Lovspeil

Lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfundloven)

Norfundloven

Denne siden viser Lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfundloven) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Dato
1997-05-09
Nummer
26
Kilde
Lovdata
Departement
Utenriksdepartementet
I kraft
1997-06-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
25. august 2021
Rettsområde
Selskaper, fond og foreninger, Fond
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Formål og virkemidleregen side

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko.
Bare land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt andre land som Stortinget beslutter kan motta bistand over næringslivsordningene, er kvalifisert som mottakere.
Fondet kan samarbeide med andre for å oppnå sitt formål, herunder blant annet delta i norske og utenlandske selskaper. Fondet kan etablere og utøve sin virksomhet gjennom datterselskaper. Generalforsamlingen kan i vedtektene etter § 8 fastsette nærmere betingelser og retningslinjer for slik etablering og utøvelse av virksomhet gjennom datterselskaper.
Fondet kan også utføre andre forvalteroppgaver som det blir tillagt av departementet.

§ 2. Konsernegen side

Fondet utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
Fondet er morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Fondet skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis fondet:
  1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at det representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller
  2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
Et selskap som står i forhold som nevnt i annet ledd til fondet anses som datterselskap.
Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som fondet og fondets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

§ 3. Eierforhold og ansvaregen side

Fondet eies av staten. Staten hefter ikke for fondets forpliktelser.

§ 4. Partsstillingegen side

Fondet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

§ 5. Fondets kapitalegen side

Fondet skaffer seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten.

§ 6. Registrering i Foretaksregisteretegen side

Fondet skal registreres i Foretaksregisteret.

§ 7. Forholdet til annen lovgivningegen side

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for fondet. Det samme gjelder enkeltvedtak som fondet fatter på vegne av staten. Forvaltningslovens regler om ugildhet gjelder likevel for fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet.

§ 8. Vedtekteregen side

Generalforsamlingen kan fastsette vedtekter for fondets saksbehandling, organisasjon og virksomhet.

Kapittel 2. Fondets ledelse

§ 9. Fondets styreegen side

Fondet skal ha et styre med minst tre medlemmer. Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, som også bestemmer om det skal velges varamedlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
Styremedlemmene tjenestegjør i to år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn fire år. Ved suppleringsvalg kan kortere tjenestetid fastsettes. Tjenestetiden regnes fra valget når noe annet ikke er bestemt. Den opphører ved utløpet av den ordinære generalforsamlingen i det år tjenestetiden utløper. Selv om tjenestetiden er utløpt, skal styremedlemmet bli stående i vervet inntil et nytt medlem er valgt.
Tredje ledd gjelder ikke styremedlem som er valgt etter § 10.
Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger. Styret og den som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel. Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem valgt etter § 10.
Godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen.

§ 10. Ansattes rett til å velge styremedlemmeregen side

Har fondet flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med vararepresentanter velges av og blant de ansatte.
Har fondet flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte.
Har fondet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget. Kongen kan gjøre unntak fra første, annet eller tredje ledd.
Når fondet tilhører et konsern, kan Kongen etter søknad fra konsernet, fra fagforeninger som omfatter to tredeler av dets ansatte, eller fra et flertall av de ansatte i konsernet, bestemme at de ansatte i konsernet ved anvendelse av første, annet eller tredje ledd skal regnes som ansatt i fondet.
Kongen kan bestemme at femte ledd skal gjelde for deler av et konsern.

§ 11. Styrets myndighetegen side

Forvaltningen av fondet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av fondets virksomhet.
Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for fondets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.
Styret skal holde seg orientert om fondets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.
Styret fastsetter styreinstruks. Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling.
Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

§ 12. Styremøteregen side

Styrets leder sørger for at styret holder møte så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene.
Styremøtene ledes av lederen, eller i dennes fravær av en møteleder som velges av og blant styrets medlemmer.
Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller daglig leder er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.

§ 13. Vedtaksførhet og flertallskravegen side

Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer er til stede.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for.
Ved valg eller tilsetting anses den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 14. Taushetspliktegen side

Styremedlemmer, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet, har taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret, gir på vegne av fondet til departementet.

§ 15. Forbud mot å motta gaver m.m.egen side

Styremedlemmer, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet, må ikke for seg selv eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn fondet som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for fondet.
Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedadstigende linje, eller av selskap hvor noen som nevnt i første ledd har en framtredende interesse.
Den som har mottatt ytelser i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale fondet et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt.

§ 16. Daglig lederegen side

Fondet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Styret fastsetter daglig leders godtgjørelse.

§ 17. Daglig leders myndighetegen side

Daglig leder står for den daglige ledelse av fondets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter fondets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for fondet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen.
Daglig leder skal sørge for at fondets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

§ 18. Fondets representasjon utadegen side

Styret representerer fondet utad. Styret kan bestemme at styremedlem eller daglig leder alene eller flere i fellesskap kan forplikte fondet. Vedtekter etter § 8 kan begrense styrets myndighet etter annet punktum og også selv gi bestemmelser om adgangen til å forplikte fondet.
Daglig leder representerer fondet utad i saker som omfattes av daglig leders myndighet etter § 17.

§ 19. Overskridelse av representasjonsrettenegen side

Har noen som etter § 18 representerer fondet utad, ved handlinger på vegne av fondet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for fondet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Kapittel 3. Generalforsamling

§ 20. Generalforsamlingens myndighet og rett og plikt til å være til stede på generalforsamlingenegen side

Gjennom generalforsamlingen utøver departementet den øverste myndighet i fondet.
Rett til å være til stede i generalforsamlingen og til å uttale seg har, i tillegg til departementet, fondets styre, daglig leder og revisor. Daglig leder og styrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal utpekes en stedfortreder. Fondets revisor har plikt til å være til stede for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans nærvær kan anses nødvendig.

§ 21. Ordinær generalforsamlingegen side

Ordinær generalforsamling avholdes innen 6 måneder etter utgangen av hvert regnskapsår.
På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:
  1. Godkjennelse av fondets årsregnskap og årsberetning, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd.
  2. Godkjennelse av konsernregnskap.
  3. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen.
Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal vedlegges innkallingen til ordinær generalforsamling.

§ 22. Ekstraordinær generalforsamlingegen side

Ekstraordinær generalforsamling avholdes når departementet, styret eller revisor finner det nødvendig.

§ 23. Innkalling til generalforsamlingegen side

Departementet står for innkallingen til både ordinær og ekstraordinær generalforsamling og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal være sendt senest én uke før møtet skal avholdes, med mindre kortere varsel i særlige tilfelle er helt nødvendig.
Til møtet innkalles de som etter § 20 annet ledd har rett til å være til stede på generalforsamlingen. I tillegg innkalles Riksrevisjonen.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Saker som ikke er meddelt dem som har krav på innkalling etter annet ledd, kan bare avgjøres av generalforsamlingen når de møtende medlemmer av styret enstemmig samtykker i det. Er daglig leder eller et medlem av styret uenig i den beslutningen som treffes av departementet i generalforsamlingen, skal vedkommende kreve sin dissens tilført protokollen.

§ 24. Møteledelse og protokollasjonegen side

Generalforsamlingen ledes av styrets leder eller av den styret har utpekt.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person valgt av generalforsamlingen blant dem som er til stede.

Kapittel 4. Regnskap, revisjon og kontroll

§ 25. Regnskap og revisjonegen side

Fondet skal ha statsautorisert revisor som velges av generalforsamlingen. Revisors godtgjørelse skal godkjennes av generalforsamlingen.

§ 26. Årsrapportegen side

Fondet skal hvert år utarbeide en årsrapport om sin virksomhet, som inneholder årsregnskap og årsberetning for morselskap og konsern.

§ 27. Riksrevisjonens kontrollegen side

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i fondet etter riksrevisjonsloven.

Kapittel 5. Sluttbestemmelser

§ 28. Oppløsning og avvikling av fondetegen side

Oppløsning av fondet vedtas ved lov. Kongen oppnevner avviklingsstyre og gir nærmere regler om avviklingen av fondet.

§ 29. Tilbakeføring av fondets midler til statenegen side

Ved avviklingen av fondet skal dets gjenværende midler tilbakeføres til statskassen.
Stortinget kan bestemme at deler av fondets midler skal tilbakeføres til statskassen.

§ 30. Endringer i andre loveregen side

§ 31. Ikrafttredelseegen side

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 § 23 (endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav e) skal gjelde fra og med inntektsåret 1997.
Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.