Lovspeil

Forskrift om kart over underjords- og dagbruddsanlegg

Denne siden viser Forskrift om kart over underjords- og dagbruddsanlegg i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2010-12-20
Nummer
1784
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft
2011-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for alle uttak av statens mineraler og for underjordsanlegg på grunneiers mineraler. Direktoratet for mineralforvaltning kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne forskriften skal gjelde helt eller delvis for dagbruddsanlegg og grustak på grunneiers mineraler.

§ 2. Generelle krav til gruvemåling og gruvekartegen side

Kartene skal ut fra et tilstrekkelig antall snitt og projeksjoner gi et geometrisk og geologisk nøyaktig bilde av samtlige gruverom.
Nærliggende underjordsanlegg eller andre forhold som kan ha betydning for sikker drift i det aktuelle underjordsanlegget skal omfattes av gruvekartene.
Kartmaterialet skal holdes à jour.
Kartmaterialet skal vise alle utførte bergarbeider og i nødvendig grad vise geologiske, tektoniske og bergmekaniske forhold. Driverens eksemplar skal benyttes som underlag for planlegging, oppfølging og dokumentasjon.
Gruvekart skal oppbevares på betryggende måte og være tilgjengelige ved anlegget.
Ved godkjenning av driftsplaner skal ajourførte kart sendes inn til Direktoratet for mineralforvaltning, med kopi til kommunen(e) uttaket ligger i.

§ 3. Driftsplankartegen side

Kartmaterialet skal være utformet på en slik måte at tilsynsmyndigheter kan bruke det i forbindelse med tilsyn ved virksomheten, samt av grunneiere og kommune for kontroll av sine interesser.

§ 4. Sikkerhetskopiegen side

Den som driver uttak av statens mineraler skal sende inn nye innmålinger til Direktoratet for mineralforvaltning slik at det skal være mulig å konstruere nye gruvekart dersom originalene skulle komme bort eller blir ødelagt. Sikkerhetskopier skal sendes inn til Direktoratet for mineralforvaltning i år som ender på 0 og 5, eller når direktoratet krever det.

§ 5. Sluttkartegen side

Tiltakshaver skal ved nedleggelse av driften av uttak sende inn sluttkart til Direktoratet for mineralforvaltning, med kopi til kommunen(e) uttaket ligger i. Sluttkart er arkivbestandige eksemplarer av de delene av gruvekartene som er nødvendig for å vise et komplett bilde av gruven.
Sluttkart skal dokumentere forhold som er viktige ved en eventuell gjenoppstart av driften, og for planlegging av annen virksomhet i eller omkring underjordsanlegget.
Med sluttkartene skal det også følge med en fyldig beskrivelse som utfyller sluttkartenes opplysninger.

§ 6. Borhullskart ved undersøkelser på statens mineraleregen side

Borhullskart skal opprettes i forbindelse med gjennomførte undersøkelser av mulige forekomster av statens mineraler som har vært foretatt innenfor undersøkelsesområder hvor det ikke er påbegynt gruvedrift. Borhullskart skal sendes inn til Direktoratet for mineralforvaltning når undersøkelser avsluttes.

§ 7. Ansvarlig for utarbeidelse av karteneegen side

§ 8. Koordinatsystem og måleenheteregen side

Koordinatsystemet skal være rettvinklet med horisontale x- og y-akser samt vertikal z-akse og skal i utgangspunktet tilknyttes landets offisielle koordinataksesystem i UTM 711 EUREF 89 (WGS 84).
Det kan også opprettes lokale gruvenett. En hovedakse skal da legges parallelt malmens hovedstrøkretning. For lokale gruvenett bør origo legges slik at alle koordinater innenfor gruveområdet blir positive. Høyder tilpasses landsnettet.
Lengdemål angis i meter (m), flatemål i kvadratmeter (m2 ) og volummål i kubikkmeter (m3 ). Vinkelmål innenfor en og samme gruve skal være enhetlig. For geodetiske målinger anvendes det centesimale system (en rett vinkel er 100 grader). For borhull og geologiske betegnelser kan det seksagesimale system benyttes (en rett vinkel er 90 grader).
Direktoratet for mineralforvaltning kan gi dispensasjon fra kravet om koordinatsystem for igangværende underjordsanlegg der dette vil medføre uforholdsmessig mye ekstraarbeid.
Nord-pil skal angis på alle horisontalkart.

§ 9. Geodetisk oppmålingegen side

Alle målearbeider (polygondrag og detaljmåling) som utføres for å opprette gruvekart skal utføres med tilstrekkelig nøyaktighet. Oppmålingsarbeidet både over og under jord skal baseres på fastmerker.
For oppmåling i underjordsanlegg skal målenøyaktigheten ligge innenfor det som oppnås ved moderne landmålingsinstrumenter med mm-nøyaktighet.
Ved innmåling av dagbrudd eller massetak skal det benyttes utstyr som gir målenøyaktighet innenfor 10 cm eller bedre, for eksempel GPS-basert innmåling.

§ 10. Kartformategen side

Gruvekart skal tegnes ut på arkivbestandig papir. Gruvekart kan også opprettes og lagres i digital form.
Kart skal være i A-format serien (A0, A1, A2 og A3). Minste format skal være A3.
Overlapp mellom kartbladene skal være entydig.
Kart fra et og samme underjordsanlegg bør ha samme format.
Nytt kartverk skal legges opp etter standardformatene.
For eldre underjordsanlegg der det byr på uforholdsmessig mye ekstraarbeid å måtte legge om kartverket til annet system, kan Direktoratet for mineralforvaltning gi dispensasjon fra kravet om standardformat.

§ 11. Målestokkegen side

Kartene skal tegnes i følgende målestokker:
Topografisk dagkart: M 1:2.000 eller M 1:5.000
Detaljert dagkart: M 1:500 eller M 1:1.000
Gruve- og dagbruddskart: M 1:500 eller M 1:1.000. Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at større virksomheter kan tegne kart i M 1:2.000.
De forskjellige typer kart innenfor en og samme forekomst, som for eksempel geologiske kart, sprekkekart og geokjemiske kart, skal ha samme målestokk.
Snitt gjennom hele forekomsten eller deler av den skal ha samme målestokk som kartene de hører sammen med. Kravet gjelder ikke detaljkartverk for intern bruk.

§ 12. Snittegen side

Snitt legges slik i forhold til forekomstens lengdeakse, eventuelt malmaksen, at de gir et best mulig bilde av forekomsten og brytningen. Vertikale snitt bør fortrinnsvis følge koordinatsystemets retninger.

§ 13. Kartbladsbetegnelseegen side

Hvert kartblad skal påføres nøyaktige referanseopplysninger.
Horisontalbladet gis nummer etter nedre høyre hjørnes koordinater samt nivåangivelse (etasjebetegnelse). Kartet skal likeledes forsynes med dato for når det sist er ajourført.

§ 14. Kartverkets utførelseegen side

  1. Dagkart
    Topografisk dagkart over området skal foruten de vanlige angivelser, vise alle forhold av bergverksmessig interesse, så som gamle gruveåpninger, gråbergstipper, avgangsdeponi med tilhørende infrastruktur og eiendomsgrenser. Kartene skal videre vise eksisterende bergrettigheter, konsesjonsområder og reguleringsgrenser.
    Dekningsområdet for det detaljerte dagkartet skal markeres på oversiktskart.
    Detaljerte dagkart skal dekke forekomsten og dennes nærmeste omgivelser. Foruten de angivelser som er nevnt for det topografiske dagkart, skal kartet vise de lokale forhold slik som veier, bygninger, telefon- og kraftlinjer mv.
  2. Driftskart
    Horisontalkart skal vise dagbrudd, sjakter, orter, brytningsrom, malmgrenser og de viktigste bergartsgrensene.
    Borhull og diamantborhull med angivelse av referanse (hullnummer) inntegnes. For øvrig inntegnes alt som har interesse for forståelsen av driften i gruva, slik som forkastninger og svakhetssoner med sikringstiltak.
    Detaljer og konturer som er av betydning for helhetsinntrykket av området, men som ligger over eller under referanseplanet, inntegnes med de riktige karttegn og strektyper og påføres hvilket nivå (hvilken etasje) de refererer seg til.
    Hvorvidt det skal tegnes ett kartblad over hver etasje eller om flere etasjer skal inntegnes på samme blad, bestemmes av krav til oversiktlighet og av brytningsmetode. Fortrinnsvis tegnes det kartblad over hver etasje.
    Vertikalsnitt skal supplere horisontalkartene og skal ha samme innhold som disse.
    Tverrprofiler legges i innbyrdes avstand, delelig med 5, betinget av regulariteten i forekomsten og slik at de gir et godt bilde av variasjonen i mektighet og fall.
    I den utstrekning oversiktligheten krever det, kan visse typer informasjoner innlegges på egne kartblad.

§ 15. Karttegnegen side

Kartene skal utføres i overensstemmelse med NS-749 og NS-4200.
I kartverket skal inngå en spesifisert tegnforklaring som også skal omfatte eventuell fargesetting.
Ved komplettering av eldre kart med eldre tegn skal disse fortsatt benyttes, og deres betydning skal klart fremgå av tegnforklaringen.

§ 16. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011.