Lovspeil

Forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6)

BSL E 3-6

Denne siden viser Forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2004-04-16
Nummer
629
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
2004-06-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Formålet med denne forskriften er å forebygge og redusere omfanget av luftfartsulykker- og hendelser som kan tilbakeføres til utformingen av eller utstyret på en helikopterplass.

§ 2. Virkeområdeegen side

(1) Denne forskrift gjelder for utforming av og utstyr på helikopterplass som skal godkjennes for trafikk under VFR-forhold og som har settings- og løfteområde sentrisk på landings- og startområde.
(2) Med utstyr på helikopterplassen skal forstås slikt utstyr som er regulert i denne forskrift.
(3) Denne forskrift gjelder ikke for helikopterdekk på skip eller på fast eller flyttbar innretning på kontinentalsokkelen.

§ 3. Godkjenning og tilsynegen side

Forskriften gis anvendelse ved første gangs godkjenning, ved søknad om fornyet godkjenning, ved søknad om endret eller utvidet godkjenning og ved gjennomføring av Luftfartstilsynets tilsyn i henhold til luftfartslovens § 7-2.

§ 4. Planlegging og utbygging av nye helikopterplasser m.m.egen side

(1) Forskriften gis anvendelse for planlegging og utbygging av nye helikopterplasser og for planlegging og gjennomføring av utvidelser mv. på eksisterende helikopterplasser.
(2) Helikopterplassens innehaver skal så tidlig som mulig underrette Luftfartstilsynet om planer som nevnt i første ledd.

§ 5. Tilleggskravegen side

(1) Dersom helikopterplassen skal brukes av andre luftfartøy eller under andre forhold enn de som omfattes av denne forskrift kan Luftfartstilsynet, dersom det anses nødvendig av hensyn til flysikkerheten, fastsette særskilte krav i tillegg til de som er fastsatt i denne forskrift.
(2) Slike særskilte tilleggskrav som nevnt i første ledd kan også fastsettes dersom forhold av særlig art ved helikopterplassen gjør det nødvendig av hensyn til flysikkerheten.

§ 6. Definisjoneregen side

I denne forskrift menes med:
Dimensjonerende helikopter: Det største helikopter som en helikopterplass skal godkjennes for eller er godkjent for.
D-verdi: Den største lengde eller bredde av et helikopter inklusive rotorer.
Helikopter: Luftfartøy tyngre enn luft som under flyging bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på en eller flere kraftdrevne rotorer på vesentlig vertikale akser.
Helikopterplass: Et hvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der helikopter foretar start, landing, taksing eller er oppstilt.
HEMS: En helikopterflyging som skjer i henhold til en HEMS-tillatelse, med det formål å tilby medisinsk akutthjelp i tilfeller der det er avgjørende med umiddelbar og rask transport, ved å være utstyrt med følgende:
  1. Medisinsk personell, eller
  2. Medisinske forsyninger (utstyr, blod, organer, medikamenter), eller
  3. Syke eller skadde personer og andre direkte involverte personer.
Landings- og startområde – FATO (Final Approach and Take-off Area): Et definert område over hvilket avsluttende innflyging til hover eller landing finner sted eller hvorfra start kan foretas. Området innbefatter område for avbrutt start for helikopter i ytelsesklasse 1.
RD-verdi: Diameteren til den største rotor på et helikopter.
Settings- og løfteområde – TLOF (Touch-down and Lift-off Area): Et område som et helikopter kan sette seg på eller løfte seg fra.
Små helikopterplasser: Helikopterplasser som bare skal godkjennes for VFR-trafikk, og som har settings- og løfteområde sentrisk på landings- og startområde.
VFR-forhold: Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav fastsatt av Luftfartstilsynet.

Kapittel 2. Landings- og startområde og sikkerhetsområde

§ 7. Landings- og startområdeegen side

(1) En helikopterplass etter denne forskrift skal ha settings- og løfteområde – TLOF (Touch-down and Lift-off Area), FATO/TLOF sentrisk på landings- og startområde – FATO (Final Approach and Take-off Area) jf. § 2 første ledd.
(2) Størrelsen på FATO/TLOF skal ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1,5 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter. FATO/TLOF skal være sirkelformet dersom inn- og utflygingsflatene er separert med mindre enn 180° jf. § 10 første ledd.
(3) Helningen på FATO/TLOF skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning, og gjennomsnittshelningen skal ikke overstige 3% i noen retning. For en sirkel med senter midt i FATO/TLOF og med diametre 1,5 ganger lengden eller bredden av understellet, den av disse som er størst, til dimensjonerende helikopter, skal gjennomsnittshelningen ikke overstige 2%.
(4) Overflaten på FATO/TLOF skal ha tilstrekkelig bæreevne til å tåle den trafikk som skal tillates. Overflaten skal være motstandsdyktig mot effekten av rotorturbulens, og den skal være uten ujevnheter som negativt kan påvirke start eller landing med helikopter.

§ 8. Sikkerhetsområdeegen side

(1) FATO/TLOF skal omgis av et sikkerhetsområde. Sikkerhetsområdet skal ha en utstrekning slik at avstanden fra ytterkant FATO/TLOF til ytterkant av sikkerhetsområdet ikke er mindre enn 0,25 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter, dog ikke mindre enn 3 m. Sikkerhetsområdet skal også strekke seg fram til inn- og utflygingsflatens innerkant, jf. § 10 annet ledd og vedlegg 1.
(2) Sikkerhetsområdets primære hensikt er å unngå personskader. Sikkerhetsområdet skal derfor ha slik jevnhet og bæreevne at risikoen for skader på luftfartøy som går ut for FATO/TLOF reduseres til et minimum, og overflaten på sikkerhetsområdet skal være motstandsdyktig mot rotorturbulens.
(3) Innenfor sikkerhetsområdet skal det ikke være noen faste objekter bortsett fra de som må være der på grunn av sin funksjon for helikopterplassen, for eksempel lysanlegg. Når helikopterplassen trafikkeres med luftfartøy, skal det ikke være bevegelige objekter på sikkerhetsområdet.
(4) Faste objekter som må være innenfor sikkerhetsområdet på grunn av sin funksjon, skal være så lave og ha så liten masse som mulig. Slike hinder skal også være brekkbare i den grad det er praktisk mulig. Dessuten skal objektene ikke gjennomtrenge en flate som begynner 25 cm over ytterkanten av FATO og har en stigning utover på 5%.
(5) Overgangen mellom FATO/TLOF og sikkerhetsområdet skal være jevn og plan.
(6) Sikkerhetsområdet skal ha helning som sikrer god vannavrenning, men den skal ikke overstige 4%. De nærmeste 3 m fra ytterkanten av FATO/TLOF skal helningen være negativ.

Kapittel 3. Identifisering, begrensning og fjerning av hinder

§ 9. Generelle bestemmelseregen side

(1) For en helikopterplass skal det fastsettes et antall hinderflater. Terreng og objekter som gjennomtrenger hinderflatene skal anses som hinder.
(2) Innenfor sikkerhetsområdet skal alle objekter anses som hinder.

§ 10. Inn- og utflygingsflate (jf. vedlegg 1)egen side

(1) For en helikopterplass skal det fastsettes minst to inn- og utflygingsflater. Senterlinjene på de to flatene skal være separert med minst 150°. For helikopterplass som benyttes til HEMS-operasjoner bør inn- og utflygingsflatene være separert med 180°. En av flatenes senterlinjer skal legges mest mulig langs den fremherskende vindretning, og flatene skal dessuten om mulig legges slik at nødlanding kan gjennomføres.
(2) En inn- og utflygingsflate skal bestå av tre seksjoner og skal begrenses av:
  1. en innerkant som er horisontal og like lang som FATO/TLOF pluss sikkerhetsområdet, og plassert vinkelrett på flatens senterlinje og slik at den tangerer sikkerhetsområdets ytterkant,
  2. to sidekanter som divergerer i forhold til, eventuelt er parallelle med, flatens senterlinje, og
  3. en ytterkant parallell med innerkanten.
(3) Første seksjon av en inn- og utflygingsflate skal ha en divergens på 10% for helikopterplasser som skal godkjennes for flyging i dagslys, og 15% for plasser som skal godkjennes for flyging i mørke. Seksjonen skal ha en lengde på 245 m og en positiv helning i forhold til horisontalplanet på 8%.
(4) Andre seksjon av en inn- og utflygingsflate skal ha samme divergens som første seksjon. Seksjonen skal ha en lengde ut til det punkt hvor divergensen gjør at seksjonens bredde blir 7 rotordiametre for flyging i dagslys og 10 rotordiametre for flyging i mørke. Med rotordiameter menes rotordiameteren på dimensjonerende helikopter plassen skal godkjennes for. Andre seksjon skal ha en positiv helning på 12,5%.
(5) Tredje seksjon skal ha sidekanter som er parallelle med inn- og utflygingsflatens senterlinje. Seksjonen skal ha en lengde ut til det punkt hvor inn- og utflygingsflaten når en høyde av 150 m over innerkant. Tredje seksjon skal ha en positiv helning på 15%.
(6) En inn- og utflygingsflate kan legges i en eller flere svinger. Svingen skal ikke starte nærmere innerkanten enn 370 m, og svingradius på flatens senterlinje skal ikke være mindre enn 270 m. Dersom det er flere svinger, skal avstanden fra der en sving slutter og til der den neste svingen begynner være minst 370 m.

§ 11. Sideflater (jf. vedlegg 1)egen side

(1) For en helikopterplass skal det fastsettes det antall sideflater som inn- og utflygingsflatene tilsier.
(2) En sideflate skal ha en innerkant som faller sammen med sikkerhetsområdets ytterkant, og sidekanter som faller sammen med sidekantene til første seksjon av inn- og utflygingsflatene.
(3) En sideflate skal ha en positiv helning i forhold til horisontalplanet på 50%, og den skal ha en utstrekning slik at den går klar av alle hinder i aktuell retning.

§ 12. Begrensning og fjerning av hinderegen side

(1) Eksisterende hinder skal så langt praktisk mulig fjernes. I motsatt fall skal det vurderes hvilken fare for flysikkerheten hindrene medfører samt hvilke kompenserende tiltak som må treffes for at flysikkerheten kan holde et forsvarlig nivå. Kompenserende tiltak fastsettes av Luftfartstilsynet i henhold til bestemmelsene i § 34 og skal fremgå av helikopterplassens godkjenningsdokument.
(2) Nye hinder eller utvidelse av eksisterende hinder skal normalt ikke forekomme. I motsatt fall skal de rapporteres til Luftfartstilsynet og inngå i vurderingen nevnt i første ledd.
(3) Dersom det er veier innenfor det området som omfattes av hinderflatene, skal hinderfriheten vurderes ut fra høyden på de kjøretøyer som kan forekomme på veien.

§ 13. Merking av hinderegen side

Alle hinder skal merkes dersom de ikke har en utforming eller farge som gjør at de klart skiller seg fra omgivelsene og er godt synlig sett fra helikopter.

Kapittel 4. Merking

§ 14. Generelle bestemmelseregen side

(1) All merking skal utføres slik at den ikke utgjør fare for luftfartøy.
(2) Områder med fast dekke skal merkes med maling, og øvrige områder skal merkes på annen hensiktsmessig måte som fastsatt i helikopterplassens godkjenningsdokument. Er det forskjellige overflater som asfalt, gress, grus og lignende skal det om nødvendig brukes kombinasjoner av maling og annen merking.
(3) Merking av helikopterplass skal utføres slik at merkingen er godt synlig fra luftfartøy ved de lys- og siktforhold helikopterplassen skal brukes, og slik at det er god kontrast til underlaget. Som merkemaling skal brukes reflekterende trafikkmaling eller tilsvarende. På lyst underlag skal det om nødvendig brukes svarte konturlinjer.

§ 15. Identifikasjonsmerkingegen side

(1) En helikopterplass skal ha identifikasjonsmerking plassert i sentrum av FATO/TLOF.
(2) Identifikasjonsmerkingen skal bestå av bokstaven H i gul farge. Dimensjonene skal være som i vedlegg 2 fig. 1.
(3) En helikopterplass som bare skal brukes til medisinske transporter og nødvendig treningsflyging i den forbindelse, skal ha identifikasjonsmerking som består av bokstaven H i rød farge på et gult kors. Dimensjonene skal være som i vedlegg 2 fig. 1.
(4) Identifikasjonsmerkingen skal være orientert slik at tverrstreken på bokstaven H er 90° på senterlinjen til den innflygingsflaten som har senterlinje nærmest den fremherskende vindretning.

§ 16. Merking av FATO/TLOFegen side

(1) Ytterkanten til FATO/TLOF skal merkes med en heltrukket gul linje med bredde 0,3 m. Jf. vedlegg 2 fig. 2. Linjen kan om nødvendig plasseres inntil ca. 0,2 m innenfor ytterkanten.

§ 17. Merking av settingspunktegen side

(1) På en helikopterplass skal settingspunkt merkes som heltrukket gul linje i sirkel rundt identifikasjonsmerkingen, dvs. sentrum midt i tverrstreken på bokstaven H. Linjens bredde skal være 0,5 m, og sirkelens innvendige diameter skal være en halvparten av D-verdien til dimensjonerende helikopter, dog ikke mindre enn 6 m jf. vedlegg 2 fig. 2.
(2) På helikopterplass som bare skal brukes til medisinske transporter og som merkes deretter, skal settingspunkt ikke avmerkes.

§ 18. Merking av bæreevneegen side

(1) Dersom FATO/TLOF har begrenset bæreevne, f.eks. dersom FATO/TLOF er plassert på en bygning eller annen konstruksjon, skal den største masse som helikopteret kan ha, merkes på FATO/TLOF.
(2) Største tillatte masse skal angis i hele tonn, og merkingen skal utføres med to siffer etterfulgt av bokstaven «t». Tallene skal være 1,5 m høye, bokstaven «t» skal være 1,2 m høy og tallene og bokstaven skal være 0,20 m brede.
(3) Merkingen skal være med gul farge og skal plasseres under identifikasjonsmerkingen, midtveis mellom tverrstreken i H'en og settingspunktsirkelen. Dersom sirkelen er så liten at slik plassering ikke er mulig, skal bæreevnemerkingen plasseres umiddelbart utenfor settingspunktsirkelen.

§ 19. Merking av inn- og utflygingsretningegen side

(1) Dersom inn- og utflygingsflatene er separert med mindre enn 180° eller dersom det er flere enn to inn- og utflygingsflater, skal inn- og utflygingsretningene merkes med piler.
(2) Pilene skal være gule. Bredden skal være 0,50 m og lengden skal tilpasses tilgjengelig avstand mellom ytterkanten av FATO/TLOF og settingspunktsirkelen. Utforming forøvrig skal være som angitt i vedlegg 2 fig. 2. Dersom det er merking av bæreevnen utenfor settingspunktsirkelen, skal lengden av pilen tilpasses slik at det er plass til både bæreevnen og pilen.
(3) Pilene skal plasseres mellom ytterkanten av FATO/TLOF og settingspunktsirkelen, og pilenes senterlinjer skal være i forlengelsen av inn- og utflygingsflatenes senterlinjer. Dersom det er for liten plass mellom ytterkanten av FATO/TLOF og settingspunktsirkelen, skal pilene plasseres utenfor ytterkanten.

Kapittel 5. Lysanlegg

§ 20. Generelle bestemmelseregen side

(1) Helikopterplass som skal brukes for flyging i mørke skal ha lysanlegg slik det fremgår av dette kapittel.
(2) I tillegg til de lysanlegg som fremgår av dette kapittel, kan Luftfartstilsynet fastsette ytterligere krav når dette anses påkrevet for sikker bruk av helikopterplassen.
(3) For alle lysanlegg skal det forefinnes dokumentasjon som viser at kravene i dette kapittel tilfredsstilles.
(4) Lysanlegg skal konstrueres og installeres slik at feil eller annen påvirkning av lysbildet ikke går ut over flysikkerheten. Lysanlegg skal konstrueres og om nødvendig skjermes slik at besetningen ikke blir blendet.
(5) Lysarmaturer på bakken, som ikke er nedfelt, skal ha så liten masse som mulig og festeinnretningene skal være brekkbare. Luftfartstilsynet kan fastsette nærmere krav til masse og brekkbarhet.
(6) Lysarmaturer som er nedfelt, skal være slik konstruert at luftfartøy kan rulle over dem uten at det oppstår skade verken på armaturen eller luftfartøyet. Varmen fra lysarmaturen skal være slik at det ikke oppstår skade på luftfartøyet ved direkte kontakt.

§ 21. Lysfyregen side

(1) Helikopterplass skal ha lysfyr enten når visuell leding fra lang avstand er nødvendig og ikke tilgjengelig på annen måte, eller når identifikasjon av helikopterplassen er vanskelig på grunn av annen belysning.
(2) Lysfyr for helikopterplass skal plasseres slik at formålet nevnt i første ledd nås, og slik at besetningen ikke blir blendet på kort avstand.
(3) Lysfyr for helikopterplass skal gi gjentagne serier av korte hvite lysblink med karakter som vist i vedlegg 3 fig. 1. Lysfyret skal være rundtstrålende, og ha lysintensitet og lysfordeling som angitt i vedlegg 3 fig. 1.

§ 22. Lys for FATO/TLOFegen side

(1) FATO/TLOF skal ha kantlys.
(2) FATO/TLOF skal ha flomlys dersom det er nødvendig for å synliggjøre merkingen av settingspunkt og identifikasjonsmerking samt for å fremheve overflatedetaljer.
(3) Kantlys skal plasseres langs ytterkanten av FATO/TLOF eller maksimalt 1,5 m utenfor ytterkanten, og slik at besetningen ikke blir blendet.
(4) Kantlys for FATO/TLOF skal plasseres med jevn avstand som ikke overstiger 5 m. For helikopterplass på bygning skal avstanden ikke overstige 3 meter.
(5) Dersom FATO/TLOF er firkantet, skal det være minimum 4 kantlys på hver side inklusive ett i hvert hjørne. Dersom FATO/TLOF er sirkelformet, skal avstanden mellom kantlysene over sektorer på 45° være halvparten av avstanden for resten av sirkelen, jf. vedlegg 3 fig. 3.
(6) Kantlys for FATO/TLOF skal være rundstrålende og gi fast grønt lys. Lyset skal være innenfor verdiene angitt i vedlegg 4. Fargen på eksisterende kantlys skal være endret i samsvar med bestemmelsen innen 1. januar 2009.
(7) Kantlys for FATO/TLOF skal ha lysintensitet og lysfordeling som angitt i vedlegg 3 fig. 2.
(8) Høyden på kantlys for FATO/TLOF skal ikke overstige 25 cm, og kantlysene skal om nødvendig være nedfelt.

§ 23. Hinderlysegen side

(1) Alle hinder, jf. § 9 første ledd, skal enten flombelyses eller påmonteres hinderlys.
(2) Hinder som påmonteres hinderlys, skal påmonteres fast eller blinkende hinderlys. Blinkende hinderlys skal brukes dersom oppmerksomheten på hinderet må spesielt påkalles.
(3) Flombelysning av hinder skal plasseres slik at hele hinderet blir belyst og slik at besetningen ikke blendes.
(4) Hinderlys skal plasseres slik at de kan observeres fra alle retninger.
(5) Et eller flere hinderlys skal plasseres på toppen av hinderet. Lysene skal plasseres slik at de markerer det punkt eller den kant som ligger høyest i forhold til hinderflaten. Dersom hinderet er en skorstein, skal hinderlys plasseres slik at nedsoting unngås, om nødvendig ved å plassere lyset inntil 3 m under toppen av skorsteinen.
(6) Dersom hinderet har stor utstrekning, f.eks. en bygning eller en høyde, skal flere hinderlys om nødvendig plasseres på hinderets høyeste kanter for å markere utstrekningen av hinderet.
(7) Flomlys for hinder skal gi hinderet en luminans på minst 10 cd pr. kvadratmeter.
(8) Faste hinderlys skal være rundtstrålende og gi rødt lys med slik intensitet at hinderlyset klart fremtrer mot nærliggende lys og den alminnelige bakgrunnbelysning. Intensiteten skal dog ikke være mindre enn 10 cd rødt lys.
(9) Blinkende hinderlys skal gi blinkende rødt lys med frekvens 20-60 blink pr. minutt. Dersom det er flere blinkende hinderlys på et hinder, skal disse blinke samtidig. Lysblinkenes høyeste intensitet skal ikke være mindre enn 1600 cd rødt lys, men skal heller ikke være blendende. Lysblinkenes varighet skal overstige mellomliggende mørke periode.

Kapittel 6. Utstyr og inngjerding med mer

§ 24. Vindpølseegen side

(1) En helikopterplass skal ha minst én vindpølse plassert slik at den/de gir indikasjon på vindforholdene over FATO/TLOF.
(2) Vindpølsen eller vindpølsene skal plasseres godt synlig fra helikopter i luften på FATO/TLOF. Vindpølsene skal dessuten plasseres slik at de minst mulig blir påvirket av forstyrrende luftstrømmer fra objekter eller terreng.
(3) Vindpølse skal utformes etter følgende krav:
  1. vindpølsen skal gi presis indikasjon på vindretning og grov indikasjon på vindstyrke,
  2. vindpølsen skal være traktformet og åpen i begge ender,
  3. lengden på vindpølsen skal være minst 2,4 meter,
  4. den største åpningen på vindpølsen skal ikke være mindre enn 0,6 m, og den minste åpningen ikke mindre enn 0,3 m, og
  5. vindpølsen skal være oransje eller oransje og hvit.
(4) Dersom vindpølsen gjennomtrenger en hinderflate skal den utformes slik at skader på luftfartøy reduseres i størst mulig grad.
(5) Dersom helikopterplassen skal brukes for flyging i mørke, skal minst én vindpølse være belyst.

§ 25. Inngjerding med meregen side

(1) Helikopterplassens innehaver skal etablere systemer som sikrer at uvedkommende personer og kjøretøyer ikke får adgang til ferdselsområdet samtidig med at lufttrafikk pågår. Helikopterplassen skal ha skilting, gjerder og porter når dette anses nødvendig for å etterkomme kravet i første setning.
(2) Helikopterplassens innehaver skal etablere systemer som forhindrer at ville eller tamme dyr tar seg inn på ferdselsområdet samtidig med at lufttrafikk pågår. Helikopterplassen skal ha gjerder og porter når dette anses nødvendig for å etterkomme kravet i første setning.

Kapittel 7. Helikopterplassdata og kunngjøring av slike

§ 26. Generelle bestemmelseregen side

(1) Helikopterplassens innehaver skal fremskaffe, dokumentere og vedlikeholde de data om helikopterplassen som fremgår av nedenstående punkter og andre data av betydning for flysikkerheten etter Luftfartstilsynets nærmere bestemmelser.
(2) Helikopterplassens innehaver skal gjøre alle data om helikopterplassen som er omtalt i § 27 til § 32 kjent for helikopterplassens brukere.
(3) Dersom dataene gjøres kjent for brukerne gjennom et kunngjøringssystem, skal helikopterplassens innehaver overvåke de data om helikopterplassen som publiseres, og meddele utgiveren de endringer som er nødvendige for at helikopterplassdataene til enhver tid skal være korrekte.

§ 27. D-verdiegen side

D-verdien til det helikopter som helikopterplassen skal godkjennes for, skal fastsettes i meter og centimeter.

§ 28. Referansepunktegen side

Det skal fastsettes et referansepunkt for helikopterplassen i det geometriske sentrum av FATO, og referansepunktet skal måles i grader, minutter og sekunder.

§ 29. Høyde over havetegen side

Helikopterplassens høyde over havet skal måles i hele fot. Med helikopterplassens høyde menes den største høyde innenfor FATO/TLOF.

§ 30. Utformingegen side

(1) Følgende data skal måles og beskrives som relevant for helikopterplassen:
  1. om helikopterplassen er av typen på bakken eller på bygning,
  2. rettvisende retning til inn- og utflygingsflatene senterlinjer i grader og hundredelsgrader for inn- og utflygingsretninger,
  3. diameter, alternativt lengde og bredde i hele meter, samt største helning i hele og tiendedels prosent, type overflate, og bæreevne i hele tonn for FATO/TLOF,
  4. sikkerhetsområdets diameter eller lengde og bredde i hele meter, og type overflate,
(2) Plassering av merking og lys skal angis på tegning i passende målestokk.

§ 31. Hinderegen side

(1) Med hinder skal forstås terreng og objekter som er definert som hinder i henhold til bestemmelsene i kapittel 3.
(2) For hvert objekt som utgjør hinder skal helikopterplassens innehaver gjøre kjent for helikopterplassens brukere type objekt, posisjonen i grader, minutter, sekunder og tiendedels sekunder, objektets største høyde i fot og angivelse av merking og type og plassering av belysning.
(3) For alt terreng som utgjør hinder skal helikopterplassens innehaver gjøre kjent for helikopterplassens brukere en beskrivelse av terrenget og terrengets utstrekning, posisjonen til de høyeste toppene i grader, minutter, sekunder og tiendedels sekunder, toppenes høyde i fot, og angivelse av type og plassering av belysning.

§ 32. Restriksjoner og merknaderegen side

Helikopterplassens innehaver skal fremskaffe følgende data:
  1. helikopterplassens bruksområde (jf. godkjenningsvilkårene),
  2. alle avvik fra godkjenningsvilkårene, herunder fra denne og andre aktuelle forskrifter,
  3. alle dispensasjoner og kompenserende tiltak i medhold av § 34, og
  4. andre opplysninger av flysikkerhetsmessig betydning.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

§ 33. Dispensasjonegen side

(1) Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift når særlige grunner foreligger.
Ved vurderingen av om slike særlige grunner foreligger, skal det bl.a. ses hen til kostnadene forbundet med fysisk utbedring av avvik sammenholdt med den sikkerhetsmessige gevinst slik utbedring antas å gi, og muligheten for å avhjelpe avvik gjennom fastsettelse av kompenserende tiltak, jf. § 34. Dersom det etter en slik vurdering fremstår som overveiende sannsynlig at fysisk utbedring ikke gir sikkerhetsgevinst eller bare helt ubetydelig sikkerhetsgevinst, kan slik utbedring unnlates.
(2) Det er en forutsetning for innvilgelse av dispensasjon at helikopterplassens innehaver godtgjør at fysisk utbedring er vurdert, og viser til slike vurderinger med begrunnelser, samt eventuelle forslag til kompenserende tiltak, jf. § 34.

§ 34. Kompenserende tiltakegen side

(1) Som vilkår for dispensasjon i medhold av § 33 skal Luftfartstilsynet fastsette slike kompenserende tiltak som anses nødvendige for å sikre at helikopterplassen holder tilsvarende sikkerhetsnivå som om fysisk utbedring var foretatt.
(2) Fastsettelse av kompenserende tiltak kan unnlates dersom helikopterplassens utforming etter en konkret vurdering antas å gi tilfredsstillende sikkerhet uten at slike tiltak fastsettes. Ved den konkrete vurderingen kan tas hensyn til den sikkerhetsmessige gevinst som forventes oppnådd ved kompenserende tiltak sammenholdt med de ulemper slike tiltak vil kunne medføre for helikopterplassens innehaver.
(3) Avgjørelse om fastsettelse av kompenserende tiltak og det nærmere innhold av slike tiltak treffes i alle tilfelle av Luftfartstilsynet, etter en konkret vurdering for den enkelte helikopterplass. Helikopterplassens innehaver skal gis anledning til å utarbeide forslag til kompenserende tiltak, som skal vurderes av Luftfartstilsynet før avgjørelse treffes.
(4) Kompenserende tiltak kan som eksempel være, men er ikke begrenset til:
  1. operasjonelle begrensninger ved helikopterplassen, f.eks. slik at spesielle fartøytyper ikke skal kunne benytte helikopterplassen,
  2. spesielle inn- og utflygningsprosedyrer,
  3. særlige krav til operatører og fartøysjefer, eller
  4. for hinder; spesielle krav til hinderets høyde, masse og brekkbarhet.

§ 35. Ikrafttredelseegen side

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juni 2004.

Vedlegg 1

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Vedlegg 4