Lovspeil

Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13

Denne siden viser Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-07-04
Nummer
1446
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområde og formålegen side

(1) Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstilling, jf. krav fastsatt med hjemmel i opplæringslova § 17-3.
(2) Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8–13 som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis. Utdanningen skal imøtekomme samfunnets og skolens behov og skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.
(3) Lektorutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal være rettet mot undervisning på trinn 8–13.
(4) Lektorutdanning for trinn 8–13 skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

§ 2. Læringsutbytteegen side

(1) Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2).
(2) Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning for trinn 8–13 ha følgende samlede læringsutbytte:
  • Kunnskap
    Kandidaten
    • har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde
    • har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
    • har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse av skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
    • har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen
    • har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
    • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
  • Ferdigheter
    Kandidaten
    • kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene
    • kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder
    • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
    • kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
    • kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
    • kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag
    • kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling.
    • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.
  • Generell kompetanse
    Kandidaten
    • kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen
    • kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå
    • kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger
    • kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
    • kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket.

§ 3. Struktur og innholdegen side

(1) Fullført lektorutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn 8–13. Utdanningen har et omfang på 300 studiepoeng og består av:
  • Fag I, minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8–13
  • Fag II. minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8–13
  • Profesjonsfag, minst 60 studiepoeng fordelt med
    • pedagogikk, minst 30 studiepoeng
    • fagdidaktikk, minst 30 studiepoeng
    Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene.
(2) Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagene som inngår i utdanningen, skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Utdanningen skal være nivådifferensiert: 60 prosent av utdanningen skal defineres som studier på lavere grads nivå, mens 40 prosent av utdanningen skal kunne defineres som studier på høyere grads nivå. Fag I og profesjonsfaget skal bestå av både lavere og høyere grads studier. Studentene skal møte tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger, ha jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet og få mulighet til å delta i skolerelevante FoU-prosjekter. Innenfor disse rammene avgjør institusjonene oppbygging av programmet.
(3) Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om ungdoms utvikling, læring og om ungdomskultur.
(4) I løpet av de tre første studieårene skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave knyttet til studentens fag. En profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoengs omfang skal inngå i fag I.
(5) Praksisstudiet skal bestå av minst 100 dager veiledet, variert og vurdert praksis og være en integrert del av utdanningen. Praksisstudiet skal fordeles over minst tre av fem studieår. Hoveddelen av praksisstudiet skal fordeles mellom grunn- og videregående skole. Praksisstudiet skal være tilpasset studentenes fagvalg og bidra til at studentene utvikler evnen til å utforske, reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksisstudiet. Studenter som er tilsatt i skolen bør ha minimum 50 prosent av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass.

§ 4. Nasjonale retningslinjer og studieplanegen side

(1) Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8–13. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide studieplaner som beskriver hvordan institusjonen legger til rette for en integrert utdanning på masternivå med helhet og sammenheng.
(2) Studieplanen skal inneholde bestemmelser om faglig innhold, inkludert samiske emner og tverrfaglighet, praksis, organisering, arbeidsformer, vurderingsordninger og internasjonalisering. Studieplanen skal vedtas av institusjonens styre.

§ 5. Godkjenningsbestemmelseregen side

(1) Utdanning som ikke er avlagt som en del av lektorutdanning for trinn 8–13, kan gi grunnlag for faglig godkjenning etter universitets- og høyskoleloven § 9-1, § 9-2 eller § 9-3. Utdanning som kan gi grunnlag for godkjenning, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i lektorutdanningen og bør omfatte fagdidaktikk og praksis.
(2) Godkjenning skal føres på vitnemålet.

§ 6. Ikrafttredelse og oppheving av forskriftegen side

(1) Forskriften trer i kraft 1. august 2025.