskipegen side
Maskinromsarrangement med angivelse av nødutganger Brennolje-, lense- og ballastsystem Sjøvannsinntak og -utløp Arrangement for framdrift og propeller Startluftsystem.
§ 70. Dokumentasjon ved bygging av skip uten spesielle klassenotasjoneregen side
Tegninger og beregninger av slepe- og ankerhåndteringsvinsj, wire- og kjettingstopper, styrepinner, slepekrok jf. § 13 og § 14. Arrangementstegning av systemet som skal benyttes til ankerhåndtering. Tegningen skal vise ståltauføringen, alt utstyr som inngår i skipets ankerhåndteringssystem og fester på dekket som kan brukes under ankerhåndteringen. Tegningen skal angi SWL og bruddlast for alle komponenter i systemet. Tegning av arrangementer for sleping for båter som utfører havslep.
§ 71. Beregningsgrunnlag og dokumentasjon om stabilitetegen side
Beregningsgrunnlag: Skrogbeskrivelse Generalarrangement Linjetegning og spanteriss Skisse over oppdriftsgivende volumer med lukkemidler og fyllingspunkter.
Dokumentasjon til bruk om bord: Tankplan og tabeller eller kurver som bl.a. viser volum, tyngdepunkt og fri overflateeffekt ved forskjellige nivåer for de enkelte tanker Hydrostatikk KY-kurver eller tilsvarende KG-grensekurver med eksempel på bruk av disse Foreløpige lastetilstander.
Før skipet settes i fart eller foretar prøvetur: Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata.
Innen en måned etter skipets overleveringsdato fra verkstedet: Endelige lastetilstander.
Hydrostatikk som inneholder følgende parametere som funksjon av dypgang med spesifisert referansepunkt: ∆, deplasement KB, oppdriftssenter KM, tverrskips metasenter over basis AwT, vannlinjeareal TP1, enhets neddykking MT1, enhets trimmoment LCF, langskips flotasjonssenter LCB, langskips oppdriftssenter.
Krysskurver skal beregnes for et tilstrekkelig antall krengevinkler under hensyn til skipets form og størrelse. For skip som skal føre korn i bulk, skal krysskurver for krengevinkler på 12 grader og 40 grader beregnes. Ved beregning av krysskurver skal skipet kunne trimme fritt under krengning. For skip som har en slik utforming at endringer i trim fører til vesentlige endringer i hydrostatikk og krysskurver, og for skip som skal operere innenfor sikkerhetssonen til oljeinstallasjoner, skal hydrostatiske kurver, krysskurver og KG-grensekurver beregnes for skipet uten trim, for største trim og for mellomliggende trimverdier. Kurvene skal utarbeides for minst 3 trimverdier totalt. Ved uttegning av kurver skal det velges målestokker som gir en enkel og sikker avlesning. Hydrostatiske tabeller m.v. til bruk om bord skal beregnes med minst mulige dypgangsintervaller, for å sikre en enkel avlesning. Overbygninger, dekkshus, trunker o.l. kan i sin helhet regnes med i oppdriften når åpningene i disse har lukningsmidler etter § 44 første ledd. Når volumer som regnes med i oppdriften har åpninger uten værtett lukning, og slike åpninger fører til tiltakende fylling, kan oppdrift regnes til den vinkelen hvor fylling vil skje. Ved krengevinkler som medfører tiltakende fylling, skal slike volumer utelukkes fra beregningene. Dette skal gå klart fram av GZ-kurvenes forløp (en eller flere avtrappinger). Det skal utarbeides kurver som viser fyllingsvinkelen som funksjon av deplasement/dypgang og trim. Hvis skipet vil synke på grunn av fylling gjennom en åpning, skal GZ-kurven avsluttes ved den aktuelle fyllingsvinkelen, og skipet skal anses å ha mistet all stabilitet. Små åpninger, f.eks. for gjennomføring av wirer, kjettinger, taljer o.l. samt spygatt, behøver ikke anses som åpne hvis neddykkingen finner sted ved en krengevinkel på 30 grader eller mer. KG-grensekurvene eller tilsvarende tabeller skal vise den største tillatte høyde skipets tyngdepunkt kan ha i intakt tilstand, ved forskjellige dypgang og eventuelt forskjellige trimverdier. De skal baseres på de stabilitetskriteriene som gjelder for det enkelte fartøy i intakt og skadet tilstand. KG-grensekurver skal utarbeides for de samme trimverdiene som det er utarbeidet hydrostatikk og krysskurver for. Foreløpige lastetilstander skal utarbeides basert på teoretisk beregnede lettskipsdata. De skal inneholde kurver for rettende arm (GZ-kurver) og oppgave over metasenterhøyde, trim, lastfordeling og tankinnhold. Det skal utarbeides endelige lastetilstander basert på de foreløpige lastetilstandene, korrigert for godkjente lettskipssdata.
§ 72. Dokumentasjon om fribordforholdegen side
§ 73. Dokumentasjon om utarbeidede lastetilstanderegen side
§ 74. Dokumentasjon om stabilitet i skadet tilstandegen side
Arrangementstegning som viser vanntett inndeling av skipet. Skadekontrollplan som viser alle gjennomføringer, åpninger og lukningsmidler for åpninger i vanntette skott eller dekk, eventuelle utlikningsanordninger og deres betjeningssteder. Beregninger og analyser som viser at kravene til skadestabilitet eller flyteberegninger er oppfylt. Instruksjoner for bruk av eventuelle utlikningsarrangementer og andre tiltak som er forutsatt i beregningene.
Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser
§ 75. Dispensasjonegen side
det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.