Lovspeil

Forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften)

a-kriminformasjonsforskriften

Denne siden viser Forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2022-06-17
Nummer
1045
Kilde
Lovdata
Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft
2022-06-20
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
17. januar 2025
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Formålegen side

Formålet med forskriften er å sikre nødvendig adgang til deling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger for å oppnå et effektivt samarbeid om forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Forskriften skal også bidra til ivaretakelse av personvern.

§ 2. Forholdet til personopplysningslovenegen side

Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av personopplysninger i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet med utfyllende regler fastsatt i denne forskriften.

§ 3. Deling av taushetsbelagte opplysningeregen side

Når det er nødvendig for å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet, og som gjelder å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger, kan følgende organer dele opplysninger med hverandre uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13:
  1. Arbeids- og velferdsetaten
  2. Arbeidstilsynet
  3. Det lokale el-tilsyn
  4. Fiskeridirektoratet
  5. Fylkeskommuner eller kommuner som inngår i et etablert a-krimsamarbeid
  6. Kystvakten
  7. Mattilsynet
  8. Sjøfartsdirektoratet
  9. Statens vegvesen
  10. Utlendingsdirektoratet
  11. Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og øvrige innkrevingsmyndigheter under Skatteetaten når de er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven
  12. Politiet når de utfører forvaltningsoppgaver eller sivile gjøremål.

Organene nevnt i første punktum kan på samme vilkår dele slike opplysninger med Skatteetaten, Tolletaten, politiet og medarbeidere i Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter.

I forbindelse med konkrete saker om forebygging, avdekking, avverging eller sanksjonering av lovbrudd som nevnt i første ledd kan organene nevnt i første ledd første punktum, så langt det er nødvendig, også dele taushetsbelagte opplysninger med enheter og personer i andre fylkeskommuner eller kommuner som er berørt av sakene. De aktuelle fylkeskommunene og kommunene kan på tilsvarende vilkår dele slike opplysninger med de nevnte organene og med hverandre.
Ved vurderingen av hva som er nødvendig etter første ledd, skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering, der det blant annet skal legges vekt på formålet med delingen, det aktuelle lovbruddets karakter og alvorlighet, konsekvensene for den enkelte arbeidstaker, arbeidslivet eller velferdssystemet og opplysningenes sensitivitet.
Opplysningene skal deles skriftlig eller gjennom registrering i det felles IKT-systemet, med mindre tidsmessige eller praktiske grunner gjør det nødvendig å dele muntlig. Dersom opplysningene deles utenfor det felles IKT-systemet, skal det nedtegnes hvilke opplysninger som deles, og hvem som mottar opplysningene. Deles opplysninger som ikke er verifiserte, skal dette opplyses til mottakeren og nedtegnes.

§ 4. Bruk og tilgang til et felles IKT-systemegen side

Organene nevnt i § 3 første ledd kan behandle personopplysninger og opplysninger som omfattes av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, i et felles IKT-system når det er nødvendig for å løse oppgaver som nevnt i § 3 første ledd.
Ansatte i Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Tolletaten og politiet skal gis tilgang til det felles IKT-systemet dersom de er lokalisert i a-krimsentrene og har tjenstlig behov for slik tilgang. Ansatte i offentlige organer nevnt i § 3 første ledd som deltar i et etablert a-krimsamarbeid, kan også gis tilgang til systemet dersom de har tjenstlig behov for det, og det er nødvendig for å løse oppgaver som nevnt i § 3 første ledd.

§ 5. Sammenstillingegen side

Organene nevnt i § 3 første ledd kan sammenstille personopplysninger som er delt for å løse oppgaver som nevnt i § 3 første ledd, når dette er nødvendig for å
  1. avdekke relevant informasjon om lovbrudd som nevnt i § 3 første ledd
  2. utarbeide analyser og rapporter om aktører, miljøer, utviklingstrekk og aktiviteter knyttet til lovbrudd som nevnt i § 3 første ledd, eller
  3. utarbeide evalueringer og beslutningsgrunnlag for styring, prioriteringer, valg av kontrollobjekter og bruk av virkemidler.
Sammenstillingen kan skje gjennom bruk av et felles IKT-system og ved bruk av helautomatiserte analyseverktøy.

§ 6. Opplysninger som kan behandlesegen side

Når det er nødvendig for å løse oppgaver som nevnt i § 3 første ledd, kan blant annet opplysninger om følgende forhold behandles:
  1. navn og eventuelle alias
  2. adresse, kjønn, sivil status, fødested og fødselsnummer
  3. statsborgerskap, oppholdsgrunnlag og -status
  4. utlendingsidentifikasjon, identifikasjonsnummer og -kort, misbrukt eller fiktiv identitet
  5. andre folkeregistrerte opplysninger
  6. signalement og bilde
  7. elektronisk kontaktinformasjon og elektroniske profiler på Internett
  8. utdanning, kvalifikasjoner, lisenser, godkjenninger, sertifikater mv.
  9. ansettelsesforhold, yrker og verv
  10. oppdrag, kontrakter og avtaleforhold
  11. tilknytning til virksomheter eller personer som bistår den registrerte eller utsetter vedkommende for arbeidslivskriminalitet og kontaktpersoner
  12. at noen har blitt eller kan bli utsatt for arbeidslivskriminalitet
  13. personer som gir opplysninger om arbeidslivskriminalitet
  14. bevegelsesmønstre og grensepasseringer, inn- og utreise og opphold til inn- og utland, herunder om registrering, identitet, internatopphold, utvisning og grensekontroll
  15. formuesgoder, herunder fast eiendom og tilknyttede eierforhold, rettigheter og løsøre
  16. motorvogn eller annet transportmiddel, identifikasjonsnummer, historikk, bruk og eierforhold
  17. virksomhetsidentifikasjon, herunder navn og organisasjonsnummer
  18. eierskap, formelle og uformelle roller, tilknytninger til andre fysiske eller juridiske personer eller formuesmasse, herunder utenlandsk trust eller tilsvarende juridisk arrangement, overdragelse og omstrukturering
  19. transaksjoner og betalingsopplysninger, bankkonti, finansielle instrumenter, elektroniske valuta og -penger, andre typer finanskonti og kontodisponent
  20. budsjett- og regnskap, inntekt og formue, skattefastsetting og -beregning, rapporteringspliktig eller innrapportert skatt, gebyr eller avgift og innkreving
  21. stønader, ytelser, trygder, pensjon, arbeidsmarkedstiltak, ytelser etter forsikringsavtaleloven og andre subsidie- tilskudds- og støtteordninger, lønns- og trekkoppgaver, refusjoner, og opplysninger om forhold som ligger til grunn for disse
  22. konkurs- og bobehandling
  23. tidligere kontroller og ilagte administrative sanksjoner.

§ 7. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelseregen side

Når det er nødvendig for å løse oppgaver som nevnt i § 3 første ledd, kan behandlingen av opplysninger etter denne forskriften også omfatte følgende opplysninger:
  1. fagforeningsmedlemskap
  2. helseforhold

§ 8. Behandlingsansvaregen side

Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Tolletaten og Politidirektoratet skal sørge for at det etableres en ordning for ivaretakelse av behandlingsansvaret. Det skal utpekes et kontaktpunkt for de registrerte.
Skattedirektoratet har ansvaret for ivaretakelsen av fellestjenester knyttet til det felles IKT-systemet. Med fellestjenester menes administrative aktiviteter innen drift, forvaltning, vedlikehold, sikring og utvikling av IKT-systemet, herunder lagring av opplysninger, forvaltning av elektronisk tilgang, sikring av opplysninger og oppdateringer.
Skattedirektoratet er behandlingsansvarlig for behandlingen av personopplysninger i det felles IKT-systemet ved utførelse av fellestjenester etter annet ledd.

§ 9. Arkivering og slettingegen side

Opplysningene i det felles IKT-systemet skal arkiveres og avleveres til Arkivverket etter arkivlova med forskrifter. Opplysningene skal gjøres utilgjengelig og oppbevares atskilt innen tidsfristene i annet ledd fram til avleveringen til Arkivverket.
Opplysninger som ikke skal arkiveres etter første ledd, skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for å løse oppgaver som nevnt i § 3 og senest innen tre år. Dersom slike opplysninger fortsatt er nødvendige for formålet med registreringen, kan de behandlingsansvarlige beslutte fortsatt registrering for inntil 3 år av gangen.

§ 10. Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifteregen side

Forskriften trer i kraft 20. juni 2022.