Kapittel 3. Sporbarhet, hemovigilans, kvalitet og sikkerhet for blod og blodkomponenter

Denne siden viser blodforskriften § 3-1. Bruk lenkene over og under bestemmelsen for å navigere til kapittel, forrige eller neste paragraf.

Blodforskriften § 3-1 – Krav til sporbarhet i blodbanker og transfusjonsenheter

Blodbanker og transfusjonsenheter skal sørge for at blod og blodkomponenter som tappes, testes, prosesseres, oppbevares, frigis og/eller distribueres, kan spores fra blodgiver til mottaker og omvendt.

For å oppfylle kravet i første ledd, skal det foreligge et system for identifikasjon av hver enkelt tapping av blod og blodkomponenter, slik at de kan spores tilbake til blodgiver, transfusjon og blodmottaker. Systemet skal entydig identifisere hver enkelt blodgivning og blodkomponenttype og følgende data:

Data som oppbevares av blodbanker:

Identifikasjon av blodbank
Identifikasjon av blodgiver
Identifikasjon av blodenhet
Identifikasjon av hver blodkomponent
Dato for tapping (dag/måned/år)
Institusjoner som mottar blodenheter eller blodkomponenter, eller endelig bestemmelsessted.

Data som oppbevares av transfusjonsenheter og andre institusjoner:

Identifikasjon av blodkomponentleverandør
Identifikasjon av utlevert blodkomponent
Identifikasjon av mottaker som har fått transfundert blod
Bekreftelse av endelig bestemmelsessted for ikke transfundert blodenheter
Dato for transfusjon eller annen bruk (dag/måned/år)
Komponentens lotnummer, hvis det foreligger.

Opplysninger som er nødvendige for å sikre full sporbarhet etter denne bestemmelsen, skal oppbevares i minst 30 år.