Grunnregler for skoler til utdanning av vernepleiere (grunnregler i vernepleie)
grunnregler i vernepleie
Denne siden viser Grunnregler for skoler til utdanning av vernepleiere (grunnregler i vernepleie) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 1980-06-17
- Nummer
- 8756
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kunnskapsdepartementet
- I kraft
- 1980-06-17
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 17. mars 2022
§ 1. Mål.egen side
§ 2. Styre.egen side
§ 3. Lærere.egen side
§ 4. Lokaler.egen side
§ 5. Undervisningsmateriell.egen side
§ 6. Meldinger til departementet.egen side
§ 7. Undervisningsprogrammets lengde og fordeling.egen side
Skoletiden er 3 år á 40 uker, tilsammen 120 undervisningsuker. Skoletiden fordeles på 6 semestre. Høstsemesteret strekker seg fra medio august til ca. 20. desember (18 uker), vårsemesteret fra ca. 8. januar til medio juni (22 uker). Undervisningen tilrettelegges med integrert teoretisk og praktisk undervisning. Teoriundervisningen gis i teoriblokker og som sideløpende undervisning i praksisperiodene. I samtlige semestre kan den praktisk-teoretiske perioden integreres med siste del av den teoretiske, slik at tiden delvis nyttes til praktiske studier og delvis forlenger den teoretiske blokken. Det samlede timetall i skoleplanen er 3.680 timer. Den teoretiske undervisning har et timetall på 1.680 timer. Praksis i aften- og natt-tjeneste bør inngå i noen av praksisperiodene, men ikke overskride 10 % av den praktiske undervisningstid i semesteret. Fravær. Studenter som har vært fraværende mer enn 20 % av undervisningstiden i faget, kan ikke avlegge eksamen uten skolestyrets samtykke. Styrets avgjørelse kan påklages etter vanlige regler.
§ 8. Opptaksvilkår.egen side
§ 9. Studiesosiale vilkår.egen side
§ 10. Rammeplan for utdanningen.egen side
| Praksisundervisning | 2.000 timer |
| Teoretisk undervisning | 1.680 timer |
| --------------- | |
| Sum | 3.680 timer |
Vernepleie: ca. 40 % Vernepleie er et yrkesrettet metodefag som primært skal sette studentene i stand til å ivareta en helhetlig og kontinuerlig omsorgs- og opplæringsfunksjon i forhold til psykisk utviklingshemmede. Dette innebærer bl.a. at studentene blir dyktiggjorte til å imøtekomme klientens behov for opplæring/aktivisering, generell sykepleie, tilrettelegging av miljøet og koordinering av tiltak. De andre fagområdene (støttefagene) forutsettes integrert i vernepleierfaget. Praksisundervisningen er en videreføring og utdyping av vernepleiefaget. Medisinske fag: ca. 20 % Støttefag som bl.a. skal gi studentene grunnlag for å forstå årsaksforhold ved funksjonsvansker og forutsetninger for å kunne delta i forebyggende helsearbeid, medisinsk/medikamentell behandling og rehabilitering. Pedagogikk og psykologi: ca. 20 % Støttefag som bl.a. skal gi studentene grunnlag for å forstå menneskets utvikling under ulike livsbetingelser, og forståelse for egne og andres atferd. Fagområdet skal videre gi forståelse for oppdragelsesprinsipper i vårt samfunn, og gi grunnlag for å kunne vurdere opplæringsbehov og midler for gjennomføring av tiltakene. Samfunnsfag og lovgivning: ca. 15 % Støttefag som skal gi studentene forståelse for de systemer og den samfunnsmessige sammenheng de skal arbeide i. Dette innebærer bl.a. forståelse for og orientering om sosiologiske begreper og metode, helsepolitikk/helseplanlegging, forvaltning, administrasjon og helse/sosiallovgivning. Til disposisjon: ca. 5 %
Obligatoriske praksisområder. Helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU) Omsorgen for psykisk utviklingshemmede
Hovedtyngden av praksis forutsettes gitt innen HVPU. Valgfritt praksisområde. Det valgfrie området kan utgjøre ca. 1/6 av praksistiden. Ett av de ovennevnte praksisområder må gi praksis innen medisinsk (somatisk) behandling og pleie og utgjøre minst 1/6 av praksistiden.