Lovspeil

Lov om landslott [landslottloven]

landslottloven

Denne siden viser Lov om landslott [landslottloven] i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft
1930-06-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
9. september 2021
Rettsområde
Fiskeri- og fangstrett og havbruk, Fangst
Vis på Lovdata ↗

§ 1egen side

Når land benyttes under saltvannsfiske med kastenot (herunder medregnet snurpenot og ethvert redskap når det brukes som landnot), svares landslott av fiskefangsten.
Landslott skal også svares av fangst som gjøres ved bruk av kunstig lys, når fartøy, hvor slikt lys benyttes har fortøyning i land.
Undtatt fra landslott er dog fangst av lodde.
Er verdien av et kast, beregnet på den i § 2 nevnte måte, under 100 kroner, kan landslott ikke kreves av kastet. Flere kast dratt sammen til ett, regnes i denne forbindelse for ett kast.
Endret ved lover 19 mai 1933 nr. 4, 13 des 1946 nr. 8.

§ 2egen side

Landslotten er 3 procent av fangsten og erlegges av det bruttobeløp som fangsten blir utbragt til, alene med fradrag av omkostninger foranlediget ved avsetningen. Blir fangsten ikke solgt, beregnes landslotten av den optatte mengde efter prisen på fangststedet umiddelbart efter at fangsten er gjort.
For fangst som gjøres ved bruk av kunstig lys etter § 1 annet ledd og når hele fangsten opptas av sjøen umiddelbart etter og i forbindelse med kastningen (stengningen) svares 1 1/2 – en og en halv – prosent landslott, ellers svares 3 – tre – prosent.
Landslotten erlegges i penger, medmindre den berettigede samtykker i å motta fisk.
Endret ved lov 13 des 1946 nr. 8.

§ 3egen side

Berettiget til landslott er det land som er benyttet under utsetning, fortøining eller landdragning av noten eller under optagning av fangsten, eller som har dannet stengsel for denne.
Dersom fangst etter § 1 bortslepes og settes i steng (lås) ved land tilhørende annen eier (gårdsnummer) enn hvor fangsten er gjort, kan der i alt ikke kreves mer enn 3 – tre – prosent landslott, som blir å dele etter § 4.
For benyttelse av sjøgrunn som er overflytt ved laveste vannstand i det døgn fangsten blev gjort, erlegges ikke landslott.

§ 4egen side

Hvis det land som efter § 3 er berettiget til landslott, tilhører et enkelt gårdsnummer alene, fordeles landslotten i forhold til den sist gjeldende matrikkelskyld mellem alle bruk av gårdsnummeret, selv om de ikke alle er benyttet under fangstarbeidet.
Tilhører det berettigede land flere gårdsnummer, blir landslotten først å dele likt mellem de enkelte gårdsnummer; den landslott som efter dette tilfaller et gårdsnummer, fordeles derefter på samme måte som i foregående tilfelle nevnt.
På steder hvor den almindelige matrikkel ikke gjelder, deles landslotten likt mellem de eiendommer som er benyttet på den i § 3 nevnte måte.

§ 5egen side

Bruker har alene rett til den på eiendommen fallende landslott såfremt det påligger ham å utrede den eiendomsskatt, som svares av eiendommen.
For benyttelse av statens grunn erlegges ikke landslott, medmindre bruken er overlatt til en annen og denne svarer eiendomsskatt av bruket eller landslott uttrykkelig er tillagt som en rettighet.

§ 6egen side

Landslotten forfaller til betaling når fangsten er solgt og levert. Blir fangsten ikke solgt i fersk tilstand, forfaller landslotten til betaling straks fangsten er optatt av noten.
Kvittering for den del av landslotten som ifølge § 4, første og annet ledd, tilfaller et gårdsnummer, kan meddeles av hvilken som helst berettiget under gårdsnummeret.
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet, eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres hos lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver i det distrikt hvor fangsten er gjort.

§ 7egen side

Blir under sådant notfiske som omhandles i denne lov skade eller ulempe tilføiet en landslottberettiget, kan særskilt erstatning utenfor landslotten ikke kreves, medmindre der er voldt større skade eller ulempe enn fangstarbeidet i almindelighet fører med sig.

§ 8egen side

Tvist om betaling av landslott, eller om erstatning for skade voldt under sådant notfiske som i denne lov omhandlet, kan kreves avgjort ved skjønn efter loven av 1 juni 1917, første kapitel.
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver på det sted der fangsten eller skaden er gjort.
Skjønnet treffer bestemmelse om saksomkostninger, under særlig hensyn til hvem avgjørelsen er gått imot.
Beløp som skjønnet har pålagt en part å betale, kan drives inn efter reglene om fullbyrdelse av kjennelser.

§ 9egen side

Søksmål om betaling eller fordeling av landslott reises i den rettskrets hvor den berettigede eiendom ligger.
Sak efter denne eller foregående paragraf kan anlegges mot notformannen og (eller) brukets eier på den landslott- eller erstatningspliktiges vegne.

§ 10egen side

Forskriftene i §§ 1-5 kommer ikke til anvendelse hvis annen bestemmelse er truffet i skylddelingsforretning eller adkomstdokument eller på annen måte.

§ 11egen side

Denne lov gjelder ikke på Svalbard.

§ 12egen side

Denne lov trer i kraft 1 juni 1930.